Det var en tysker, en tidligere “ungtjener” ved prøysserkongen Fredrik 2s hoff, David Carstens, som etablerte det første ordentlige hotell i Norges hovedstad. Han kalte seg “Trakteur”, og hotellet i Rådhusgaten 26 bar navnet “Hotel d'Angleterre”.
Å tilby overnattingsmuligheter for reisende i Norge som ikke hadde slektninger, kolleger eller andre kjente å ty inn til, var langt inn på 1800-tallet en bigeskjeft for driftige husmødre som drev skysstasjoner med kongelig bevilling på landsbygdene eller hadde værelser til leie i byene. Det mest kjente av slike overnattingstilbud i Christiania i begynnelsen av 1800-tallet var “Madame Werners” på hjørnet av Kirkegaten og Prinsens gate.
“Trakteuren” må ha hatt midler med seg da han kom til Christiania, for det er på det rene at han kjøpte Ruseløkken 1806, solgte den igjen 1807 og samme år kjøpte gården i Rådhusgaten 26, som han i et pantebrev til kammerherre M. G. Rosenkrantz for et 2. prioritets lån på 500 riksdaler opplyste å ha forsikret for 4000 riksdaler og pantsatt for 2000 riksdaler.
Carstens' hotell ble til å begynne med vel ansett og var åpenbart det sted utlendinger ble henvist til, fordi de der kunne finne komfort som de var vant til. “Her holdt stortingsmænd sine kalaser,” skrev Jacob S. Worm-Müller. Hotellet var også møtested for alle med tysk opprinnelse som oppholdt seg i Christiania.
Carstens var en av byens virkelig originale skikkelser. Han var irreligiøs og antiroyalist. “Jeg er en fri nasjon,” sa han på sitt gebrokne norsk. “Det blev endog sagt at han øvet press paa stortingsmændene idet han negtet at servere dem, som ikke gik med paa hans radikale anskuelser. Han var nemlig en storsnutet fyr, men han maa ogsaa ha været yderst fornøielig,” forteller Worm-Müller. Den tyske romanforfatter Willibald Alexis gav i sin bok Herbstreise durch Scandinavien en livlig skildring av Carstens som en vraltende, makelig fyr med et rødt ansikt, en skjelm bak øret, et uuttømmelig lune, som holdt stivere priser enn noe sveitserhotell. Den britiske hertugen av Devonshire, som besøkte Christiania 1817, stevnet ham for retten for prisopptrekkeri; saken gikk helt til Høyesterett.
Hotellet ble uforskyldt trukket inn i striden mellom Norge og Sverige i 1814. 19. august hadde den svenske fredskommissær, general Björnstjerna, og hans ledsagere tatt inn hos Carstens. På grunn av frustrasjonen over nederlaget i krigen mot Sverige kom det om kvelden til demonstrasjoner både utenfor hans værelse og utenfor den norske general Haxthausens bolig tvers over gaten. Vindusruter ble slått inn, og generalen og hans følge måtte i forkledning flykte ut av huset og rømme byen.
Carstens' hotell tapte sitt renommé som byens beste i løpet av 1820-årene. Da C. F. Lessing fulgte i Alexis' fotspor, ble han møtt av en snakkesalig gammel kone med rennende øyne, som fikk ham til å angre at han ikke hadde bestilt rom i det dyrere Hotel du Nord, som 1828 var etablert av drammenseren Elias Smith i Dronningens gate 13.
I Morgenbladets nr. 115 for 1837 kunne man lese at “traktør og herbergeeier” Johan H. David Carstensen var død, 83 år og 2 måneder gammel, i Christiania 21. april samme år. Bare en drøy uke senere døde også hans kone, og deres sønn, Johan Henrich Carstens, som overtok hotellet etter foreldrene, fulgte dem i graven knapt et år senere.