Pianist og komponist. Foreldre: Musikkhandler og klaverpedagog Herman Wilhelm Neupert (1806–78) og Caroline Friederike Wiedmayer. Gift 21.5.1870 med Hilda Elisabeth Bergh (2.8.1848–14.1.1934), datter av veidirektør, major Christian Vilhelm Bergh (1814–73; se NBL1, bd. 1) og Caroline Marie Graah (f. 1814).

Edmund Neupert var en fremragende pianist som nådde internasjonal berømmelse. Han var også en dyktig komponist.

Neupert vokste opp i Christiania. Faren, som opprinnelig kom fra Slesvig, hadde slått seg ned i byen som musikkhandler og klaverlærer, og han ble sin sønns første pianolærer. Allerede som barn vakte Edmund Neupert oppsikt med sitt spill, og 15 år gammel ble han sendt til Berlin for å utdanne seg ved Theodor Kullaks klaverinstitutt. Her studerte han, foruten klaverspill med Kullak, komposisjon med Friedrich Kiel. Han gjorde strålende fremskritt, og ved en konsert i Berlins Singakademie 1864 høstet han stormende jubel og ble av en kritiker satt ved siden av “Liszt, Rubinstein og Tausig”. 1866 ble han ansatt som klaverlærer ved Julius Sterners Conservatorium für Musik i Berlin.

1868 tok Neuperts virksomhet i Berlin slutt. Han gav en konsert i København, hvor han ble møtt med stor begeistring. Niels W. Gade fikk ham ansatt som klaverlærer ved Københavns musikkonservatorium. Han ble i denne stillingen til 1880 og gjorde en stor innsats ved utdannelsen av danske og andre nordiske pianister. Neupert samarbeidet med Grieg da denne 1868 komponerte sin klaverkonsert i a-moll. Konserten ble tilegnet ham, og han var solist ved uroppførelsen i København 1869.

1880 fikk Neupert et tilbud fra brødrene Anton og Nikolai Rubinstein om et professorat i klaverspill ved det keiserlige musikkonservatorium i Moskva. Han tok imot tilbudet og ble mottatt med begeistring og ovasjoner ved konserter i både Moskva og St. Petersburg. Imidlertid døde Nikolai Rubinstein i mars 1881, og samme måned ble keiser Aleksander 2 drept ved et attentat. De politiske urolighetene som fulgte, fikk Neupert til å forlate stillingen og flytte hjem til Norge.

I Kristiania startet han en “Klaverskole for Børn og Viderekomne”, og han gav flere konserter. Imidlertid oppnådde han aldri noen sterk stilling i hovedstaden. Ved konsertene hadde han vanskelig for å samle tilhørere; hans klaverskole samlet nok en del elever, men heller ikke som lærer fikk han noe stort gjennomslag. Klavermiljøet i Kristiania var på denne tiden sterkt preget av to fremragende kvinnelige pianister og lærere, Erika Nissen og Agathe Backer Grøndahl. Deres store popularitet synes å ha stengt for Neupert; det var ganske enkelt ikke plass til ham. Også et visst ry for en kjølig spillestil kan ha medvirket til det manglende gjennomslag.

Allerede etter ett år gav Neupert opp sin virksomhet i Kristiania og drog på konsertturne til USA. Her ble han mottatt med stormende jubel ved sine konserter, og 1883 fikk han tilbud om et professorat i klaverspill ved et nyopprettet musikkonservatorium i New York. Han hadde stor suksess som klaverpedagog her, men helsen begynte å svikte, og han døde 1888.

Neupert har bare komponert for sitt eget instrument, men han har utgitt et stort antall klaverkomposisjoner. Opuslisten går opp til nr. 60, men mange av verkene ser ut til å være tapt. Neuperts ypperlige kjennskap til instrumentet setter sitt preg på hans verker. Harmonikken er preget av senromantisk stil med mye kromatikk og raske modulasjoner. Formoppbyggingen holder seg stort sett til de forskjellige viseformene. Komposisjonene stiller betydelige krav til utøverens tekniske ferdigheter.

Neuperts komposisjoner kan deles i to hovedtyper, karakterstykker og etyder. Etydene går opp i et antall av ca. 120. De er pedagogisk gode og har vært mye benyttet. De har heller ikke bare klaverteknisk betydning; f.eks. inneholder Concert-Etuden (op. 17) og Poetiske Etuder (op. 25, 51 og 54) fine stemninger og har stor musikalsk verdi. Hans øvrige klaverstykker er for en stor del ganske korte verker, ofte med karakteriserende titler, f.eks. Valse noble, Romance og Ballade (op. 35). Litt større verker er Før Slaget (op. 24) og Norwegische Ballade (op. 58). Neuperts mest kjente verk finnes i samlingen 8 Studier (op. 26). Det var til nr. 1 i denne samlingen Bjørnson skrev teksten “Syng mig hjem hvis I kan”, nærmest som en kommentar til Neuperts situasjon i New York-årene. En stor del av hans komposisjoner er preget av europeiske stiltrekk, men i enkelte verker, f.eks. Norwegische Ballade, slår hans norske nasjonalitet igjennom.

Edmund Neupert fikk ikke anledning til å gjøre den innsatsen i norsk musikkliv som han gjerne ville. Hans virksomhet ble knyttet til dansk, russisk og amerikansk musikkultur; spesielt fikk hans lange arbeidstid i København betydning for musikklivet der.

  • En opusliste med betydelige huller finnes i Norsk Musikksamling, NBO

    Et utvalg

  • Drei Clavierstücke, op. 1
  • Variationer over et Original-Thema for Pianoforte, op. 14
  • 24 Concert-Etuden, op. 17
  • Før Slaget. Nordisk Tonebillede for Claver, op. 24
  • 10 poetiske Etuder, op. 25
  • 8 Studien, op. 26
  • Fantasie-Polonaise, op. 31
  • Valse noble, Romance, Ballade for Piano, op. 35
  • 2 norske Folkedandse. Bearbeidede for Piano, op. 55
  • Norwegische Ballade, op. 58
  • Ballade für Pianoforte, op. 59
  • “Edmund Neupert”, i Nordisk Musik-Tidende oktober 1881, s. 145f.
  • J. Arbo: “Edmund Neupert”, i O. M. Sandvik og G. Schjelderup (red.): Norges musikhistorie, bd. 2, 1921, s. 20f.
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • H. B. Kragemo og J. Carlsen: biografi i CML, bd. 5, 1980, s. 110
  • N. Grinde: Norsk musikkhistorie, 4. utg., 1993, s. 159f