Faktaboks

Eilif Peterssen
Hjalmar Eilif Emanuel Peterssen
Født
4. september 1852, Christiania
Død
29. desember 1928, Lysaker i Bærum, Akershus
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Regnskapsfører ved Akershus hovedarsenal Jon Peterssen (1814–80) og Anne Marie Andersen (1812–87). Gift 1) 21.9.1879 i Norderhov med Inger Birgitte Cecilie Nicoline Bache Ravn f. Gram (19.11.1850–26.3.1882), datter av hoffmarskalk, generalmajor Johan Georg Boll Gram (1809–73) og Fredrikke Severine Mathea Stabell (1811–96); 2) 10.2.1888 i Time med Frederikke Magdalene (“Magda”) Kielland (11.7.1855–19.3.1931), datter av kapteinløytnant Jacob Kielland (1825–89) og Thora Margrethe Bendz (1827–1902). Svoger til Jens Gram (1840–1912; se NBL1, bd. 4) og Axel Christian Zetlitz Kielland (1853–1924; se NBL1, bd. 7).
Eilif Peterssen

Maleri 1877

Eilif Peterssen
Av /※.

Eilif Peterssen var en uhyre reseptiv og fleksibel kunstner, som den ene dagen kunne male historiske motiver og neste dag hengi seg til impresjonistiske landskapsbilder. I teknisk henseende var han en av de mest begavede og radikale av 1880-tallsgenerasjonen.

Peterssen vokste opp på Hegdehaugen i daværende Aker. Støttet av Peter Chr. Asbjørnsen og Hans Gude, som begge så den unge guttens talent, fikk han lov til å slutte skolen for å begynne på sin kunstneriske utdannelse. Han gikk først noen år på Den kgl. Tegneskole før han 1869 fikk plass på Eckersbergs malerskole i Christiania. Her ble han bare ett år, da Eckersberg døde allerede året etter. Høsten 1870 var han en kort tid elev av Knud Bergslien.

1871 reiste Peterssen til København for å fortsette sin utdannelse på kunstakademiet der som elev av Jørgen Roed. Men det var møtet med bl.a. Kristian Zahrtmanns og Wilhelm Marstrands historiemalerier som skulle få størst betydning for hans videre utvikling som kunstner. Allerede høsten 1871 flyttet han over til kunstakademiet i Karlsruhe, der Gude var professor. Her fikk han Ludwig des Coudres og Wilhelm Riefstahl som lærere. Større betydning som veileder hadde nok likevel Gude, og møtet med historiemaleren Carl Friedrich Lessing og hans kunst forsterket hans ønske om å bli historiemaler.

Høsten 1873 kom Peterssen inn på kunstakademiet i München, som var i ferd med å bli det mest ettertraktede i Tyskland. Her underviste flere av landets fremste historiemalere. Peterssen fikk Wilhelm Diez som lærer, en kunstner sterkt influert av tyske og hollandske 1500- og 1600-tallsmalere. I München malte Peterssen sine første historiemalerier. Corfitz Ulfeldts død (1874) er fortsatt preget av Diez' koloritt og stil, og det er først med Christian 2 underskriver Torben Oxes dødsdom (1876) at Peterssen fremstår som en selvstendig kunstner. Bildet vakte enorm oppsikt og ble innkjøpt til Verbindung für historische Kunst i Stuttgart før det var ferdig. Peterssens navn ble med ett kjent over store deler av Tyskland, og han gjorde viktige bekjentskaper med noen av landets fremste kunstnere, bl.a. Wilhelm Leibl, Franz von Lenbach og Carl von Piloty. Av Lenbach lærte han sin raffinerte maleteknikk, inspirert av de gamle mestere. Flere av Peterssens tidligste portretter og studiehoder ligger imidlertid nærmere Leibls franskpåvirkede realisme. Den er særlig synlig i portrettene av Hans Heyerdahl og Anton Windmaier. Under salmesangen, et motiv med tre kvinner i en kirkestol, som Peterssen malte 1876, tok Leibl opp to år senere og gjorde til et hovedverk i tysk 1800-tallskunst.

