Christopher Borch var som billedhugger preget av senklassisismen. Han laget dekorative arbeider i Oscarshall og landets første minnestatue, Christie-statuen i Bergen. Løvene foran Stortinget er hugd etter hans modeller.
Borch begynte etter konfirmasjonen i snekkerlære hos snekkermester D. Koch i Christiania og tok svennebrev 1835. Deretter fôr han som svenn rundt i Europa, med opphold i København, Hamburg, Berlin, Wien, München, Paris, London og Köln, og utdannet seg underveis som treskjærer. Tilbake i København 1845 ble han elev hos H. W. Bissen ved Kunstakademiet og besluttet seg for å slå inn på kunstnerbanen. 1849 stilte han for første gang ut i Christiania, og fikk av kongeparet bestilling på ni relieffer med motiv fra Fridtjofs saga til Oscarshall, som da var under oppføring. En bestilling på et skissert monumentet over president Christie i Bergen, tilskyndet av hans venn Bjørnstjerne Bjørnson, gjorde det mulig å ta nytt opphold i utlandet, denne gang i Roma 1852–55. Deretter bodde han på ny i København, og kom først hjem til Norge i 1858. Her ble han lærer ved Den kgl. Tegne- og Kunstskole. Etter et nytt langvarig Roma-opphold 1869–77 slo han seg i ned i Norge for godt, til sammen hadde han da vært nesten 30 år utenlands.
Borchs skulptur er klassisk preget i Thorvaldsens tradisjon, men med forkjærlighet for norrøne motiver og et uttrykt nasjonalt og grundtvigiansk idéinnhold. Hans mål – å smelte antikken lykkelig sammen med det oldnordiske – ble kanskje aldri oppnådd. Betegnelser som troskyldig, glatt, idealistisk brukes ofte om hans arbeider, der "følelsens oprindelige varme og energi" sies å være gått tapt under den møysommelige utformingen. Dette kan vel være tilfellet med skulpturer som Sulamit eller Jeftas datter. Hans bronsestatue av president Christie i Bergen kalles "yderst hjælpeløs" av Jens Thiis, men så er den også den første minnestatue reist i Norge. Bjørnson var i alle fall tilfreds. Den ble avduket 17. mai 1868 på Torvalmenningen, men er senere flyttet foran Zoologisk Museum. Samme år deltok Borch i konkurransen om Karl Johan-monumentet foran Slottet i Christiania, men måtte se seg slått av sin yngre og mer betydningsfulle kollega Brynjulf Bergslien. Av mindre arbeider utførte han en rekke relieffer og dekorskulpturer, blant annet i Universitetets festsal.
Foran Stortinget kom Borchs to granittløver, hans mest kjente arbeid, på plass straks etter at bygget var fullført 1866. Utførelsen var overlatt hans steinhuggerelever ved Akershus festnings straffeanstalt, der han drev undervisning for fangene. For fortjenstfull og idealistisk innsats ved straffeanstalten fikk Borch fra 1880 en årlig påskjønnelse fra Stortinget. Da en av elevene i et raserianfall senere gikk amok på hans atelier og øvde hærverk mot en del av hans skisser og arbeider, ble Borch så nedbrutt at han nærmest oppgav sin produksjon. Han bosatte seg 1883 på Hamar, hvor han malte en del. 1889 flyttet han til Holmestrand, der han mest syslet med mekaniske eksperimenter og oppfinnelser. Han døde der 1896.