Operasanger. Foreldre: Instrumentmaker Andreas Jensen Krogh (1849–1908; se NBL1, bd. 8), og Betzy Marie Hansen (1864–1957). Gift 1919 i København med Astrid Marie Philip (17.12.1898–17.2.1994), datter av fullmektig i Københavns magistrat Robert Philip (1876–1907) og Kathrine Jørgine Jensen (1875–1914).

Erling Krogh var en av Norges fremste sangere i mellomkrigstiden og opptrådte på operascener både hjemme og utenlands. Med en omfattende grammofonkarriere tok han også plass i de tusen hjem.

Krogh var utdannet som gullsmed ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania 1905–09 og arbeidet som gullsmed 1905–15. Sangtalentet ble oppdaget tidlig, og han studerte sang med Ellen Schytte-Jacobsen i Kristiania, med Peter Cornelius i København og Paris 1915–18, professor Hettisch i Paris 1920–21, Jean de Reszke i Nice 1921. 1934 studerte han i Italia, der han også gjestet flere byer, bl.a. Venezia, Firenze og Roma.

Erling Krogh debuterte som tenorsanger i Kristiania 1915 og var en av de bærende krefter ved Opéra Comique 1918–21. Han var leder av Norsk Operaselskap 1922–23 og Erling Kroghs Operaselskap 1923–24. Krogh virket også som sangpedagog 1921–23 og etter 1936. I 1920- og 1930-årene hadde han en omfattende turnévirksomhet i inn- og utland. Han var solist ved Nordiske Musikkfest i Helsingfors 1932, Oslo 1936 og København 1938. I 1950-årene holdt han en lang rekke kirkekonserter.

Blant hans viktigste roller kan nevnes Eleazar i Jødinnen (Halévy), Bajazzo (Leoncavallo), Samson i Samson og Dalila (Saint-Säens), Lohengrin (Wagner), Tannhäuser (Wagner), Othello (Verdi), Don José i Carmen (Bizet). Han gjestet bl.a. ved Staatsoper i Berlin, Det kgl. Teater i København og operaen i Stockholm, og han gjennomførte konsertturneer i Norge, Sverige, Danmark, Island, Tyskland, Frankrike, Spania og USA. I løpet av sin karriere medvirket han i over 30 operaer og operetter. Yndlingskomponisten var Wagner.

Musikkritikeren Reidar Mjøen karakteriserte i 1920-årene Erling Krogh som en av de betydeligste vokalkunstnere Norge hadde fostret inntil da: “Ved sin stemmes sjeldne kraft og skjønnhet, ved sitt store, dramatiske temperament og i konsertsalen også ved sitt stemningsmettede, lyriske foredrag har han vunnet en enestående popularitet hos vårt musikk-publikum.”

I grammofonhistorisk sammenheng har Krogh satt tydelige spor etter seg. 1916 gjorde han sin første innspilling, og i nærmere 40 år var han aktiv med grammofoninnspillinger. Blant hans mange innspillinger kan nevnes Sølvet, Sommersol til sidste stund, Mustalainen og Madeleine. Mange vil også forbinde ham med våre mest populære julesanger og arbeidersanger, som han sang inn på grammofon. I 1930-, 1940- og 1950-årene var han representert i de fleste familiers platesamlinger og viste en musikalsk allsidighet som få andre fra hans samtid. Krogh ble kalt folkesangeren, noe hans grammofonkarriere i høy grad bidrog til, sammen med de utallige gangene han sang i forbindelse med veldedige formål. Erling Krogh medvirket også i spillefilmen Madame besøker Oslo (1927) og sang dessuten til stumfilmfremvisninger i Oslo. Det kunne bli opptil 9 opptredener på en kveld.

Krogh var æresmedlem i Oslo Håndverker Sangforening fra 1957 og mottok Kongens fortjenstmedalje i gull 1960. 1963 ble han tildelt Statens faste stipendium til fortjente kunstnere.

  • Opera Comique. Festskrift 29. nov. 1918, 1918
  • R. Mjøen: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • I. E. Kindem: Den norske operas historie, 1941
  • A. Holen, S. Kleiberg, A. O. Vollsnes (red.): 1914–50. Inn i mediealderen, bd. 4 i NMH, 2000
  • HEH, flere utg

    Fotografiske portretter

  • Fotografi, u.å.; gjengitt i CML, bd. 4, 1979, s. 235