Lege, forkynner og sjelesørger. Foreldre: Gårdbruker Even Lundby (1856–1949) og Karoline Storgaalaas (1864–1935). Ugift.

Legen Einar Lundby er først og fremst kjent som en profilert forkynner og sjelesørger. Han ledet hvilehjemmet Solborg på Jevnaker i mange år og var en aktiv pådriver til opprettelsen av Modum Bads Nervesanatorium og Institutt for Sjelesorg, Einar Lundbys stiftelse.

Einar Lundby var av gammel bondeslekt fra Hedmark og vokste opp på gården Buttekværn i Brumunddal som den tredje yngste av 8 søsken. Han avla medisinsk embetseksamen 1920 og praktiserte deretter som distriktslege, blant annet i Bardu og Målselv. 1925 vendte han tilbake til Brumunddal og åpnet legepraksis der.

1929 drog han til Berlin for å studere psykoanalyse ett år. Han gikk også selv i analyse, men mente at psykoanalysen ikke var til særlig hjelp for ham. Noen år senere kom han i kontakt med Oxfordbevegelsen, som fikk mye å si for hans tro og livsholdning. Den førte ham også inn i et mer utadvendt kristent engasjement. Lundby ble en av bevegelsens frontfigurer i Norge. Oxfordbevegelsen utfordret til å prøve tanker, ord og gjerninger på de såkalte “fire absolutter”: renhet, ærlighet, kjærlighet og uselviskhet. Satt opp mot idealene ble synden avslørt og erkjent som en makt som ødelegger og splitter personligheten.

Lundby var en drivende kraft ved opprettelsen av Norges Kristelige Legeforening. Han var leder av foreningen i 15 år og ble valgt til æresmedlem.

Under krigen satt Lundby en tid fengslet på Grini. Før krigen hadde han oppgitt sin legepraksis og solgt doktorgården. Dermed startet et utrettelig arbeid med rådgivning, samtale, veiledning og forkynnervirksomhet. Sammen med vennen og legen Gordon Johnsen delte han en visjon om et kristent hvilehjem og nervesanatorium. Johnsen ble senere overlege ved Modum Bads Nervesanatorium, mens Lundby 1949 åpnet Solborg på Jevnaker, et hvilehjem etter engelsk mønster.

Til Solborg kom mennesker for hvile og rekreasjon. Lundby ledet stedet og fungerte samtidig som forkynner og sjelesørger for gjester fra inn- og utland. Da Lundby ble pensjonist 1964, ble Solborg solgt. Inntekten fra salget ble brukt til å reise Institutt for Sjelesorg, Einar Lundbys stiftelse på området til Modum Bad.

Lundby var en profilert forkynner og sjelesørger. Han la vekt på bønnens betydning i kristenlivet og betonte omvendelse, ledelse og et liv “i lyset”. Med uttrykket “å leve i lyset” mente han å fremheve hvor viktig det er å leve sant og rett og ta et oppgjør med synd i eget liv. Han var entydig og konsekvent i sin forkynnelse og kunne være streng og kompromissløs. Samtidig hadde han en avvæpnende, lun humor som gjorde at han ikke ble alvorstung. Sjelesorgen var jordnær og praktisk og munnet ofte ut i råd og veiledning.

Lundby var kjent for sine intuitive evner og sin sterke tro på Guds ledelse. På underlig vis ble han ledet til mennesker som trengte hjelp eller økonomisk støtte. Som predikant samlet han store tilhørerskarer. Han var en aktet forkynner og sjelesørger med bred tillit og stor innflytelse. En del av hans taler er tatt opp på lydbånd og foreligger i bokform.

  • Porten til livet, 1946
  • På 70 000 favner, 1948
  • Veien til målet, 1948
  • Alt er ditt, stenografiske referater ved Rosie Kiær, 1949
  • Lysets land og livets vei. To radioandakter, 1953
  • Han er vår fred, 1959
  • Svar på trosspørsmål, 1965
  • Leve i lyset, 1979
  • Skyldfølelse – bekjennelse – fellesskap (red. K. Lundby), 1981
  • Stud. 1913, 1938, 1963
  • HEH 1973
  • I. Haddal: Einar Lundby i liv og ledelse,1979
  • “Einar Lundbys 100 års jubileum”, i Tidsskrift for Sjelesorgnr. 2/3 1994
  • NL, bd. 3, 1996
  • F. R. Lillevold: Doktor Einar Lundby – trosvitne og sjelesørger,2000

    Kunstneriske portretter

  • Relieff av Anne Grimdalen, 1952; Institutt for Sjelesorg, Modum