Erik J. Friis emigrerte som ung gutt til USA. Gjennom et langt og usedvanlig aktivt liv virket han som et bindeledd mellom sitt nye hjemland og de nordiske land.
Friis ble født i Kristiania og tok middelskoleeksamen der, men familien flyttet først til Holmestrand og 1929 til USA, der han fortsatte sin utdannelse på kveldstid, mens han arbeidet om dagen. Han ble Bachelor of Science fra St. John's University i Brooklyn, New York 1938 og Master of Arts fra Columbia University, New York 1946. Han ble amerikansk statsborger 1937.
1946 ble han knyttet til American-Scandinavian Foundation, en privat organisasjon som arbeider for å fremme kulturelle og vennskapelige forbindelser mellom de nordiske land og USA. Ved siden av sine administrative oppgaver gjorde han en betydelig innsats som redaktør, forfatter og oversetter og var forlagssjef (director of publications) og literary secretary 1951–78.
Friis var 1951–78 redaktør av kvartalsskriftet Scandinavian Review, som behandlet aktuelle emner innenfor politikk, litteratur og kunst i Skandinavia. Han var redaktør og utgiver av The Scandinavian-American Bulletin 1966–98, redaktør av Norwegian Trade Bulletin 1983–96 og redigerte bokserien The Library of Nordic Literature fra 1983. I årene 1965–94 var han medlem av publikasjonsavdelingen i The Norwegian-American Historical Association.
Friis arbeidet især med historie og litteraturhistorie, skjønnlitteratur og biografier. Flere norske og nordiske forfattere ble kjent og populære i USA gjennom stiftelsens virksomhet. Utgivelsene spente fra Snorres Edda, Holberg, Ibsen og Bjørnson til nyere forfattere. Selv oversatte han til sammen 25 bøker, både skjønnlitteratur og sakprosa, fra norsk, svensk og dansk, blant norske navn var Johan Borgen, Nordahl Grieg, Helge Ingstad og Alfred Hauge. Han skrev The American-Scandinavian Foundation 1910–1960. A Brief History (1961), og redigerte They came from Norway (1975) og The Scandinavian Presence in North America (1976).
På en rekke områder stod Friis sentralt i det norskamerikanske miljøet; han var bl.a. formann i Norway Ski Club of New York 1942–46, senere æresmedlem, og i Gjøa Sporting Club 1951–52. I en årrekke var han bl.a. aktiv fotballspiller, og han ble æresmedlem også her. 1961 ble han visepresident i Det norske Selskab, Brooklyn, var president 1978–82 og igjen visepresident til 1995. Han var nestformann i hovedstyret for The Norwegian Immigration Sesquicentennial Committee 1975 og ble 1976 president i Scandinavian-American Business Association.
I forbindelse med sin virksomhet reiste Friis hyppig, ikke bare i de nordiske land, som han fikk dyptgående kjennskap til, men også til så spredte ytterpunkter som Spitsbergen og Sydpolen. I mange år skrev han artikler til Norway Times (Nordisk Tidende), og 1983 ble han fast knyttet til avisen som bidragsyter og spaltist. I Scandinavian-American Bulletin presenterte han i en årrekke biografier fra næringsliv, kunst eller ulike fagområder under tittelen Scandinavian of the Month.
De nordiske land viste at de satte pris på hans virksomhet. Han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1967, og han var ridder av Dannebrogordenen, av Finlands Lejons orden, den islandske Falkeorden og den svenske Nordstjärneorden. Dessuten mottok han The Ellis Island Medal of Honor, The Arts and Letters Award of the Finlandia Foundation og U.S. Medal of Antarctica Service, og 1994 ble han tildelt American-Scandinavian Foundations Cultural Award for sin lange og vidtfavnende innsats.