Politiembetsmann. Foreldre: Stasjonsmester Aksel William Jakobsen Østerberg (1876–1954) og jordmor Petra Sofie Kristoffersdatter Tessem (1877–1965). Gift 1932 med Jørgine Sofie Kleven (6.11.1906–28.12.1958), datter av kjøpmann Karl Kleven (1865–1923) og Serine Olsen (1874–1957). Far til Dag Østerberg (1938–).

Erling Østerberg arbeidet i politiet i Trondheim i mer enn 40 år, de siste 26 som politimester. Under den annen verdenskrig stod han i første rekke i motstanden mot Nasjonal Samlings forsøk på å nazifisere politikorpset i byen.

Østerberg stammet fra et bondemiljø i Nord-Trøndelag og var gift inn i det gryende borgerskapet på Steinkjer. Etter examen artium 1921 studerte han jus ved universitetet i Kristiania/Oslo og ble cand.jur. 1925. Deretter var han dommerfullmektig på Steinkjer 1926–29 og sekretær i Justisdepartementet et halvt års tid. 1930 ble han politifullmektig i Trondheim og 1932 i Drøbak. 1933 vendte han tilbake til Trondheim, som politifullmektig ved Trondheim politikammer.

Østerberg var en markert politiembetsmann og ble snart en kjent mann i byen. Da den annen verdenskrig brøt ut september 1939, ble han også utnevnt til sivil luftvernsjef i byen. Da Norge ble okkupert av tyskerne 9. april 1940, var det seks embetsmenn og 110 tjenestemenn ved Trondheim politikammer. Disse ble utsatt for sterkt press for å få dem til å melde seg inn i Nasjonal Samling. NS fikk imidlertid problemer med å nazifisere korpset; bare én embetsmann og 10 tjenestemenn meldte seg inn. Østerberg var sentral i denne motstanden, og dette var hovedgrunnen til at han ble avsatt og arrestert i forbindelse med unntakstilstanden 1942. Han ble senere løslatt og forvist til morens hjembygd, Beitstad, hvor han arbeidet som gårdsarbeider til krigens slutt. Ved frigjøringen 1945 vendte Østerberg tilbake til Trondheim, hvor han samme år ble utnevnt til politimester. Han innehadde dette embetet til han ble pensjonert 1971.

Østerberg hadde mange tillitsverv, bl.a. som formann i styret for Politiskolen 1957–61, medlem av Sivilforsvarets lovkommisjon og medlem av Politiutvalget av 1950. 1937–61 var han medlem av Trondheim helseråd og 1945–62 formann i kontrollkommisjonen for Rotvold sykehus. Hans sosiale engasjement kom også til uttrykk ved at han var forretningsfører for Vanføres vel i Trøndelag. Dessuten hadde han vervene som formann i forstanderskapet for Trondhjems Sparebank, formann i styret for Trondheim Losse- og Lastekontor og formann i lokalstyret for A/S Vinmonopolet. Opp gjennom årene skrev han en rekke avisartikler, hvor han tok opp ulike faglige emner. Han var også aktivt med i Politiembetsmennenes Landsforening (formann 1948–51) og skrev foreningens jubileumsbok.

Erling Østerberg var høyt vurdert og en meget respektert mann både nasjonalt og lokalt. I Trondheim ble han selve innbegrepet av en korrekt og samfunnsengasjert politimester. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1964 og var kommandør av den jugoslaviske Flaggorden.

Østerberg leste mye, særlig historie, og han var en ivrig filatelist. Han oppsummerte sitt livssyn på følgende måte: “Det ville bli lettere å leve, hvis alle tok seg selv litt mindre høytidelig.”

  • Politiembetsmennenes Landsforening 1908–1958. En beretning, 1958
  • HEH, flere utg. 1948–79
  • Stud. 1921, 1971