Av andre viktige arbeider Peterssen utførte i München, må nevnes portrettene av Harriet Backer og Andrea Gram. Særlig det sistnevnte avslører en følsom inderlighet i uttrykket, noe som kan tyde på at det ikke bare var alminnelig vennskap mellom de to kunstnerne. Peterssen giftet seg imidlertid med Andreas søster Nicoline 1879. Gram og Backer var for øvrig to av de mange kvinnelige elevene Peterssen korrigerte og veiledet under sine siste år i München. Blant andre elever var Kitty Kielland og Asta Nørregaard.

Sommeren 1878 forlot Peterssen München. Han hadde malt flere versjoner av det stemningsfulle og dramatiske Judas Iskariot, før han samme år avsluttet arbeidet med sin første altertavle, Korsfestelsen (tapt), til Johanneskirken i Kristiania. Dette kunstverket var en stordåd av den knapt 26 år gamle kunstneren. Peterssen kom til å male i alt 11 altertavler og én kirkeutsmykning, og han ble den betydeligste kirkekunstneren i Norge i siste halvdel av 1800-tallet. Blant hans viktigste altertavler er Hyrdenes tilbedelse til Jakobs kirke i Kristiania, Kristus i Getsemane til Vang kirke og Korskirken i Bergen, Ecce homo i Furnes kirke og Norderhov kirke og Kristus i Emmaus til domkirken i Kristiansand. Hans største kirkearbeid var apsisutsmykningen Kristi himmelfart (1908–09) til Ullern kirke i daværende Aker. Her benyttet han flere av hovedstadens geistlige som modeller for disiplene på hver side av den oppstigende Kristus.

Peterssens historiemalerier og religiøse motiver avslører den store betydning de gamle mestere, særlig venetianerne, hadde for utviklingen av hans kunst de første årene. Både teknikk og koloritt viser at han nøye hadde studert Giorgione, Tizian, Tintoretto og Veronese under sine første opphold i Venezia 1875. Han forlot imidlertid snart den gammelmesterlige og litt brune München-koloritten. Det er med urette blitt hevdet at han med sterk uvilje gikk inn for friluftsmaleriet og naturalismen. Han var tvert om tidlig ute med å introdusere dagslyset i maleriet. Inspirert av Peder Severin Krøyer malte han sitt første naturalistiske bilde, Siesta i et osteria i Sora, sommeren 1880. Her siver sollyset inn fra et vindu og legger et gyllent skjær over de brunglinsende markarbeiderne. En virkelig solfrisk og dagklar naturalisme møter vi likevel først i bilder som To søstre i en hage og Piazza Montanara.

Men selv om Peterssen malte tradisjonelle italienske motiver, var han like fullt influert av den moderne franske kunst, i første rekke Manet. Påvirkningen viser seg allerede i et portrett av Ingeborg Motzfeldt fra 1882, der et japansk tresnitt har fått en dominerende plass. Impresjonistisk lysfølsomhet fremtrer i et lite landskapsmotiv fra Meudon utenfor Paris, malt våren 1884. Den franskinspirerte teknikk fortsetter i moderne og raffinerte bilder som Canal Grande og Corte delle Mende, malt under et opphold i Venezia våren 1885 sammen med Frits Thaulow. I Vaskekoner, Sandvika er det valørmaleriet som skaper de rike fargetonene i bildets skyggepartier. Peterssens mottakelighet for den franske impresjonismen viser seg imidlertid tydeligst i et bilde som Solskinn, Kalvøya (Magda syr), der hans andre kone Magda Kielland sitter modell. Den impresjonistiske teknikk møter vi også i et senere arbeid fra Italia, Vinter i syden (Vaskekoner i Rapallo).

