Faktaboks

Christopher Meidel
Christopher Gertsen Meidel
Levetid - kommentar
Født omkring 1659 (nøyaktig fødselsdato er ikke kjent) antakelig i Langesund (nå Bamble), Telemark; Død før juli 1715 (nøyaktig dødsdato er ikke kjent) i London, Storbritannia
Virke
Prest
Familie
Foreldre: Hoffjunker, senere tollbetjent og skipsreder Gert Meidel (ca. 1606–ca. 1696); moren het muligens Ellen Winge (død ca. 1663). Gift, men hustruens navn er ikke kjent.

Den norske presten Christopher Meidel sluttet seg tidlig til kvekerne og virket som kvekermisjonær i Norge. Den etablerte kirken, som fryktet hans innflytelse, fikk ham landsforvist.

Meidel ble student fra Roskilde skole 1677 og fikk 1686 kongelig tillatelse til å søke prestekall på tross av en leiermålsforseelse. 1687 ble han i Christiania ordinert til prest for den nyopprettede danske og norske menighet i London. Det ble strid om ham fordi han innførte nye elementer i gudstjenesten, forsøkte å innføre en streng kirketukt i forbindelse med nattverd og forkynte oppfatninger som ble oppfattet som avvikende i forhold til luthersk lære. 1690 ble han avsatt fra sitt embete.

Samme år sluttet han seg til independentistene og ble predikant og lærer blant dem. Independentistene hadde sine røtter i den puritanske revolusjonen i 1640-årenes England. De mente at den sanne kristne kirke var uavhengig av verdslige myndigheter og kun bestod av oppriktig troende mennesker. Dette viser i hvilken retning Meidels tenkning gikk. Han ble imidlertid ytterligere radikalisert, og 1699 sluttet han seg til kvekerne. Kvekerne gikk atskillig lenger enn independentistene. De avviste kontakt med verdslige myndigheter om religiøse spørsmål, nektet å avlegge ed, gjøre militærtjeneste og akseptere samfunnets standsforskjeller. Deres gudstjeneste var preget av individualistisk mystikk med liten vekt på ytre former.

1702 ble Norge gjenstand for Meidels kvekerske misjonsbestrebelser. Han ankom skiensområdet, der broren Gerhard var sogneprest. Han fikk betydelig oppmerksomhet rundt sitt budskap, og de kirkelige myndigheter forlangte at det måtte gripes inn overfor Meidel og hans “forgiftige Lærdom”. Akershusbiskopen Hans Munch fryktet i sin rapport til kongen at Meidels lære ville “kuldkaste ald Øfrighed i Republiqven, og ald anden Orden i Guds Kirche”. Det gikk også rykter om at han med store pengemidler fra kvekerlederen William Penn lokket folk til å emigrere til den kvekerske kolonien Pennsylvania i Nord-Amerika. Et reskript av 1702 bestemte at han skulle behandles etter lovens bokstav. Det førte til at han ble arrestert, fradømt sine geistlige rettigheter og til slutt landsforvist. Det siste skjedde med hjemmel i et nytt reskript 1703. At han fikk en forholdsvis mild behandling skyldtes nok at kvekere i London sendte et forsvarsskrift for ham via kong Frederik 4s onkel, prins Jørgen (George), den engelske dronning Annes gemal.

Meidel oversatte bl.a. et radikalt dåpsteologisk skrift av William Dell og kvekeren Robert Barclays katekisme. Hans forord til Dells dåpsteologi var rettet til den lutherske menighet i London; han forsvarte sine handlinger og ønsket at hans “Kiere Landsmænd” måtte slutte seg til ham. Forordet ble skrevet mens Meidel selv var innsatt i Chelmsford-fengselet i London. Så sent som 1730 var Meidels kvekerskrifter kjent i adelige og militære kretser på Østlandet. Det førte til et kongelig sensurvedtak 1740. Mye tyder på at Meidels oversettelser også var tilgjengelige i Norge tidlig på 1800-tallet, da kvekerne igjen gjorde seg gjeldende i deler av landet.

Etter at han forlot Norge, var Meidel bl.a. kvekermisjonær i Frankrike, der han også ble fengslet. Han døde, formodentlig i eller utenfor London, en gang før sommeren 1715. Det gikk mange rykter om ham i Norge, bl.a. at han hadde dukket opp inkognito i Norge 1706, og at han til slutt konverterte til katolisismen og døde i et munkekloster i Frankrike. Det viser hvor stor betydning Meidel ble tillagt – av dem som fryktet for kirkens og samfunnets orden og autoritet.

Verker

    Oversettelser

  • W. Penn: Een liden Nôgel, Til at Aabne Veyen for alle, Som sôge derefter, Hvorved De letteligen kunde giôre forskiel imellem den Religion, som det Folck kaldet Qvækere bekiende, oc Deris Modstanderis Misforstand oc Forvendelser [...], London 1705
  • W. Dell: Baptismon Didache. Eller Lærdom om Daabe [!], Adskilt fra Forrige oc Itzige Tiders Misbrug [...], London 1706
  • R. B.: En Catechismus oc Trois Bekiendelse, Stadfestet oc Samtycht af den Store Forsamling af Patriarcher, Propheter oc Apostler [...], London (posthumt) 1717
  • R. Barclay: Forsvar for den Sande Christelige Theologi, Som den Kundgiôris og Prædikis af det Folk, som, af Foragt, kaldis Quækere [...], London (posthumt) 1738

Kilder og litteratur

  • F. A. Wessel Berg: Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge, bd. 1, 1841
  • S. Birket Smith: Kjøbenhavns Universitets Matrikel, bd. 2, København 1894
  • A. T. Gløersen: Slægten Meidell i Norge og Danmark, 1903
  • H. Faber: Danske og norske i London og deres kirker, København 1915
  • L. Selmer: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • B. Kornerup: “Kvekerpropaganda i Danmark og Norge i ældre tid”, i Kirkehistoriske samlinger, bd. 6:VI, København 1949, s. 216–271
  • A. B. Amundsen og H. Laugerud: Norsk fritenkerhistorie 1500–1850, 2001