Erik Himle har innehatt en rekke sentrale embeter i ulike departementer så vel som politiske stillinger. Han er blant de fremste i en gruppe som i etterkrigstiden vekslet mellom rollene som byråkrat og politiker.
Himle vokste opp i Fana utenfor Bergen. Han tok examen artium 1944, og 1948 ble han cand.oecon. etter å ha studert under Ragnar Frischs kateter ved Universitetet i Oslo. Rett etter studiene begynte Himle som sekretær i Handelsdepartementet. Departementet var et kraftsentrum for tidens fremste sosialøkonomer. Erik Brofoss var statsråd, Knut Getz Wold ekspedisjonssjef, mens Helge Seip var byråsjef og Himles nærmeste overordnede. Etter et år som trainee i International Bank for Reconstruction and Development i Washington, D.C. kom Himle tilbake til Handelsdepartementet, der han fortsatte som sekretær og senere konsulent.
1952 flyttet Himle til Forsvarsdepartementet, der han skulle komme til å inneha en rekke sentrale funksjoner. Han var byråsjef inntil han 1956 ble ekspedisjonssjef. I denne perioden var han blant annet sivil sekretær for forsvarsprogramutvalget av 1955. Himle gikk Nato Defence College 1957, og året etter tok han spranget inn i sin første politiske stilling, som statssekretær i Forsvarsdepartementet. Her var han blant annet formann i tjenestetidsutvalget av 1958, og han var involvert i håndteringen av den såkalte U-2-affæren, da et amerikansk spionfly på vei til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen. Da Nils Handal ble avløst av Gudmund Harlem som forsvarsminister 1961, gikk Himle tilbake til en embetsstilling i samme departement, nå som forsvarsråd.
Året etter ble Himle nok en gang hentet til en politisk posisjon, denne gang som statssekretær i Samferdselsdepartementet. Her var han blant annet formann for plankomiteen for Oslo Sentralstasjon og for flyplassutvalget av 1962. Høsten 1963, da Gerhardsen dannet sin fjerde regjering, ble Himle utnevnt til statsråd i Handelsdepartementet. Fire måneder senere ble han samferdselsminister. Etter Gerhardsen-regjeringens avgang 1965 gikk Himle over til stillingen som sekretær for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
1967 vakte det oppsikt da Høyre-statsråden Otto Grieg Tidemand utnevnte arbeiderpartimannen Himle til departementsråd i Forsvarsdepartementet. Tidemand ønsket å knytte til seg Himle på grunn av hans dyktighet og erfaring som embetsmann. Som departementsråd hadde Himle blant annet en sentral rolle i sluttføringen av omorganiseringen av Forsvarets øverste ledelse. Himle satt som departementsråd til han 1971 ble hentet av Trygve Bratteli som statssekretær ved Statsministerens kontor. 1972 vendte han tilbake til departementsrådsstillingen i Forsvarsdepartementet. Himle var hovedsekretær for Forsvarskommisjonen av 1974.
1978 ble Himle tilsatt som departementsråd i det nyetablerte Olje- og energidepartementet. Han var en av de sentrale i arbeidet med Volvo-avtalen. 1988 gikk Himle over til spesialoppdrag for samme departement, fortsatt med rang som departementsråd. Han ledet først en arbeidsgruppe som skulle legge forholdene til rette for anvendelse av norsk gass i Norden. Fra 1992 var det forhandlingene om medlemskapsavtalen med EU som var Himles arbeidsfelt. Han ledet dessuten heimevernsutvalget av 1992. Da Olje- og energidepartementet ble slått sammen med Næringsdepartementet 1993, fortsatte Himle som departementsråd med spesialoppdrag, fortsatt med EU og EØS som arbeidsfelt. Han ble pensjonert 1994.
Himles karriere utmerker seg i tidspenn og bredde: Han innehadde nøkkelstillinger i offentlig forvaltning gjennom mer enn fire tiår og var involvert på topplan i et bredt spekter av sentrale politiske saker, både som politiker og som toppembetsmann. Himles særlige styrke ligger i at han har kombinert politikerens evne til å fornemme det politisk mulige med embetsmannens grundighet og vilje til å trenge inn i komplekse saker.