Faktaboks

Einar Simonsen
Født
20. august 1867, Christiania
Død
25. januar 1918, Kristiania
Virke
Kjemiker
Familie
Foreldre: Boktrykker Christen August Simonsen (f. 1835) og Anne Marie Mørch (f. 1837). Gift 1899 i Kristiania med Alice Sophia Andersen (19.10.1877–25.8.1969), datter av juvelér David Andersen (1843–1901) og Sophia Gott (1848–1905). Far til Willy Simonsen (1913–2003); svoger til Arthur David-Andersen (1875–1970).

Einar Simonsen var en pioner innen teknisk kjemi i Norge og huskes bl.a. for sine metoder for fremstilling av sprit fra tremasse og for denaturering av sprit.

Simonsen vokste opp i Kristiania. Etter examen artium som privatist 1885 studerte han i to år kjemi ved universitetet i Kristiania med professor Peter Waage som lærer. Deretter arbeidet han en tid som leder av et handelslaboratorium før han 1890 ble ansatt som lærer ved Kristiania tekniske skole. 1891 foretok han en studiereise for å studere sukkerkjemi ved universiteter i Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike, og 1894–95 foretok han stipendbesøk i flere andre land for å sette seg inn i arbeidet ved hermetikklaboratorier, materialprøving og næringsmiddelkjemiske undersøkelser. I tillegg studerte han samlinger, varelaboratorier og undervisning ved de mest kjente handelsskoler i Tyskland, Østerrike og Italia.

1900 ble Simonsen ansatt som lærer, senere overlærer i kjemi, teknologi og varekunnskap ved Kristiania Handelsgymnasium, hvor han var til 1912. Her nedla han et stort arbeid for å bedre undervisningen. Ved siden av arbeidet som lærer drev han også privat konsulentvirksomhet innen området teknisk kjemi og materialkunnskap.

Simonsen var 1912–15 leder for Statens Toll-laboratorium og i den forbindelse også overkontrollør for brennevins- og malttilvirkningen. Innenfor det vitenskapelige området arbeidet han med fremstilling av etanol fra tre og sagflis, og for å få best mulig utbytte undersøkte han trykkets, syremengdens, vannmengdens og tidens innflytelse på gjæringsprosessen. Han fant også frem til en væske som ved tilsetning til etanol gjorde den udrikkelig, og som ikke lot seg fjerne ved destillasjon (denatureringsmiddel), og metoder og optimale betingelser for både fremstilling av etanol og denaturering av denne ble patentert. Hans arbeider på dette området ble belønnet med Polyteknisk Forenings gullmedalje 1895 og høstet stor internasjonal anerkjennelse, og han ble invitert som foredragsholder på flere store internasjonale kongresser. Simonsen skrev flere lærebøker i kjemi, foruten boken Veiledning i varekundskab med tilhørende mekanisk og chemisk teknologi, der han omtaler produkter av mange slag fra nærings- og nytelsesmidler til sprengstoffer.

Som ganske ung kjemiker tok Simonsen 1893, sammen med Axel Krefting, initiativ til å danne en kjemisk forening. De utarbeidet statutter for foreningen, og samme år ble Faggruppe for Chemikere under Polyteknisk Forening dannet. Simonsen ble foreningens første sekretær. 1910 ble han valgt til formann i Polyteknisk Forening. Under sitt arbeid her fikk han bl.a. gjennomført at faggruppen for kjemikere, som 1915 fikk navnet Norsk Kjemisk Selskap, skulle representere norske kjemikere i The International Association of Chemical Societies. Da han 1916 fratrådte som formann i Polyteknisk Forening, ble han utnevnt til æresmedlem i foreningen.

Einar Simonsen hadde allsidige interesser. Han var opptatt av sosialpolitikk, særlig for ungdom, og var aktiv i arbeidet med å få i stand samarbeid mellom handel og industri. 1912 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han døde 1918, bare 51 år gammel.

Verker

  • Chemiske industri-laboratorier med redegjørelse for anlægs- og driftsomkostninger ved en eventuel norsk forsøkgsanstalt, 1896
  • Forfalskning af levnetsmidler med redegjørelse for næringsmiddel-lovgivningen og kontrollens gjennemførelse i de forskjellige lande, 1896
  • Materialprøvning og prøveanstalter med overslag til udstyr for en norsk materialprøveanstalt, 1896
  • Om Methoden for den første Undervisning i Chemi og Indledning til Chemien, 1901
  • Træk af den organiske Chemi, 1902 (3. opplag 1914)
  • Veiledning i varekundskab med tilhørende mekanisk og chemisk teknologi, 1905

Kilder og litteratur

  • HEH 1912
  • Stud. 1885, 1910, 1925
  • nekrolog i TU 1918, s. 53
  • Delphin Amundsen, 1947
  • A. Jermstad: biografi i NBL1, bd. 13, 1958