Lærer og politiker. Foreldre: Ligningssekretær Klemet Klemetsen Hætta (1883–1955) og jordmor Berit Karen Olsdatter Erke (1890–1947). Gift 29.12.1949 med busseier Hagbart Andor Eriksen (14.8.1915–16.3.1993), sønn av gårdbruker Øivind Eriksen (1884–1953) og Konstanse Nilsen (1886–1921).

Edel Hætta Eriksen var lærer i Guovdageaidnu-Kautokeino i nesten 30 år. Som pedagog, forfatter, kulturpolitiker og den første direktør i Samisk utdanningsråd 1977–89 har hun spilt en sentral rolle i arbeidet for samisk språk og kultur.

Edel Hætta vokste opp på det historiske kirkestedet Kautokeino – midt i hjertet av Sameland. Hun har dype røtter i samisk jord, og det har preget hele hennes livsløp. Det var hennes lærer – som for øvrig var “søring” – som først forstod at den vesle samejenta hadde uvanlig gode evner og anlegg. Da han flyttet til Vadsø, fikk hun følge med for å gå på middelskolen der. Det var her hun for første gang fikk føle at hun var “annenrangs”. Da hun skrev sin første og famlende stil på norsk, ble hun nærmest gjort til latter for hele klassen. Men, sa rektoren, stort mer kunne man ikke vente fra en “finnunge”. Denne replikken etset seg inn i henne for resten av livet og ble noe av drivkraften bak hennes lange kamp for samisk verdighet. Ved middelskoleeksamen 1939 fikk hun for øvrig toppkarakter i norsk.

Ungjenta var fast bestemt på å bli lærer, og etter mange harde år med krig og sykdom tok hun lærerskoleeksamen i Tromsø 1949. Hun kom tilbake til sin hjemkommune som lærer samme år, og fra første stund ble hun aktiv “lovbryter” i klasserommet: Hun brukte sitt eget morsmål i undervisningen, selv om skoleloven ikke tillot bruk av samisk på skolens grunn. Hun var en av de første som tok opp kampen mot dette kulturfiendtlige forbudet. Og for å lære sitt eget morsmål grundig nok, tok hun grunnfagseksamen i samisk ved Universitetet i Oslo 1965 – og videreutdanning ved Statens lærerskole i forming.

Som lærer, adjunkt og rektor ved både barne- og ungdomsskolen i Guovdageaidnu-Kautokeino fikk hun utløp for sin faglige kunnskap og innsikt og sin holdningsskapende vilje. Og da Stortinget endelig godtok at samisk språk og kultur var bevaringsverdig og berikende for oss alle, ble Edel Hætta Eriksen 1977 utnevnt som den første direktøren for Samisk utdanningsråd, som gradvis åpnet veien for en ny tid for skoler med samiske barn. Fra sin direktørstol ledet hun produksjonen av skolebøker og undervisningsmateriell, som gav de samisktalende smårollingene en reell mulighet til å dyrke og bevare sitt eget morsmål – og samtidig lære landets hovedspråk på en ny og bedre måte rent pedagogisk.

Også politisk har Edel Hætta Eriksen vært aktivt med i viktige posisjoner. Hun satt i herredsstyret i Guovdageaidnu-Kautokeino i to perioder i 1950-årene, var medlem av skolestyret der 1949–79 (formann fra 1974), medlem av Finnmark fylkesskolestyre 1971–75 og Forsøksrådet for skoleverket 1973–76, medlem av Norsk kulturråd og leder av rådets underutvalg Det faglige råd for samisk kultur 1977–84. 1963 var hun blant stifterne av Guovdageainnu Sámiid Searvi/Kautokeino sameforening, den første i landet, hvor hun ble æresmedlem 1998, og 1968–75 var hun styremedlem i Norske Samers Riksforbund. Som medlem av Nordisk Sameråd 1956–63 og 1974–77 var hun en drivende kraft i rådets oppbyggingsfase, og et aktivt medlem av Norsk kulturråd. 1998–2001 var hun medlem av Verdikommisjonen.

Helt fra sin ungdom har Edel Hætta Eriksen kjempet iherdig for å bevare og utvikle samisk språk og kultur, og gjennom sin politiske og faglige innsats har hun satt varige spor etter seg. Både hennes hjemkommune og Nordisk Sameråd har belønnet henne med sine kulturpriser, og 1988 var det samepolitiske klima i Norge kommet så langt at hun ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

  • Låkkangirj'ji sámi-ja dárogillii (Samisk-norsk lesebok; sm.m. H. J. Henriksen, N. Jernsletten, L. Lind Meløy og P. Persen), 2 bd., 1965–70
  • Muitalusat ja dáhpáhusat Guovdageainnus (Fortellinger og hendelser i Kautokeino), 4 bd., Kautokeino 1991–97
  • Opplysninger fra Edel Hætta Eriksen 1999
  • HEH 1984
  • biografi i Hvem er hvem i norsk kulturliv, 1987