Arkitekt. Foreldre: Kontorbetjent Erik Olsen Glosimodt (1835–før 1900) og Caroline Nielsen (f. 1840). Ugift.

Erik Glosimodt var en meget lovende arkitekt da han brått døde i en alder av 40 år. Hans meste kjente arbeider er en rekke stasjonsbygninger på Dovrebanen.

Erik Glosimodt begynte studiene på Den kongelige Tegneskole i Kristiania og ble som flere av sine medstudenter sterkt preget av læreren Hermann Major Schirmer og hans studieturer til de indre østlandske dalførene, hvor studentene ble kjent med bondegårdenes byggeskikk. Glosimodts stil var preget av samme nasjonale trekk som de jevngamle kollegene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson.

Sin videre arkitektutdannelse fikk Glosimodt ved Kunstakademiet i København under professor Martin Nyrop, uten at vi kan se noen sterk dansk påvirkning i arbeidene hans. Som arkitekt arbeidet han først hos Ole Sverre mellom 1904 og 1907. Dette ble perioden da denne dragestilens store pioner endret stil og markerte seg med annenprisen i konkurransen om Kongsseteren på Voksenkollen, sammen med Arnstein Arneberg. Fra 1907 arbeidet Glosimodt i København, først et halvt år hos arkitekt Waldemar Schmidt og deretter hos Anton Rosen, hvor oppdragene ble Paladshotellet i København og Landsutstillingen i Århus 1908. 1910 var han tilbake i Kristiania, hvor han arbeidet hos Ole Sverre med ombyggingen av Grand Hotel.

1911 etablerte Glosimodt egen arkitektpraksis i Kristiania og tegnet en rekke villaer i hovedstaden og omegn. Han vant konkurransen om Sparebanken i Haugesund 1913 og om de søndre stasjonene på Dovrebanen 1912: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua (1919–21). Arnstein Arneberg tegnet stasjonene på den nordre delen. Stasjonene regnes som meget viktige arbeider for begge arkitektene og viser utviklingen av den nye nasjonale stilen med barokk- og rokokkopreg og med bondegårder som inspirasjon. Bygningene ble beiset mørkt, og staffasjen og ornamenter ble fremhevet med maling i for eksempel gult, blått og rødt.

Glosimodt tegnet deretter små stasjoner, holdeplasser og vognhaller for Holmenkolbanen, Tryvannsbanen og Ekebergbanen. Han vil også bli husket som en av landets mest markante kioskbyggere, bl.a. for Narvesen Kioskkompani. Beklageligvis er bare et fåtall bevart, som for eksempel den som ligger på hjørnet av Karls Johans gate og Rosenkrantz' gate i Oslo (noe utvidet).

Glosimodt deltok som stasjonsarkitekt på åpningen av Dovrebanen 1921. Han omkom i togulykken ved Nidareid dagen etter åpningen, da et nordgående og et sørgående tog kolliderte ved Ilevollen. Han opprettet testamentarisk et legat for arkitekter, innstiftet 15. desember 1921, Arkitekt Erik Glosimodts Legat.

  • Paladshotellet, København (sm.m. A. Rosen), 1908
  • Landsutstillingen, Århus (sm.m. A. Rosen), 1908
  • Grand Hotel, Oslo, ombygging, 1910
  • Haugesund Sparebank, 1913
  • kiosker for Narvesen Kioskkompani, 1913–15
  • stasjoner for A/S Holmenkolbanen (Holmenkollen, Voksenkollen, Skogen, Voksenlia), 1915
  • villa, Drammensveien 105, Oslo, 1917
  • stasjoner på Dovrebanen (Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll, Drivstua), 1919–21
  • C. Berner: biografi i NBL1,bd. 4, 1929
  • A. Mykleby: biografi i NKL,bd. 1, 1982
  • SNL,bd. 6, 1997