Møbelkunstner. Foreldre: Skreddermester Lars Johan Knag (1825–1912) og Janniche Chistophersdatter (f. 1826). Gift 21.1.1884 med Elvina Sophie Amalie Pettersen (18.10.1856–8.12.1921), datter av vognmann og skysskaffer Petter Andreas Bonning Uchermann Pettersen (1832–1921) og Karnilske Sirene Olsen (1831–1919).

Christopher Knag var en av Norges fremste møbelkunstnere på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Han er særlig kjent for sine arbeider i jugendstil, og for sin avanserte bruk av intarsia, dekor av innlagte tresorter i forskjellig farge og mønster.

Knag fikk tidlig interesse for håndverksmessig nøyaktighet; under oppveksten i et godt bergenshjem inspirerte faren sine barn til å lære et yrke fra grunnen av. To av brødrene ble mestere innen glass- og skredderfaget, og selv gikk han i lære hos snekker M. Abrahamsen og tok svennebrev. Senere var han elev ved byens tegneskole og gikk i lære hos treskjærer Hans Johan Johannessen. Sistnevnte hadde arbeidet mye utenlands, og dette kan antas å ha gitt eleven viktige impulser.

Etter avlagt mesterbrev etablerte Knag seg med eget verksted i Bergen, og allerede tidlig i 1880-årene var han kjent som en dyktig og lovende møbelkunstner. Han laget møbler i tidens nasjonale, historistiske stil og brukte bare de aller beste materialer. Han foretok etter hvert mange studiereiser, bl.a. til Tyskland, Storbritannia og Frankrike, og ble tydelig påvirket av dette. I løpet av sin lange karriere importerte han mye utenlandsk trevirke, bl.a. russisk eik, som han mente var bedre enn alt som kunne skaffes i Norge. Han utmerket seg imidlertid mest etter århundreskiftet med sine arbeider innen jugendstilen, holdt i utpreget europeisk stil – inspirert av så vel den engelske Arts and Crafts-bevegelsen og William Morris som av den franske kunsthåndverkeren Émile Gallé. Dragestilen var ikke Knags favoritt, selv om han tidligere hadde laget enkelte slike arbeider. Hans mest originale, unorske bidrag til møbelfaget var spesialiseringen innen intarsia.

Knag lærte seg tidlig å arbeide med finérsag; med den laget han papirtynne treflater som ble satt sammen til avanserte billedflater på møblene. Landskapsmotiver og maritime scener var særlig populære. Han laget også fritthengende motiver for innramming på vegg og brukte treverkets struktur som deler av komposisjonen. Ved en utstilling i Oslo 1909 skrev Christian Krohg: “Dette henhørte ikke under det vage Begrep Kunstindustri. Det var Kunst.”

Også langt utenfor landets grenser nøt Knag stor respekt, og mange Knag-møbler fikk medalje på internasjonale utstillinger. Firmaet gikk godt, og Knag ansatte enn rekke utenlandske fagfolk – blant disse eksperter innen møbelpolering og billedskjæring. Knag var for øvrig kjent som en nøktern, sparsommelig og religiøs mann. Han behandlet sine ansatte godt og lot yngre lærlinger bo hjemme hos ham og familien. Han hadde 1884 giftet seg med Elvina Pettersen, og ekteparet fikk fem barn.

Senere, da jugendstilen gikk av moten, konsentrerte Knag seg mer om eksklusive stilkopier innen bl.a. rokokko og barokk. Disse møblene var ikke spesielt originale, men utmerket seg ved sin høye håndverksmessige kvalitet. 1915 gikk sønnen Alf inn i firmaet og overtok mye av styringen. Bedriften flyttet 1929 inn i et stort bygg i Domkirkegaten i Bergen. En forretning ble også åpnet i Oslo, og Knag tok her imot spesialbestillinger på større møblementer.

Alt i alt kan Christopher Knag sies å være en representant for det beste innen gamle håndverkstradisjoner. Faglig fornyelse og originalitet gjør ham interessant også i kulturhistorisk forstand, en dimensjon som Knag selv hadde sterk interesse for. Han var 1887 en av stifterne av Vestlandske Kunstindustrimuseum og støttet museets virke gjennom hele livet. Knags møbelfirma ble drevet av familien helt til det ble nedlagt i midten av 1970-årene.

  • Salongskap i jugendstil (mahogni med intarsia), 1914, VKM
  • hjørneskap i jugendstil (mahogni med intarsia), 1914, KIM
  • L'encyclopedie contemporaine, Paris 15.5.1902
  • artikler i Norsk Tidsskrift for Haandværk og Industri 1902, s. 340–341, 1909, s. 87–88
  • C. Koren-Wiberg: “Bergens kunsthaandverk”, “Theodor Olsen”, “Thorvald Olsen”, “Christopher Knag”, i d.s.: Bidrag til Bergens kulturhistorie, Bergen 1908
  • A. Polak: artikkel i Kvinner og klær nr. 41/1975
  • I. Reigstad: “Møblement i nasjonal stil”, i B. Alver, P. Anker og S. Børsheim (red.): Vestlandske kunstindustrimuseum 100 år. Et jubileumsskrift, Bergen 1987
  • A. Steen: “Norske møbler rundt 1900”, i T. Skedsmo (red.): Tradisjon og fornyelse. Norge rundt århundreskiftet, 1994
  • I. Reigstad: Christopher Knag. En bergensk møbelkunstner, h.oppg. UiB, 1997