Embetsmann og politiker. Foreldre: E-verkskontrollør Anders Himle (1895–1963) og Maria Lofthus (1895–1984). Gift 4.4.1952 med Else Winther (16.7.1920–8.12.2010), datter av forretningsfører Torgrim Winther (1889–1976) og Ragna Walnum (1888–1975).

Erik Himle har innehatt en rekke sentrale embeter i ulike departementer så vel som politiske stillinger. Han er blant de fremste i en gruppe som i etterkrigstiden vekslet mellom rollene som byråkrat og politiker.

Himle vokste opp i Fana utenfor Bergen. Han tok examen artium 1944, og 1948 ble han cand.oecon. etter å ha studert under Ragnar Frischs kateter ved Universitetet i Oslo. Rett etter studiene begynte Himle som sekretær i Handelsdepartementet. Departementet var et kraftsentrum for tidens fremste sosialøkonomer. Erik Brofoss var statsråd, Knut Getz Wold ekspedisjonssjef, mens Helge Seip var byråsjef og Himles nærmeste overordnede. Etter et år som trainee i International Bank for Reconstruction and Development i Washington, D.C. kom Himle tilbake til Handelsdepartementet, der han fortsatte som sekretær og senere konsulent.

1952 flyttet Himle til Forsvarsdepartementet, der han skulle komme til å inneha en rekke sentrale funksjoner. Han var byråsjef inntil han 1956 ble ekspedisjonssjef. I denne perioden var han blant annet sivil sekretær for forsvarsprogramutvalget av 1955. Himle gikk Nato Defence College 1957, og året etter tok han spranget inn i sin første politiske stilling, som statssekretær i Forsvarsdepartementet. Her var han blant annet formann i tjenestetidsutvalget av 1958, og han var involvert i håndteringen av den såkalte U-2-affæren, da et amerikansk spionfly på vei til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen. Da Nils Handal ble avløst av Gudmund Harlem som forsvarsminister 1961, gikk Himle tilbake til en embetsstilling i samme departement, nå som forsvarsråd.

Året etter ble Himle nok en gang hentet til en politisk posisjon, denne gang som statssekretær i Samferdselsdepartementet. Her var han blant annet formann for plankomiteen for Oslo Sentralstasjon og for flyplassutvalget av 1962. Høsten 1963, da Gerhardsen dannet sin fjerde regjering, ble Himle utnevnt til statsråd i Handelsdepartementet. Fire måneder senere ble han samferdselsminister. Etter Gerhardsen-regjeringens avgang 1965 gikk Himle over til stillingen som sekretær for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

1967 vakte det oppsikt da Høyre-statsråden Otto Grieg Tidemand utnevnte arbeiderpartimannen Himle til departementsråd i Forsvarsdepartementet. Tidemand ønsket å knytte til seg Himle på grunn av hans dyktighet og erfaring som embetsmann. Som departementsråd hadde Himle blant annet en sentral rolle i sluttføringen av omorganiseringen av Forsvarets øverste ledelse. Himle satt som departementsråd til han 1971 ble hentet av Trygve Bratteli som statssekretær ved Statsministerens kontor. 1972 vendte han tilbake til departementsrådsstillingen i Forsvarsdepartementet. Himle var hovedsekretær for Forsvarskommisjonen av 1974.

1978 ble Himle tilsatt som departementsråd i det nyetablerte Olje- og energidepartementet. Han var en av de sentrale i arbeidet med Volvo-avtalen. 1988 gikk Himle over til spesialoppdrag for samme departement, fortsatt med rang som departementsråd. Han ledet først en arbeidsgruppe som skulle legge forholdene til rette for anvendelse av norsk gass i Norden. Fra 1992 var det forhandlingene om medlemskapsavtalen med EU som var Himles arbeidsfelt. Han ledet dessuten heimevernsutvalget av 1992. Da Olje- og energidepartementet ble slått sammen med Næringsdepartementet 1993, fortsatte Himle som departementsråd med spesialoppdrag, fortsatt med EU og EØS som arbeidsfelt. Han ble pensjonert 1994.

Himles karriere utmerker seg i tidspenn og bredde: Han innehadde nøkkelstillinger i offentlig forvaltning gjennom mer enn fire tiår og var involvert på topplan i et bredt spekter av sentrale politiske saker, både som politiker og som toppembetsmann. Himles særlige styrke ligger i at han har kombinert politikerens evne til å fornemme det politisk mulige med embetsmannens grundighet og vilje til å trenge inn i komplekse saker.

  • Forsvarsutgiftene og den økonomiske bæreevne, særtrykk av Internasjonal Politikk nr. 2/1968
  • Biografi i Nordby, bd. 1, 1985
  • HEH 1994
  • samtale med Erik Himle, 2001