Faktaboks

Elizabeth Stephansen
oppr. Elisabeth Stephansen “Betzy” Stephansen
Født
10. mars 1872, Bergen
Død
23. februar 1961, Espeland i Arna (nå Bergen)
Virke
Matematiker og lærer
Familie
Foreldre: Kjøpmann og fabrikkeier Anton Stephan Stephansen (1845–1929) og Gerche Reimers Jahn (1848–1935). Ugift.

Elizabeth Stephansen var matematiker og den første norske kvinne som tok en doktorgrad i matematikk. Det skjedde i Zürich 1902, ett år før universitetet i Kristiania tildelte doktorgraden til sin første kvinnelige doktorand.

Hun vokste opp i en ressurssterk familie, og det virker som om barndommen hennes var en sorgfri og lykkelig tid. 1887 fikk Bergen katedralskole tre kvinnelige elever på gymnaset, og en av disse var Betzy Stephansen. Hun tok examen artium 1891, og med familiens støtte og sin morfars økonomiske hjelp når stipendene ikke strakk til, drog hun til Zürich for å studere ved Eidgenössische Polytechnikum (senere ETH), ved avdeling for utdannelse av faglærere i matematisk retning.

Etter avsluttet studieopphold i Zürich kom Elizabeth Stephansen hjem til Bergen for å undervise. Selv om kvinner etter 1896 hadde rett til ansettelse i den høyere skolen, gikk det 10 år før den første kvinne ble ansatt. Elizabeth Stephansen ble vikar og timelærer ved katedralskolen og deretter assistent ved Bergen tekniske skole i ett år.

I tillegg til å undervise skrev hun på en avhandling om partielle differensialligninger, som ble utgitt i Archiv for Mathematik og Naturvidenskab 1902. Samme år sendte hun avhandlingen til universitetet i Zürich for vurdering til den filosofiske doktorgrad. Ordinarius gikk inn for at Stephansen skulle tildeles doktorgraden in absentia, og høsten 1902 kunne hun titulere seg dr.philos.

Vintersemestret 1903 oppholdt Stephansen seg i Göttingen med statsstipend på 700 kroner. Her fulgte hun forelesningene til to av tidens største matematikere, David Hilbert og Felix Klein.

Tilbake i Norge fortsatte Elizabeth Stephansen arbeidet i skolen. Ved siden av undervisningen skrev hun ytterligere tre matematiske arbeider. To av dem omhandler partielle differensial- og differensligninger ut fra datidens problemstillinger. Her utmerker hun seg ved stor oppfinnsomhet og systematikk. Den fjerde publikasjonen er inspirert av Hilberts forelesninger og behandler et tema av stor interesse også i dag. 1906 ble hun ansatt som assistent i fysikk og matematikk ved Norges Landbrukshøiskole (NLH) på Ås. 1921 ble hun utnevnt i et nyopprettet dosentur i matematikk ved NLH, og hun satt i denne stillingen til hun falt for aldersgrensen 1937.

Da Elizabeth Stephansen kom til Ås, var projeksjonstegning et emne med mange undervisningstimer. For det strevsomme arbeid å få sine elever til å forstå trasens (sporets) funksjon kalte elevene henne “Trasa”. Attestene fra studentene er likevel ganske entydige; alle forteller om en faglig sterk og pedagogisk dyktig kvinne.

Så lenge Stephansen var ved NLH, bearbeidet hun de meteorologiske målingene og skrev avsnittet Været på Ås og temperaturmålingene i jorden i skolens årsberetninger. For øvrig gikk hun helt opp i sitt undervisningsarbeid, det ble ingen tid til å dyrke vitenskapelige interesser.

Elizabeth Stephansen giftet seg aldri, men ifølge hennes niese var hun forlovet hele tre ganger. Da hun gikk av med pensjon, flyttet hun til sin yngste søster, hvor hun tilbrakte resten av sitt liv som slektens kjære og hjelpsomme tante Betzy. Under den annen verdenskrig gjorde hun, med sin flytende tysk, mye for de norske fangene på Espeland, fabrikkstedet hennes far hadde grunnlagt. For sin innsats ble hun etter krigen tildelt Kongens fortjenstmedalje.

Verker

  • Über Partielle Differentialgleichungen Vierter Ordnung die ein intermediäres Integral besitzen, dr.avh., Archiv for Mathematik og Naturvidenskap, bd. 24 nr. 4, 1902
  • Von der Bewegung eines Continuums mit einem Ruhepunkte, ibid., bd. 25 nr. 6, 1903
  • Eine Bemerkung zur Theorie der linearen Differenzengleichungssysteme mit constanten Coefficienten, i Prace Matematyczno-Fizyczne nr. 16, Warszawa 1905, s. 31–33
  • Über die symmetrischen Funktionen bei den linearen homogenen Differenzengleichungen, Archiv for Mathematik og Naturvidenskap, bd. 27 nr. 6, 1906
  • Nogle beregninger vedrørende temperaturens aarlige og daglige periodiske forløp i jorden, i Beretning om Norges Landbrukshøiskoles virksomhet i budgetaaret fra 1ste juli 1912 til 30te juni 1913, 1914

Kilder og litteratur

  • Kvinnelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907, 1907, s. 38–39
  • N. Ødegaard: Norges landbrukshøiskole 1859–1909, 1909, s. 280
  • N. Nielsen: Beretning om den anden skandinaviske matematikerkongres i Kjøbenhavn 1911, København 1912
  • Stud. 1891, 1916, 1941
  • A. Indre Arne: Nybyggerstedet Espeland, Bergen 1934
  • A. S. Stephansen A/S gjennom 50 år 1895–1945, Bergen 1946
  • C. O. Gram Gjesdal (red.): Med teknikken på timeplanen. Bergen tekniske skole 1875–1975, Bergen 1975
  • E. S. Nesse: Røtter & Aner. Stephansen med beslektede familier, Bergen 1992
  • D. Lysne: Bergen Katedralskole gjennom 840 år. Et kort streiftog gjennom en lang skolehistorie, 1993
  • S. Lie og M. Rørslett (red.): Alma Maters døtre. Et år hundre med kvinner i akademisk utdanning, 1995
  • K. Hag og P. Lindqvist: Elizabeth Stephansen – a pioneer, DKNVS Skr. 1997 nr. 2, Trondheim 1997
  • årsberetninger fra NLH