Parallelt med Peterssens interesse for impresjonismen løper hans mer romantiske og poetiske åre, som gir seg utslag i en serie stemningslandskaper. Høsten 1883 oppholdt han seg på Skagen, der han malte ei ku som gresser i klittene i måneskinn, et typisk nyromantisk bilde. Året etter besøkte han Sandø ved Hvasser, hvor han malte de første studier til det store hovedverk Sommerkveld, Sandø (1884–94), et måneskinnslandskap med en melankolsk tankefull kvinne sittende i forgrunnen. Studiene til dette bildet inspirerte Edvard Munch til hans serie av lignende motiver med melankolske kvinner i landskap. På Fleskum i Bærum sommeren 1886 malte Peterssen et av sine mest kjente motiver, Sommernatt. Dette bildet er blitt stående som inkarnasjonen av den nordiske sommernatt. Den elegiske stemningen ble ytterligere forsterket gjennom Nocturne, der en akt støtter armene mot et oretre og stirrer melankolsk drømmende ned i det blanke vannspeilet.

I en rekke senere arbeider kombinerte Peterssen stemningsmaleriet og det realistiske friluftsmaleriet til et subtilt uttrykk, som i Laksefiskere på Nesøya, Laksefiskere i Figgjo og Fåreklipping, Sele. Utover i 1890-årene kan man allerede ane en viss svekkelse av hans skaperkraft, og etter 1900 produserte han bare unntaksvis malerier som kan måle seg med hans arbeider fra 1870- og 1880-årene. Kveld, Skogstad i Valdres og Fra Pantheonplassen viser likevel en kunstner som med sin fulle kraft i behold fortsatt kunne frembringe både stemninger og lysfylte, koloristisk lødige verk.

Peterssens virke som portrettmaler var betydelig. Han malte i alt rundt 200 portretter, noe som utgjør om lag en tredel av hans totale produksjon. Jonas Lies døtre er malt i en tidstypisk salongstil, mens Kalle Løchen og Alexander Kielland i sterkere grad avslører impulser fra det moderne, øyeblikksbetonte portrettmaleriet. Magnhild tenderer mot en mer inntrengende psykologisering og karakterisering av den portretterte, noe som når sitt høydepunkt i det originale portrettet av Arne Garborg og til en viss grad i Ria Williams. Blant Peterssens offisielle portrettoppdrag må nevnes det av Kong Haakon 7 for Søofficersforeningen i København.

Hans romantiske sinnelag førte naturlig nok til en dragning mot middelalder og folkevisemotiver. 1896 malte han riddermotivet Kvide (tapt) til Holmenkollen Turisthotel, et bilde som uttrykte både lengsel og sorg. Den store veggutsmykningen til spisesalen i forlegger William Nygaards villa i Oslo har som motiv en fransk riddervise fra middelalderen, Gujamars sang. Til Jørgen B. Stangs villa i Oslo holdt han seg til en norsk folkevise, Rikeball og stolt Gudbjør. Peterssen deltok også med et mindre antall tegninger til de to store illustrasjonsoppgavene i Norge på 1800-tallet, Peter Chr. Asbjørnsens Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (1879) og Snorres kongesagaer (1899).

Eilif Peterssen hadde en rekke tillitsverv, bl.a. som kunstnernes representant i styrene i Nasjonalgalleriet og Christiania Kunstforening. Han var jurymedlem ved verdensutstillingene i Antwerpen 1885 og Paris 1889. 1898–1906 var han formann for Kunstnernes Representative Komité/Bildende Kunstneres Styre, der han engasjerte seg i arbeidet med å skaffe kunstnerne en egen utstillingsbygning.

