Dina Larsen hører til den andre bølgen av foregangskvinner innen husstellyrket, etter skolekjøkkenpionerene Dorothea Christensen, Helga Helgesen og Henriette Schønberg Erken.
Vi vet lite om Dina Larsens første år, annet enn at hun tok middelskole og reiste med sin far på sjøen. Ved folketellingen 1900 bodde hun på gården Eig i Søgne sammen med sin familie og står oppført som “husjomfru”, en betegnelse på kvinner som hadde ansvaret for husholdningen i større hus. 1902 var hun imidlertid i hovedstaden og tok eksamen ved Bonnevies husholdningsskole, der Wilhelmine Schønberg nettopp hadde tatt over etter sin mer berømte søster. De private undervisningsinstitusjonene innen husholdning var ganske betydelige i antall rundt 1900, og Dina Larsen underviste ved Drammen Kvinnesaksforenings husmorskole fra 1903, som bestyrer 1906–08.
Fra 1890-årene fikk mange seg utdanning som skolekjøkkenlærer i Tyskland, Belgia, England og Skottland, der utviklingen innen faget var kommet lenger. Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde Norden fått et renommert utdanningssenter i Birgitte Berg-Nielsens Husholdningsseminarium i København. Her var det satt i gang en toårig undervisning som innbefattet et år ved Landbohøjskolen, der det ble lagt stor vekt på naturfagene. Det var uten tvil denne utdannelsen, som Dina Larsen tok 1906–08, som gjorde at hun 1909 ble foretrukket til stillingen som bestyrer ved den nyopprettede Statens Lærerindeskole i husstell på Stabekk. Hun ledet skolen til 1917 – de første grunnleggende årene, da bl.a. teoretiske fag ble innlemmet i fagkretsen (psykologi, pedagogikk, samfunnslære).
I denne perioden var hun også aktiv i organisasjoner og i faglig arbeid. Hun var blant initiativtakerne til Norske husholdningslærerinders forening, som ble stiftet 1914 og kjempet både for bedre lønn og for strengere krav til kvalifikasjoner ved ansettelse av husstellærere. Dette var en tid med rask utvikling innen landets husmorskoleutdanning, og myndighetene følte behov for større statlig innsats og koordinering. 1917 ble Dina Larsen i statsråd utnevnt til “inspektrice” for alle landets husmorskoler. Den stillingen hadde hun i nesten 20 år, og hun ble godt kjent med de halvthundre skolene rundt i landet, der ca. 2000 elever passerte hvert år.
1936 gikk hun for tredje gang i sitt liv inn i en ny og uprøvd stilling. Landbruksdepartementet hadde som et ledd i opplæringen av vordende husmødre opprettet et eget kontor for husstell. Her ble Dina Larsen Norges første kvinnelige byråsjef. Hun hadde blant annet ansvaret for de 20 “statens husstell-lærerinner” som skulle sørge for kursvirksomhet blant voksne kvinner i distriktene.
Foruten at hun skrev en rekke departementsinnstillinger, var Dina Larsen bidragsyter til flere bøker. Den viktigste er Norsk mat. Uppskrifter på nasjonale rettar frå eldre og nyare tid, den første seriøse innsamling i Norge av retter med lange tradisjoner i lokalt kosthold.
Husstellfaget er i dag et ganske annet, likestillingen er kommet lengre og “husmoren” er snart en saga blott. Men det skygger ikke for Dina Larsens store innsats for å styrke det faget hun hadde ansvar for, ønsket om å heve utdanningen til høyskolenivå eller helst få et eget fakultet for husholdningsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Da hun gikk av med pensjon 1938, sa hun i et intervju med bladet Urd: “Så ønsker jeg utviklingen vil gå i retning av en fyldigere og mer videnskapelig utdannelse, og at husstellet som yrke, som fagoplæring, må bli mer differentiert.” For sin mangeårige innsats for husstellundervisningen ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.