Danser. Foreldre: Kunsthistoriker og museumsdirektør Reidar Kjellberg (1907–78) og Signe Bergve (1915–). Gift 29.4.1972 med fiolinisten Stig Anders Nilsson (18.6.1946–), sønn av hagearkitekt Karl Herman Nilsson (1907–88) og lærer Inga Andersson (1913–).

Ellen Kjellberg var en av de fremste danserne ved Den Norske Opera i 1960- og 1970-årene. Hun ble publikumsyndling og representerte selve sinnbildet på en klassisk ballerina med sin sterke teknikk, gratie, musikalitet og scenesjarm.

Ellen Kjellberg vokste, bokstavelig talt, opp på Folkemuseet, som datter av museumsdirektør Reidar Kjellberg og Signe Kjellberg. Moren startet og ledet Norsk Folkemuseums Dansegruppe, og allerede som femåring trådte Ellen dansen. Samtidig begynte hun på ballettskole hos Gerd Kjølaas og la for dagen et sjeldent dansetalent. 15 år gammel sluttet hun vanlig skole for å kunne danse for fullt. Hun hadde studieopphold i England, blant annet ved Royal Ballet School, senere i København og flere ganger i Paris.

15 år gammel ble Ellen Kjellberg tatt inn i Operaballettens corps de ballet, og snart fikk hun sin første solistoppgave. Mens Sonia Arova var ballettsjef kom flere klassiske helaftener på kompaniets repertoar, og koreografen George Balanchine ble introdusert for det norske publikum med bl.a. Apollon Musagete, Symfoni i C og Serenade. Ellen Kjellberg viste seg å beherske Balanchines krevende, neo-klassiske stil svært godt, og hun fikk store, utfordrende roller. Hennes slanke, langlemmede skikkelse var som skapt til disse ballettene, og anmelderne ble slått av hennes suverene teknikk og letthet. Som 19-åring medvirket hun i den romantiske balletten Sylfidene og ble den personifiserte sylfide for presse og publikum, med “en stor sikkerhet og fin-nervet ynde som var betagende”, skrev Eva Krøvel i Aftenposten. Hennes skjønnhet og musikalitet, scenesjarm og danseglede – alt bidrog til bildet av en sann ballerina.

Ellen Kjellberg fikk soliststatus 1968 og ble premieredanser fire år senere. Dermed kom hovedrollene i de store, klassiske ballettene på rekke og rad. Som første norske danser gjorde hun dobbeltrollen Odette/Odile (den sorte og hvite svanen) i Svanesjøen. Hun danset tittelrollene i Romeo og Julie, Giselle, Sylvia og Tornerose og Clara i Nøtteknekkeren. Etter hvert fikk hun også tolke dramatiske og tragiske roller og gjorde det med nerve og troverdighet. I tillegg til hovedrollene medvirket hun som solist i en lang rekke balletter, også moderne verker som Tetleys Mythical Hunters og Strender og Crankos The Lady and the Fool. Ved flere anledninger gjestet hun utenlandske scener med Operaballetten, og 1974 turnerte hun flere måneder i USA som en av Six Stars of the Ballet i regi av Columbia Artists. Hun ble også hentet til å gjestedanse i Nøtteknekkeren ved Operaen i Zürich 1976/77.

I Anne Borgs sjefstid kom danseverket Haugtussa av Edith Roger og Barthold Halle opp på Operaen, og Ellen Kjellberg fikk rollen som Veslemøy. Det ble en annerledes utfordring enn de mange krevende klassiske rollene hun hadde hatt. Trinnene var underordnet i denne rollen, som først og fremst krevde nærvær og inderlighet. Edith Roger, som selv hadde skapt og danset Veslemøy under Festspillene i Bergen, innstuderte rollen med henne. For Ellen Kjellberg innebar dette et dypere dykk i en rolleskikkelse enn noen gang tidligere og ble en viktig erfaring. Hennes Veslemøy fikk da også varm mottakelse.

1978 ble Ellen Kjellberg tildelt Kritikerprisen for rollen som Clara i Nøtteknekkeren. Hennes partner her, som i en lang rekke andre balletter, var Viktor Rona, premieredanser og ballettmester ved Den Norske Opera 1974–80. Som partner og instruktør bidrog han til at hennes talent kom til full utfoldelse. På scenen viste de to et fullkomment samspill.

32 år gammel, da hun “begynte å forstå hva det hele handlet om”, fikk hun en skade som skulle sette henne ut av spill som toppdanser. Hun forlot Operaen to år senere og tok fatt på undervisning. Siden 1981 har hun vært en engasjert pedagog ved Statens Balletthøgskole og ved andre skoler og dansekompanier.

1994–97 startet og ledet Ellen Kjellberg et Talentutviklingsprosjekt for unge dansere. Mange unge og kommende dansere har fått nyte godt av hennes store kunnskaper, omtanke og sjenerøse personlighet.

  • V. Hansteen: Historien om norsk ballett,1987
  • diverse avisartikler og anmeldelser
  • samtaler med Ellen Kjellberg
  • Skulptur (bronse) av Nina Sundbye, 1996; Den Norske Opera, Oslo (kopi 2001; det nye Rikshospitalet)