Bilthugger. Foreldre er ikke kjent, utover at hans far het Hendrich. Han var gift, men hustruens navn er ikke kjent.

Christopher Ridder var den ledende bilthugger i Christiania i annen halvdel av 1600-tallet. Han hadde stort verksted, mange svenner og lærlinger, bl.a. sønnen Christopher, og døde som oldermann i snekkerlauget.

Ridders bakgrunn er ukjent, men familien har hatt tilknytning til Hønefoss, hvor “Bilthuggertangen” og Riddergården er kjent. Muligens kom han fra Danmark for å skjære modeller for jernverkene. Han fikk også mange kirkelige oppdrag, hvorav en stor del kan være verkstedsarbeider.

Han skar vanligvis ornamenter i en karakteristisk bruskbarokk (med “ørebrusk”-motiver). I de kirkelige arbeider benyttet han gjerne søyler eller halvsøyler i oppbygningen. Hans figurskulpturer er kraftige og markerte, ansiktene særpregede med store, oppsperrede øyne og halvt åpen munn. I ornamentikken brukte han ofte engler som halvfigurer med bruskverk i stedet for armer. Vrengemasker brukes også.

Hans første oppgave for et jernverk var 1663 da hertug Jacob av Kurland ble forpakter av Eidsvoll jernverk. Her skar Ridder ovnsmodeller med hertugens våpen, og 1665 skar han ovnsmodell for det nye jernverket i Brunlanes med stattholder U. F. Gyldenløves våpen og krigstrofeer. Han ble også fast ornamentskjærer for kanonene som ble støpt i Christiania 1667–81. Her brukte han kongens og Gyldenløves våpen, dessuten løver, griffer og delfiner. 1679 skar han et ornament til en eldre ovn fra Fritzøe og var tydelig influert av Fritzøe-mesterens arbeider. Antakelig skar han også ovnsmodellen for Eidsvoll jernverk (ca. 1690–95) med berghauptmann Heinrich Schlanbusch' og hustrus våpen over verksbebyggelsen.

1662 fikk Eidsberg kirke prekestol med evangelistrelieffer i storfeltene. To av hjørnesøylene har signaturer. Den ene viser CR og er tolket som Ridders initialer. 1662 reparerte han altertavlen i Sigdal kirke, og han er tilskrevet altertavlen fra 1665 i Vatnås kirke. 1667 ble en katekismustavle fra 1608 i Enebakk kirke omarbeidet til en tidsmessig altertavle, som er tillagt Ridder. Storfeltene med Fadervår og Trosartiklene og småfeltene med De 10 bud er beholdt, og tavlen er bygd ut med vinger, søyler og toppstykke. De innarbeidede renessanseformer og barokkens livlige ornamentikk gir altertavlen en vellykket helhet. På gesimsen står stattholder Gyldenløves kronede våpen, støttet av løver.

I 1670-årene fikk Ridder oppgaver i Risør og Brevik. I Risør skar han ramme med vinger og toppstykke til et altermaleri av nattverden etter Rubens. Vingene fikk nisjer med kristelige dyder, og toppstykket fikk fremstilling av Jesu oppstandelse. Prekestolen fikk kristelige dyder i portalformet ramme med bruskkonsoller og englehoder. Til bunnen ble festet bruskbøyler med vrengemasker. Bøylene ble samlet mot en drueklase. Prekestolen har også en rikt utskåret himling.

Inventaret til den senere brente Brevik kirke regnes som Ridders hovedverk. Altertavlen, som befinner seg på Norsk Folkemuseum, har tre etasjer med relieffer fra Jesu lidelseshistorie, flankert av gammeltestamentlige skikkelser mellom slyngdreiede søyler. Videre har tavlen evangelister og engler. Vingene ved den første etasje har en spesielt livlig ornamentikk, med lange bruskbånd og masker. Mange detaljer er skåret i blomsterbarokk. Prekestolen er av samme type som i Risør, men har evangelister i storfeltene. Korskillet hadde tverrbjelke båret av fire gammeltestamentlige skikkelser, som er av de beste arbeider fra Ridders hånd.

1681–85 skar Ridder inventar til Fet kirke på Romerike. Altertavlen har predella (sokkel), tre etasjer og toppstykke. Etasjene er inndelt i billedfelter med malte scener fra Jesu lidelseshistorie. Ved hver etasje er det bruskornamenter, dessuten er det tilføyd 8 engler med høyt løftede vinger, som gir altertavlen en spesielt livlig kontur. Prekestolen i Fet fikk storfelter med skårne, ovale bruskrammer rundt malte evangelistbilder. Fotlistene har skurd i blomsterbarokk.

Til Fet skar Christopher Ridder også et epitafium over sogneprest Johan Mogensen Theiste. Dessuten forærte han en innskrifttavle over kirkens geistlige og verdslige myndighetspersoner. Hans siste kirkelige oppdrag på Romerike var altertavlen til Skedsmo kirke 1693. Tavlen har vinger i typisk bruskbarokk, men er inndelt i felter av lister med blomsterbarokk. De fleste feltene har malte scener fra Jesu lidelseshistorie, men nattverden på predellaen er skåret, og storfeltet har skåret korsfestelse med røverne i sterkt manieristiske bevegelser. Ved korsets fot ligger hodeskalle og korslagte knokler. Ifølge oldkirken var dette Adams levninger, som kom for dagen da Jesu kors ble reist. Mange av Ridders arbeider er skåret etter trykte forbilder, utvilsomt også dette.

    Et utvalg

  • Epitafium over sogneprest Johan Mogensen Theiste, Fet kirke, Romerike, 1660-årene
  • prekestol til Eidsberg kirke, 1662
  • ovnsmodeller med hertug Jacob av Kurlands våpen, 1663
  • ovnsmodell stattholder U. F. Gyldenløves våpen, 1665
  • altertavle til Vatnås kirke, 1665
  • omarbeiding av katekismustavle fra 1608 i Enebakk kirke, 1667
  • altertavle og prekestol til Risør kirke, 1670-årene
  • inventar (altertavle, prekestol, korskille, døpefont m.m.) til Brevik kirke (senere brent), 1670-årene
  • ovnsornament til en eldre ovn fra Fritzøe, 1679
  • altertavle og prekestol til Fet kirke, 1681–85
  • H. Fett: Bilthuggere i Christiana, 1903
  • Norsk Kunsthistorie, bd. 1, 1925
  • A. Nygaard-Nilssen: Norsk jernskulptur, 1944
  • R. Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo, mag.avh. UiO, 1947
  • S. Molaug: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • S. og H. Christie: Norges Kirker. Østfold, 1959
  • d.s.: Norges Kirker. Akershus, 1969
  • Norges Kunsthistorie, bd. 3, 1982
  • H. Holager: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • S. og H. Christie: Norges Kirker. Buskerud, bd. 3, 1993