Kvinnesaksforkjemper, lærer og sosialarbeider. Foreldre: Tollbetjent Hagbart Nilsen Schjoldager (1823–73) og Anna Martha (Margrethe) Figenschou (1832–74). Ugift. Svigerinne til Hans Aanrud (1863–1953).

Pionerkvinnene innen filantropi og samfunnsliv omkring 1900 er av historieforskere blitt karakterisert gjennom begrepet “samfunnsmoderskap”. Betegnelsen passer særdeles godt på Dorothea Schjoldager. Hun var verken gift eller hadde egne barn; det var samfunnets minste som fikk all hennes moderlige omsorg. Men hun hadde også mer politiske oppgaver – i kirkekommisjon, lærerinneforbund, stemmerettsforening, Kvinnesaksforeningen, kvinnenes valgliste og Norske Kvinners Nasjonalråd, partiet Venstre m.m.

Hun var født i Tromsø, men familien flyttet 1862 til Vardø, der hun vokste opp som eldst i en søskenflokk på seks. Foreldrene døde tidlig, og som knapt voksen fikk Dorothea hele ansvaret for søskenflokken. Lærer var hun fra 16-årsalderen; først i Vardø, siden i Steinkjer og fra 1875 i Christiania. Fra 1876 var hun lærer på Møllergaten skole i nesten 50 år, med norsk og kristendom som viktigste undervisningsfag. Hun søkte stadig videreutvikling og videreutdanning gjennom flere studiereiser og drev sine egne lærerinnekurs. Hun var sensor ved de offentlige lærerprøver i mange år og styremedlem i det nystiftede Norges lærerinneforbund fra 1912.

Kristendomsfaget lå Dorothea Schjoldager særlig nær hjertet, dypt religiøst interessert som hun var. Hun var aktiv i Indremisjonen og KFUK. 1908 ble hun – som første norske kvinne oppnevnt i statsråd – medlem av den store kirkekommisjonen, som altså favnet vidt nok til å omfatte også en kvinne. Den liberale teologen Thorvald Klaveness var leder. Hans kamp for et lysere kristendomssyn og en mindre dogmatisk forkynnelse og kristendomsundervisning var også Dorothea Schjoldagers kamp.

En annen livsoppgave fant hun i arbeidet blant samfunnets mest utsatte: alkoholikerne, innsatte og løslatte fanger, de prostituerte, vergerådsbarna. Hun tok 1901 initiativ til å få bygd et av de første norske mødrehjem for ugifte mødre. Hun var aktiv i Kristiania sedelighetsforening og bekjempet prostitusjonen gjennom den og Nasjonalkomiteen til motarbeidelse af den hvite slavehandel, alkoholproblemet gjennom Norske Kvinners Totalavholdsselskap og Det Hvite Bånd; hun var styremedlem i Kristiania vergeråd 1900–27 og fast skribent i det sosiale kvinnebladet For Hjem og Samfund fra 1914. Hun var sosialarbeider før yrkesbetegnelsen fantes, den gang slikt ble kalt kjærlighetsarbeid og ble drevet av kvinner i det stille.

Gjennom hele Dorothea Schjoldagers sosiale virke løp overbevisningen om at kvinner hadde noe særegent å bidra med og en særegen forståelse og intuisjon for kvinner og barns problemer. Derfor arbeidet hun ivrig for at det skulle tilsettes kvinnelige fengselsbetjenter, kvinnelig politi og kvinner i alt arbeid der det var kvinner eller barn som var klienter og hjelpetrengende.

Av dette komplementære synet på kjønnsforholdet fulgte et selvsagt krav om stemmerett, deltakelse og representasjon i alle samfunnets organer. Kvinnesaken var en grunnleggende hjertesak for Dorothea Schjoldager, noe hun viste i en rekke sammenhenger, enten det gjaldt kampen for kvinnelige embetsfunksjoner, stemmerett og representasjon i politiske organer eller det gjaldt mødrenes sak i hjem og samfunn. Hun var en av initiativtakerne til husmororganisasjonen Hjemmenes Vel, og 1919 tok hun sammen med Karen Platou initiativet til feiringen av morsdagen, som hun mente skulle samle ungdommen til “en bevisst og personlig tak til de norske mødre” etter lange og vanskelige krigsår. Sin egen kamp satte hun et verdig punktum for i mai 1938 med en artikkel i Norges kvinder, der hun på ny uttrykte et brennende ønske om kvinnelige prester.

  • Illustreret bibelhistorie, 1894
  • diverse artikler i For hjem og samfund, 1914 (og senere)
  • Kvinnelige prester, artikkel i Norges kvinder, 1938
  • Norsk kundgjørelsestidende 1901, 1904, 1907
  • Husmoderen 1908, s. 309–310 og 1913, s. 26
  • Urd 1909, s. 229
  • Nylænde 1.8. og 15.9.1910, 15.11.1914
  • With, 1920
  • E. Boyesen: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • K. Slettvåg: Vi husmødre slutter oss sammen, h.oppg. UiB, Bergen 1981
  • A. Moksnes: Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913, 1984
  • R. Klokkersund: Hjemmet først og fremst men det andet ikke forglemme, h.oppg. UiB, Bergen 1986
  • E. Lønnå: Stolthet og kvinnekamp. Norsk kvinnesaksforening fra 1913, 1996
  • T. Hellesund: Kapitler fra singellivets historie, 2003