Frelsesoffiser og salmedikter. Foreldre: Smedmester Alfred Wilhelm Welander (1867–1947) og Emma Johannesdotter (1857–1909). Gift 10.8.1928 med frelsesoffiser Ruth Snefrid Kristoffersen (11.10.1901–9.7.1991), datter av frelsesoffiser Rasmus Kristoffersen (1873–1949) og Sigrid Holth (1874–1964).

David Welander var offiser i Frelsesarmeen i hele sitt voksne liv, men huskes i dag først og fremst som dikteren bak to av de mest brukte religiøse sanger i Norge i nyere tid – Navnet Jesus blekner aldri og Jeg har vandret med Jesus.

Welander var født i Kristiania, men da han var 13 år gammel, flyttet familien til det nye industristedet Rjukan. Her kom David med i Frelsesarmeen, og 19 år gammel begynte han på Frelsesarmeens krigsskole og tok eksamen der 1916. Han viste tidlig interesse for litterært arbeid og ble 1917 ansatt som medarbeider i Krigsropets redaksjon. Han hadde bare seks års folkeskole, men drev flittig selvstudium hele livet. Språklig begavet som han var, lærte han seg tidlig engelsk på den måten, og han var ofte tolk for engelsktalende gjester ved Frelsesarmeens store samlinger.

I Frelsesarmeen hadde Welander hovedsakelig administrative oppgaver, bl.a. som øverste ansvarlig for menighetsarbeidet, som nestkommanderende for Frelsesarmeen i Norge og som rektor for offisersutdannelsen. Etter at han ble pensjonist 1960, arbeidet han for Norea Radio til 1962 og var deretter fungerende generalsekretær i Blå Kors 1962–63.

Welander skrev en rekke sanger. Mest kjent er Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys (1922) og Navnet Jesus blekner aldri (1923). Den førstnevnte kan oppfattes som en direkte referanse til Welanders eget liv på mer enn en måte: Som ung gutt mistet han synet på det ene øyet etter en arbeidsulykke på Norsk Hydro, der han fikk svovelsyre rett i øyet. Resten av livet brukte han mørke briller, noe som ble et slags kjennemerke.

Melodien til Navnet Jesus kommer fra Sør-Afrika. Welander hørte den første gang sommeren 1922, da fem norske frelsesoffiserer hjemme på ferie fra misjonstjeneste fremførte en sang på zuluspråket med melodien. Den fenget og ble brukt på flere kjente tekster med det samme versemålet, bl.a. Hvilken venn vi har i Jesus.

Noen måneder senere var Welander til stede ved et møte i Frelsesarmeens lokale Templet i Kristiania, der armeen markerte sitt 35-årsjubileum i Norge. Forkynnelsen tok utgangspunkt i Salme 72, 17: “Hans navn skal bli til evig tid. Så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd.” Inspirasjonen slo så sterkt ned i ham at han forlot lokalet og drog rett hjem. I kupeen på toget til Lørenskog, der han bodde, begynte han å sette ord på opplevelsen. Bibelteksten og melodien smeltet sammen til salmen om navnet Jesus. De to første versene ble skrevet i togkupeen, sammen med omkvedet; om natten, etter at han var kommet hjem, ble det tredje verset til. I det første verset hadde uttrykket “skyter stadig friske skudd” kommet med. I det tredje verset fikk han også med henvisningen til “så lenge skolen skinner” – det heter i sangen: “og når solen mer ei skinner, Jesu navn, det lyser enn”.

Teksten til Navnet Jesus ble trykt i Krigsropet, og salmen ble snart sunget både i Frelsesarmeens menigheter og i en lang rekke andre kirkesamfunn. I dag finnes den i alle kristne sangbøker, og den er spilt inn på plate en lang rekke ganger. Den er trolig den norske salmetekst som har nådd lengst ut i verden. Den er oversatt til en rekke språk, bl.a. japansk. I påsken 1995 kåret TV2 Navnet Jesus til “Tidenes salme” gjennom en seeravstemning. Sommeren 1999 ble den utropt til “Århundrets bedehussang” under Bedehussangfestivalen på Ørje.

    Sanger (et utvalg)

  • Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys (Frelsesarmeens sangbok nr. 456), 1922
  • Navnet Jesus blekner aldri (Norsk salmebok nr. 86), 1923
  • Overs. T. Kjäll: Lapp-Lisa, Guds syngende ambassadør, 1965
  • H. Dahlstrøm: Ord i samklang, 1991