Døvelærer og døveskolestyrer. Foreldre: Lærer og kirkesanger Jens Jakop Hansen (f. 1818) og Maria Magdalena Andreasdatter Hofgaard (f. 1822). Gift 15.4.1886 med Aagot Schüssler (f. 2.11.1867), datter av byggmester Johan Heinrich Günther Schüssler (1835–98) og Rina Amalie Hermansen (1837–84). Navneendring til Hofgaard 1879. Svoger til Lars Havstad (1851–1913).

Elias Hofgaard opprettet og ledet døveskolen på Hamar i nesten 25 år. Han huskes i dag særlig for sitt arbeid med undervisning av døvblinde.

Elias Hansen, som han opprinnelig het, vokste opp i en lærerfamilie. Han tok lærereksamen ved Asker seminar 1876, og året etter ble han tilsatt som lærer ved Christiania Døvstumme-Institut (Balchens skole). 1879 fikk han etter søknad tillatelse til å anta sin mors pikenavn Hofgaard som slektsnavn.

Abnormskoleloven av 1881, som bl.a. innebar skoleplikt for døve barn, førte til behov for flere døveskoler. Hofgaard besluttet å opprette en privat døveskole på Hamar. Eiendommen Furubakken ble innkjøpt for formålet, og Hamar Døvstummeinstitut kom i gang våren 1882, med Hofgaard som bestyrer, bare 25 år gammel. Etter hvert ble også to av hans brødre, Carl J. J. Hansen og Hans Martin Hansen-Graff, og en svigerinne ansatt som lærere ved skolen. Staten gav tilskudd til driften, og 1897 overtok den ansvaret for skolen.

I likhet med bl.a. Fredrik Balchen og Ingebrigt Fjørtoft før ham, gjennomførte Hofgaard studiereiser i utlandet. Med statlig reisestipend besøkte han døveskoler både i Danmark og Tyskland før han tiltrådte bestyrerstillingen på Hamar. Også han kom hjem som en ivrig talsmann for talemetoden som den beste i døveundervisningen. I motsetning til mange andre mente han at metoden også kunne være fordelaktig for døve barn med lærevansker. Selv om disse bare kunne tilegne seg et lite ordforråd, ville de likevel ha glede av å kunne snakke, mente han.

På denne tiden var organiseringen av døveskolene et stridsemne. Hofgaard var for en inkluderende skole, mens et flertall stod for en organisering av døveskolene etter et delingsprinsipp. Delingsprinsippet, som fikk myndighetenes tilslutning, gikk ut på separate skoler for såkalte a-, b- og c-elever, der evner og anlegg avgjorde hvilken gruppe man havnet i: a-elevene utgjorde de mest læringsdyktige, mens c-elevene oftest var døve med tilleggsvansker. (Delingsprinsippet var gjeldende i døveundervisningen til langt ut i 1960-årene, men da ikke lenger organisert i egne a-, b- og c-skoler.) Døveskolen på Hamar ble etter dette en c-skole. Både Hofgaard og hans lærere erfarte etter hvert at flere av elevene ved skolen ikke nyttiggjorde seg en undervisning etter talemetoden, og derfor ble man nødt til i stor utstrekning å ta tegnspråket til hjelp for å kunne fremme disse barnas utvikling.

Elias Hofgaard er en av meget få innenfor norsk spesialundervisning som har fått et ry utenfor landets grenser. Han utførte et pedagogisk mesterstykke med undervisningen av den døvblinde piken Ragnhild Tollefsdatter Kaata (1873–1947) fra Valdres. Som 15-åring kom hun til Hofgaards skole vinteren 1880 – stum, analfabet og med betydelige atferdsproblemer. Gjennom oppfinnsomhet og en utrolig tålmodighet klarte Hofgaard å lære henne både å snakke og avlese tale fra andre; det sies at hun var den første døvblinde i verden som lærte å snakke. Ved å plassere fingre og hånd på den talendes kinn og lepper, kunne Ragnhild avlese lydbildet taktilt. Denne metoden ble kjent ute i verden under navnet “Hofgaard Method”. Ragnhild lærte seg også å lese blindeskrift.

Hofgaards arbeid med Ragnhild Kaata ble kjent for Helen Keller og hennes lærer Anne Sullivan. Det var den amerikanske blindelæreren Mary Swift Lamson som, etter et besøk hos Hofgaard på Hamar, begeistret berettet om hans metode ved sin hjemkomst. (I enkelte kilder blir det oppgitt at Anne Sullivan besøkte Hofgaard; dette er ikke riktig.) Oppmuntret av Hofgaards suksess ble øvelser i artikulasjon og avlesning nå inkludert i Helen Kellers opplæring. Hofgaards metode synes å ha vært et grunnlag for utviklingen av den såkalte “Tadoma Method” i undervisningen av døvblinde. Denne metoden, som er kjent for de fleste som underviser døvblinde, bygger som Hofgaards metode på vibro-taktil sansning.

En sykkelulykke førte til at Hofgaard fikk svimmelhetsanfall, og under et besøk hos sin svoger Lars Havstad høsten 1906 falt han foran toget på Ljan stasjon og omkom, 50 år gammel.

Den som førte arbeidet med bl.a. Ragnhild Kaata videre, var Hofgaards lærerkollega og medhjelper, Petra Heiberg (1869–1938). Hun opprettet Døves Vel på Hamar, og Ragnhild Kaata tilbrakte mange gode år der til hun døde 1947. Hamar off. skole for døve ble nedlagt 1936, da virksomheten flyttet til døveskolen i Holmestrand.

Verker

  • Katekismusforklaring, 1906 (nytt opplag 1935)

Kilder og litteratur

  • P. Anderson: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • R. Hammer: Ragnhild Kåta. Et sant eventyr, Bergen 1954
  • P. Anderson: Hovedlinjer i døveundervisningens historiske utvikling, 1960
  • R. T. Enerstvedt: Legacy of the Past. Those who are gone but have not left. Some aspects of the history of blind education, deaf education, and deaf-blind education with emphasis on the time before 1900, Dronninglund 1996
  • E. Simonsen: Vitenskap og profesjonskamp. Opplæring av døve og åndssvake i Norge 1881–1963, 1998
  • K. Johansen: Underveis. På vei mot Solveigs hus, 1999
  • R. T. Enerstvedt: Theodor. Lexicon of Impairments, 5 bd., 1999
  • V. Stensby: Hamar offentlige skole for døve 1882–1936, på Internett (http://home.online.no/~fndbadm/hamofs.htm)

Portretter m.m.

    Fotografiske portretter

  • Dobbeltportrett (av Elias Hofgaard og Ragnhild Kaata) av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i De døves blad 1954

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.