Verker

    Et utvalg

  • Corfitz Ulfeldts død, 1874, NG
  • Hans Heyerdahl, 1875, Oslo Bymuseum og BKM
  • Anton Windmaier, 1876, Niedersächsisches Landesgalerie, Hannover
  • Christian 2 underskriver Torben Oxes dødsdom, 1876, NG
  • Under salmesangen, 1876, eier ukjent
  • Andrea Gram, 1878, NG
  • Harriet Backer, 1878, NG
  • Judas Iskariot, 1878, NG, Lillehammer Kunstmuseum
  • altertavle Korsfestelsen, Johanneskirken (Kristiania), 1878 (tapt under den annen verdenskrig)
  • altertavle Kristus i Getsemane, Vang kirke (Hedmark), 1879, og Korskirken (Bergen), 1894
  • Siesta i et osteria i Sora, 1880, NG
  • altertavle Hyrdenes tilbedelse, Jakobs kirke (Oslo), 1881
  • To søstre i en hage, 1881, p.e.
  • altertavle Ecce homo, Furnes kirke, 1880, og Norderhov kirke, 1882
  • Piazza Montanara, 1883, Norske Selskab, Oslo
  • Jonas Lies døtre, 1884, p.e.
  • Sommerkveld, Sandø, 1884–94, p.e.
  • Corte delle Mende, 1885, Lillehammer Kunstmuseum
  • Fra Canal Grande, 1885, p.e.
  • Kalle Løchen, 1885, NG
  • Sommernatt, 1886, NG og p.e.
  • Alexander Kielland, 1887, RKM, og Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1893
  • altertavle Kristus i Emmaus, Kristiansand domkirke, 1886
  • Nocturne, 1887, NG og Nationalmuseum, Stockholm
  • Laksefiskere på Nesøya, 1888, p.e.
  • Magnhild, 1888, BKM
  • Vaskekoner, Sandvika, 1888, Lillehammer Kunstmuseum
  • Laksefiskere i Figgjo, 1889, sst.
  • På utkikk, 1889, BKM
  • Edvard Grieg, 1891, NG
  • Solskinn, Kalvøya (Magda syr), 1891, p.e.
  • Fåreklipping, Sele, 1892, TKM
  • Arne Garborg, 1894, NG
  • Henrik Ibsen, 1895, p.e.
  • Ria Williams, 1895, NG
  • Kvide, 1896, Holmenkollen Turisthotel (brent 1914)
  • Kveld, Skogstad i Valdres, 1902, NG
  • Vinter i syden (Vaskekoner i Rapallo), 1903, Statens Museum for Kunst, København
  • Fra Pantheonplassen, 1904, p.e.
  • Gujamars sang, veggutsmykning til spisesalen i Aschehoug-villaen, Drammensveien 99, Oslo, 1905–07
  • Kong Haakon 7, Den kgl. danske Søofficersforening (København), 1906, og Det kgl. Slott, Oslo, 1913
  • apsisutsmykning Kristi himmelfart, Ullern kirke, Oslo, 1908–09
  • Rikeball og stolt Gudbjørg, veggutsmykning i Jørgen B. Stangs villa, Niels Juels gate 11, Kristiania, 1911, p.e

Kilder og litteratur

  • A. Aubert: “Eilif Peterssen”, i Skilling-Magazin 5.9.1891
  • H. Fett: “Eilif Peterssen, i Samtiden 1902, s. 131–136
  • J. Thiis: Norske Malere og Billedhuggere, bd. 2, Bergen 1907, s. 171–185
  • E. Wettergren: Scenerier, Stockholm 1927, s. 118–123
  • H. E. Kinck: Kunst og kunstnere, 1928, s. 103–11
  • E. Werenskiold: “Eilif Peterssen og Gerhard Munthe”, i Samtiden 1929, s. 81–86
  • H. Alsvik: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • d.s. og L. Østby: Norges billedkunst, bd. 1, 1951, s. 212–227
  • L. Juhasz: “Eilif Peterssens lærerår”, i St. Hallvard 1976, s. 199–221
  • K. M. Ebbesen: Eilif Peterssens historiemalerier, mag.avh. UiO, 1984
  • L. Østby: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • B. Brekketo: Eilif Peterssens religiøse maleri, h.oppg. UiO, 1996
  • J. Kokkin: “Eilif Peterssen og stemningsmaleriet”, i Eilif Peterssen – historiemaler, realist og nyromantiker, utstillingskatalog Lillehammer Kunstmuseum, Lillehammer 2001, s. 19–42

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Selvportrett, 1874; Lillehammer Kunstmuseum
  • Selvportrett, 1876; NG
  • Maleri av P. S. Krøyer, 1883; Skagens Museum, Danmark
  • Selvportrett, 1890; Galleria degli Uffizi, Firenze
  • Maleri av Erik Werenskiold, 1895; NG
  • Maleri av Michael Ancher, 1905; RKM
  • Maleri av Laurits Tuxen, 1905; Skagens Museum, Danmark
  • Tegning (karikatur) av Thoralf Klouman, 1927