Dansk-norsk matematikk- og navigasjonslærer. Foreldre: Lærer og degn Jens Fester (1697–1747) og Juliane Frost (død 1759). Gift 1.8.1771 i Trondheim med Anna Maria Hørberg (1736 (døpt 2.5.)–24.12.1782), datter av baker Christopher Hørberg.

Diderich Fester var Norges første “yrkesmatematiker” med undervisning og forskning i matematikk som levebrød. Han var slik sett en pioner i vårt land.

Festers farsslekt kom opprinnelig fra Norge; oldefaren var håndverker i Trondheim, og farfaren, som Diderich var oppkalt etter, kom til Danmark som sogneprest i Boeslunde. Den unge Fester var autodidakt, men gjennom faren lærte han å lese og skrive og fikk kjennskap til de matematiske grunnbegreper. Denne innføring i matematikk førte ham snart inn i et omfattende selvstudium og en vitenskapelig tilnærming til faget.

Etter konfirmasjonen arbeidet Fester som tjener, bl.a. i 9 år hos historikeren og forfatteren professor C. F. Wadskiær i København. Det var kanskje i denne tiden han kom i kontakt med matematikeren professor E. G. Ziegenbalg, som hadde oversatt Euklids elementer til dansk. Denne oversettelsen gav Fester et teoretisk grunnlag for å arbeide videre med faget matematikk under veiledning av Ziegenbalg. Hans studier i disse årene omfattet også astronomi, og 1759 utgav han et skrift om kometer og året etter en avhandling om treskemaskiner, som han vant en gullmedalje for.

Wadskiær fikk etter hvert “en Tjener, der var blitt ham altfor klog”, og professorene sørget for å få Fester ansatt som matematikk- og navigasjonslærer i København, primært for å arbeide med karttegning i offentlig og privat regi. En del av de kart han tegnet, inngår i den tidligere bergensbiskopen Erik Pontoppidan d.y.s Den Danske Atlas (1763–64), og etter biskopens død 1764 fikk Fester i oppdrag å katalogisere hans samlinger og bistå trykkeriet med trykkingen av atlasverket.

1768 ble det lyst ledig en lærerpost i geometri og matematikk ved katedralskolen i Trondheim. Denne attraktive stillingen “for det reale liv”, for å bruke en samtidig formulering, hadde bånd som knyttet den både til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheims rike borgerstand og biskop Johan Ernst Gunnerus. Legatstifteren Thomas Angell, som var død året før, hadde i sitt testament donert 200 riksdaler årlig til en “Lærer, som vel og grundig kan oplære den studerende Ungdom udi Geometriens og Mathematikens Videnskab”. Gunnerus, som var blant stifterne av Videnskabsselskabet, hadde det øverste tilsynet med katedralskolen, og han ildnet for de filantropiske ideene om en skole for det reale liv med undervisning i levende språk og realfag.

Fra september 1768 var Fester på plass i Trondheim. Ifølge sin instruks skulle han holde forelesninger i matematikk to ganger daglig. På formiddagen mellom klokken 10 og 11 pliktet han, i samsvar med Angells testament, å undervise de av barna i Waisenhuset som hadde “Lyst og Nemme til disse Kunster”. Om ettermiddagen fra klokken 17 til 18 skulle han forelese om “den rene og anvendte matematikk” for latinskolens disipler. For disse elevene la Fester opp meget ambisiøse mål for sin undervisning, bl.a. løsning av tredjegradsligninger, diofantiske ligninger og differiensial- og integralregning.

Ved kongelig reskript av 11. november 1771 ble Fester også tilsatt som eksaminator for sjøfolk i det nordafjelske Norge. Her vurderte han sjøfolkenes dugelighet i kartkunnskap. Fester drev også med landmålinger og astronomiske observasjoner, og han konstruerte solskiver, både horisontale og vertikale.

Etter at biskop Gunnerus døde 1773, ble det stadig færre katedralskoleelever som møtte opp på ettermiddagens frivillige matematikkundervisning. Katedralskolens daværende rektor, Søren Kleist, var imot de pedagogiske ideene som lå bak undervisningen i matematikk. Da Lauritz Smidt ble ny rektor ved katedralskolen 1781, kom undervisningen i gang igjen, men viktigst for Fester og hans fag var at hans stilling samme år ble overført til Trondhjems borgerlige Realskole (opprettet 1778). En slik undervisning i matematikk for det reale liv var direkte i tråd med den ideologien som denne Nordens eldste realskole bygde på. Fester kunne nå tillempe sin matematikk etter det praktiske livs behov i en obligatorisk undervisning. Hans praktiske orientering gjenspeiles også i de mange artikler han skrev, mange av dem publisert av Videnskabsselskabet, der han var blitt innvalgt allerede 1770.

Festers rolle som matematikklærer bør også sees i en større utdanningspolitisk sammenheng. Biskop Gunnerus var 1771 blitt kalt til København av Struensee for å reformere universitetet der i naturfaglig retning, noe som biskopen hadde ivret for helt siden sin studietid i Tyskland. Universitetet i Uppsala og flere franske læresteder hadde også innført tilsvarende endringer tidligere på 1700-tallet. Struensees fall 1772 gjorde at endringene ble utsatt, men matematikklæreren i Trondheim var et ledd i arbeidet med å bygge ut en skole og et universitet for det reale liv.

Etter søknad fikk Diderich Fester 1792 avskjed etter vel 25 år som matematikklærer ved de tre skolene i Trondheim. Hans hustru hadde da vært sinnssykepasient ved Trondhjems Hospital fra 1776 til sin død 1782. Etter et par år som emeritus i byen flyttet Fester tilbake til Danmark, først til København og deretter til Sorø, hvor han døde 1811.

  • Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 39–42

    Et utvalg

  • Mathematiske og physiske Betænkninger over de forunderlige og sielden synlige Stierner, som man kalder Cometer, København 1759
  • Mechaniske Betænkninger over det Problem: Kand nogen i tydelig Tegning eller Model forestille en saadan Maskine, som tiener til at aftærske Kornet i det mindste paa store Avelsgaarde saaledes, at 6 à 8 Karles Arbeyd derved spares, i Danmarks og Norges oeconomiske Magazin, bd. 4, 1760, s. 365–400
  • Practisk Geometrie. Det er: En kort dog tydelig og fuldstændig Indledning til Land-Maaling, København 1764
  • Mathematiske Betænkninger, København 1772
  • Mathematiske og physiske Betænkninger over Nordlyset. 1ste Betragtning, Trondheim 1781
  • Fortsatte mathematiske og physiske Betænkninger over Nordlyset, i DKNVS Skr., ny saml., bd. 2, 1788, s. 125–182
  • Betragtning over den nødvendige Forsigtighed, som Naturforskeren maae iagttage ved at anstille Forsøg, ibid., s. 467–492
  • Om Maanens Beqvemhed for levende Skabninger, i Minerva 1791, del 1, s. 382–395
  • Festers selvbiografi, i Iris og Hebe, 1804, del 1, s. 1–37 og 97–15
  • biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • A. Øverås m.fl.: Trondheim katedralskoles historie 1152–1952, Trondheim 1952
  • W. K. Støren og O. Schmidt: Trondhjems borgerlige Realskole 1783–1956, Trondheim 1956
  • R. Grankvist: Utsyn over norsk skole, Trondheim 2000

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Johannes Caspar Schøller, 1773; DKNVS, Trondheim