Maler. Foreldre: Dyrlege og gårdbruker Anders Øfsti (1827–1910) og Eli Hembre (1838–83). Gift 24.6.1901 i Trondheim med sangpedagog Roberta Marie Agathe Horneman (8.1.1870–15.8.1969), datter av stiftsoverrettsjustitiarius Robert Nicolai Horneman (1815–89) og Marie Augusta Hofgaard (1828–1923).

Einar Øfsti kom forholdsvis sent i gang med sin kunstnergjerning og døde altfor tidlig. Med sine malerier fra Inderøy i Trøndelag ble han likevel en av de betydeligste hjemstavnsskildrere i sin generasjon.

Øfsti vokste opp på Stenstad gård på Inderøy som en av 9 søsken. Han viste tidlig større interesse for treskjæring og tegning enn for bondeyrket. Som 15-åring begynte han i lære hos en malermester i Trondheim, og i fritiden var han elev ved Martinius Skaars private tegneskole. Øfsti hadde flere utvandrede brødre i USA, og 1882 fulgte han sin tegnelærer over til Minnesota. Her arbeidet han som håndverksmaler, men var fast bestemt på å bli kunstner og sparte hele tiden penger til videre utdannelse.

Våren 1889 kunne han endelig, 27 år gammel, dra tilbake til Inderøy og derfra om høsten videre til Paris, hvor han ble elev av Fernand Cormon. Han måtte leve spartansk for å greie seg økonomisk, men utviklet seg raskt som maler. Han var stadig i Louvre og kopierte bilder av bl.a. David Teniers, Camille Corot og Frans Hals, og han malte en rekke små skisser i tidens franske formspråk, men forsøkte først og fremst å beskrive lys og atmosfære, bl.a. i utallige luftstudier. Den sindige trønderen trivdes dessuten i byens kunstnermiljø, hvor han traff samtidige norske malere og gjennom Jonas Lie møtte sangerinnen som skulle bli hans hustru.

Våren 1891 var han tilbake i Inderøy. Etter et nytt opphold i USA bodde han i København 1892–93, studerte danske malere og ble særlig inspirert av Theodor Philipsens og Joakim Skovgaards naturstudier. Under et siste opphold i Minnesota malte han Natt ved Gillchrist Lake, flere mindre landskapsmotiver og noen små, fine lysstudier. Etter hjemkomsten 1896 bodde han en tid på Hammersborg i Kristiania, hvor han leide atelier og tegnet akt hos Oscar Wergeland på Tegneskolen. Fra 1898 bosatte han seg i Trondheim, hvor han opprettet en tegne- og maleskole, men han tilbrakte somrene på Inderøy.

Etter så mange år i utlendighet ble det landskapet fra fødestedet som skulle forløse hans talent og inspirere ham til flere sterke og stemningsfulle bilder fra hjembygda. Fra Innherredsfjorden og Efter regn, Inderøy viser landskap skildret med myke utpenslede naturformer i sol og regndis. Nasjonalgalleriets Sankthansnatt fra 1901–02, som Øfsti anså som sitt hovedverk, er stort anlagt med sterke fargekontraster og en litt staffasjepreget kvinnegruppe. Hans fineste og mest karakteristiske maleri er imidlertid Landskap fra Inderøy (1902), med gressende får på frodig mark i forgrunnen, glitrende fjordarm og fjerne fjell med sollys gjennom skylag i bakgrunnen. Bildet er en nesten sakral hyllest til barndommens landskap og typisk for nyromantikkens natursyn. Øfsti malte også flere portretter, og altertavlen Fred være med eder, som familien senere gav til Sakshaug kirke på Inderøy.

1903 fikk Øfsti statens stipend og reiste med familien til et nytt opphold i Paris, bl.a. ved Académie Colarossi. Han pådrog seg imidlertid en sterk forkjølelse, som gikk over til pleuritt. I landsbyen Nesles utenfor Paris kom han seg noenlunde og malte bl.a. Fransk landsby, før familien høsten 1904 drog videre til Italia. Fra sitt værelse på Piazza di Spagna malte han to bilder av Den spanske trapp. Mai 1905 vendte familien tilbake til Trondheim, og Øfsti tilbrakte sommeren på Inderøy, hvor han fortsatte å male på tross av sterkt sviktende helse. Da han døde sommeren etter, bare 44 år gammel, syntes han at han så vidt var kommet i gang med sitt livsverk.

Einar Øfstis produksjon består av i alt 400 registrerte arbeider, de fleste i privat eie, og først med minneutstillingen i Trondhjem Kunstforening 1906 ble han alminnelig anerkjent. Han var en stillferdig, men betydelig representant for nyromantikken i norsk kunst. Flere av hans bilder kan minne om enkelte av hans samtidige kunstnervenner, men Øfstis landskapsbilder fikk en egen dimensjon gjennom kunstnerens religiøse livssyn og panteistiske naturoppfatning.

  • Kuer på engen, Danmark, 1893, p.e.
  • Fra Innherredsfjorden, 1899, TKM
  • Efter regn, 1900, TKM
  • Selvportrett, 1900, p.e.
  • Fred være med eder, altertavle, 1901, Sakshaug kirke, Inderøy
  • Sankthansnatt, 1901–02, NG
  • Landskap fra Inderøy, 1902, p.e.
  • Sommereng, Inderøy, 1903, TKM
  • Fransk landsby, Nesles, 1904, NG
  • Den spanske trapp, Roma, 1904, p.e.
  • Fra Paris, 1904, TKM
  • Fra Portofino, Italia, 1905, TKM
  • Høysommer på Inderøy (ufullendt), 1906, TKM
  • O. Thue: “Einar Øfsti”, i Ku&K 1963, s. 129–144
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
  • S. Johannessen, biografi (med bibliografi) i NKL, bd. 4, 1986
  • NGs dokumentasjonsarkiv
  • Selvportrett, 1900; gjengitt i Ku&K 1963, s. 130