Teolog og misjonsadministrator. Foreldre: Gårdbruker Peder Einarsen Amdahl (1863–1942) og Marit Bardosdatter (1862–1942). Gift 21.10.1916 med Ragnhild Constanse Koefoed (9.10.1889–19.12.1955), datter av salmaker Christian Peter Koefoed (1855–1922) og Eli Johannesdatter Wetten (1851–90).

Einar Amdahl ledet Det Norske Misjonsselskap i mer enn 30 år. Sine første barneår tilbrakte han på husmannsplassen Amdal i Amdalsgrenda i Selbu. I 1900 hadde faren spart opp nok midler til å anskaffe eget gårdsbruk, og familien flyttet til gården Vullum i Malvik. Hjemmet var haugiansk preget, og blant de få bøkene som fantes der, var Bibelen, Luthers lille katekisme og Hauges salmebok. Einar var en begavet gutt som i en alder av sju år hadde gjennomlest hele Bibelen. Etter toårig middelskole fortsatte han på pastor Storjohanns private gymnas Hauges Minde i Kristiania, og tok examen artium 1910.

Det var i gymnastiden Amdahl bestemte seg for å studere teologi, og allerede samme høst ble han opptatt som student ved Menighetsfakultetet. Her avla han teologisk embedseksamen 1915, og ble ordinert til prest 1916. Samme år ble han kalt til den nyopprettede stillingen som assisterende generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap, som hadde sitt hovedkontor i Stavanger. 1922 ble han konstituert i stillingen som generalsekretær, men ble alt året etter fast ansatt, og innehadde denne stillingen i hele 34 år. 1922–26 var han også redaktør av Norsk Missionstidende. I perioden 1916–34 var han dessuten timelærer i gammeltestamentlig teologi og kirke- og misjonshistorie ved Misjonsskolen i Stavanger.

Teologisk tilhørte Amdahl den konservative, konfesjonsorienterte fløy i datidens teologi, som stod i skarp motsetning til den liberale teologi som hadde gjort seg gjeldende ved Det teologiske fakultet ved universitetet i Kristiania fra slutten av 1890-årene. Som fagteolog interesserte han seg i 1920- og 1930-årene særlig for den tysk-sveitsiske teologen Karl Barth og dennes nye syn på den kristne åpenbaringsforståelsen. Amdahl er kjent som en viktig formidler av Barths teologi i Norge, ikke minst ved sin oversettelse (1935) av boken Den apostoliske trosbekjennelse. Men fremfor alt var Amdahl opptatt av luthersk dogmatikk, og ble etter hvert kritisk til Barth.

Amdahl la i sitt misjonssyn vekt på at misjon er en kirkelig funksjon, og betraktet Det Norske Misjonsselskaps virksomhet som en funksjon av Den norske kirke. Han var en dyktig administrator og skattet forkynner. I årene 1928–30 gjennomførte han en kombinert studie- og inspeksjonsreise til Madagaskar, KwaZulu og Kina. Under den annen verdenskrig deltok han i motstandsgruppen Kristent Samråd, og satt i Berg interneringsleir fra juni 1944 til krigens slutt.

Amdahl gikk av for aldersgrensen som generalsekretær 1957. 1963 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han er gravlagt på Eiganes gravlund i Stavanger.

  • Jødenes historie, i Norvegia Sacra 1923
  • Under Sydkorset og i Sinims land. Beretning om inspeksjonen til Madagaskar, Zulu og Kina 1928–30, Stavanger 1930
  • Kristendommen og religionene. En misjonsteologisk utredning, Stavanger 1949
  • Tider og mennesker, Stavanger 1967

  • F. Birkeli m.fl. (red.): Norsk misjonsleksikon, bd. 1, Stavanger 1965
  • S. D. Jacobsen: Draxen-folket, Trondheim/Steinkjer 1985
  • T. Jørgensen: I tro og tjeneste. Det Norske Misjonsselskap 1842–1992, bd. 1, Stavanger 1992
  • J. E. Holsen: Dokumentasjonsprosjektet Einar Amdahl, grunnfagsprosjekt i dokumentasjonsvitenskap, UiTø, Tromsø 1997 (upubl.)