Embetsmann og diplomat. Foreldre: Biskop Henning Stockfleth (død 1664) og Magdalene Schnell (død 1674). Gift 14.4.1670 i Christiania med sin tremenning Isabella Margrethe Mecklenburg (31.3.1650–1727), datter av zahlkommissær og overhoffrettsassessor Willum Mecklenburg (1615–77) og Isabella de Brier (el. Bryer) (1619–76). Brorsønn av Hans Stockfleth (død 1664); svoger til Mats de Tonsberg (1638–1705).

Hjulpet frem av gode forbindelser i den nye dansk-norske eliten i Norge ble Christian Stockfleth en sentral person i styret av Norge og i diplomatiet i det tidlige eneveldet.

Stockfleth ble dimittert fra Christiania katedralskole til Københavns universitet 1656. Under den svenske beleiringen av København 1658–60 opptrådte han som leder for de norske studentene, organisert i det norske studentkompaniet. De forfattet en supplikk om at nordmennene måtte få sin egen norske auditør. De bad også om å få norske professorer som kunne hjelpe dem frem til embeter på like linje med danskene. Myndighetene mislikte kravene, men gode forbindelser reddet Stockfleth fra represalier.

Ved hjelp av sin rike far kunne Stockfleth i adelig stil gjennomføre en studiereise rundt i Europa i årene etter 1660, bl.a. til Leiden, Oxford og Orléans. Trolig har han deretter startet sin karriere i København, og allerede 29 år gammel ble han 1668 magistratspresident i Christiania og kommersedirektør i Akershus stift. 1680 sluttet han som magistratspresident og ble utnevnt til “sekretær i Norge”, noe som innebar at han bestyrte stattholderens kanselli på Akershus. Ca. 1681 ble han assistensråd (vikardommer) i Overhoffretten.

Stattholder U. F. Gyldenløve var Stockfleths patron og befordrer, slik tidligere stattholdere hadde fremmet karrieren til hans far og flere andre slektninger. Gyldenløve utnevnte ham 1680 til medlem av en kommisjon som skulle lage utkast til Christian 5s norske lov. Arbeidet kom ikke i gang, og 1682 ble Stockfleth innkalt til en norsk kommisjon i København som skulle jenke den norske loven etter Christian 5s danske lov, som nå var under trykking. Utkastet var ferdig i januar 1683, men en dansk revisjonskommisjon gjorde den mer lik den danske loven før den norske var ferdig 1687.

Stockfleth ble utnevnt til envoyé ved det svenske hoff 1683 og var i Stockholm til han ble kalt tilbake høsten 1691. Han bidrog til et bedre forhold til Sverige og sendte informerte rapporter til Christian 5. Kronen på verket var forsvarsforbundet med Sverige 1690 og en tilleggstraktat 1691. Hensikten var å forsvare den nøytrale skipsfarten under den pfalziske arvefølgekrigen (1688–97).

1689 ble Stockfleth utnevnt til stiftamtmann i Kristiansand, men han tiltrådte først 1692 – han var samtidig amtmann i Nedenes 1691–94. 1691 ble han justitiarius i Overhoffretten i Christiania. Trolig bidrog dette til at han 1694 ble utnevnt til stiftamtmann i Akershus stift og amtmann i Akershus amt.

Stockfleths posisjon ble svekket da Gyldenløve 1699 fratrådte som stattholder, avløst av visestattholder Frederik Gabel. Samme høst ble han mot sin vilje utnevnt til stiftamtmann i Bergen stift; det er ikke riktig som det tidligere er blitt hevdet, at Stockfleth ble tvangsforflyttet til Bergen fordi han og Gabel var uenige om politiske spørsmål. Som visestattholder kritiserte Gabel diskrimineringen av norske næringsinteresser, det var neppe ulikt Stockfleths vurdering. Forflyttingen skyldtes nye maktkonstellasjoner ved hoffet, og Stockfleth ble forflyttet til Bergen før Gabel hadde kommet til Christiania.

Som stiftamtmann i Bergen bodde Stockfleth mest på sin gård Tøyen i Aker. Februar 1704 ble han utnevnt til medlem av Slottsloven under Gabels presidium, men døde seks uker senere.

Christian Stockfleth var interessert i norsk historie og samlet flere tusen norske diplomer fra middelalderen. Arvingene skal ha solgt denne samlingen til Sverige for et større beløp.

  • E. Bull: Kristianias historie, bd. 2, 1927
  • A. von Eyben: Stamtavle over Slægten Stockfleth, København 1929
  • NFLH, bd. 5, 1930
  • L. Laursen: Danmark-Norges Traktater 1523–1750, bd. 8–9, København 1930–33
  • J. Friis: Stiftamtmenn i Kristiansand før 1814, Kristiansand 1941
  • H. Refsum: biografi i NBL1, bd. 15, 1964
  • Norske kongebrev, bd. 1–7, 1965–95
  • Stiftamtmannens kopibok nr. 1 8/5 1703–26/9 1705, Bergen 1974
  • H. A. Hens: biografi i DBL3, bd. 14, 1983
  • K. Sprauten: Oslo bys historie, bd. 2, 1992
  • Weidling, 2000
  • Maleri (brystbilde; kopi etter Jacob Coning, 1699) av H. V. Westergaard, 1919; Oslo Bymuseum