Jurist og antroposof. Foreldre: Overrettssakfører Didrik Lyder Smit (1849–94) og Jacoba Johanne Sundt (1856–1936). Gift 7.4.1914 med Lily Faye (4.10.1893–1979 (begr. 7.11.)), datter av overrettssakfører Jørgen Breder Faye (1867–1922; sønn av Jørgen Breder Faye, 1823–1908) og Anna Elisabeth Gamborg (1871–1950). Dattersønn av Christian Sundt (1816–1901); fetter av Kristian Gerhard Sundt Jebsen (1872–1950; se NBL1, bd. 6) og Gustav Adolf Jebsen (1884–1951); svoger til Hugo Lous Mohr (1889–1970).

Christian Smit var gjennom nærmere 50 år en av de sentrale skikkelser innenfor antroposofisk virksomhet i Norge. Med grunnleggelsen av Kristensamfunnet 1927 ble han fremfor noen pioneren for denne bevegelsen i Norden.

Smit vokste opp i en velstående bergensfamilie og tok examen artium ved Bergen katedralskole 1904. Deretter studerte han jus ved universitetet i Kristiania og ble cand.jur. 1909. Etter praksis som sakfører- og dommerfullmektig i Bergen og Bodø åpnet han 1915 egen sakførerpraksis i hjembyen og drev den til 1925. I perioden 1919–25 var han dessuten konstituert fylkesmann i Bergen og Hordaland i til sammen 2 1/2 år.

For Christian Smit fikk lesningen av Rudolf Steiners bok Kristendommen som mystisk kjensgjerning avgjørende betydning. Straks etter fullført juridikum reiste han til Tyskland for å lære Steiner og hans åndsvitenskap å kjenne. Fra da av sluttet han seg med begeistring til den antroposofiske åndsretning. I bergensgruppen av Antroposofisk Selskap hadde han tidvis formannsvervet. Smit ble også formann i den lokale arbeidsgruppen, bygd på den såkalte sosiale tregrening, en bevegelse som i årene etter den første verdenskrig forsøkte å realisere Steiners ideer til løsning av sosiale og politiske problemer. Som foredragsholder talte han varmt for de den gang nye tankene. Ikke minst gjaldt det den frie enhetsskolen, som i disse årene ble virkeliggjort med Waldorfskolen i Stuttgart, et mønster for de senere steinerskolene.

Sin borgerlige karriere avbrøt Smit i sitt 40. år, da han drog til Stuttgart og begynte å studere ved presteseminaret for Kristensamfunnet – en “bevegelse for religiøs fornyelse” som var initiert av Rudolf Steiner. Her ble han viet til prest av bevegelsens leder, den kjente tyske teolog og predikant Friedrich Rittelmeyer. Etter å ha oversatt ritualene til norsk holdt han 1927 den første “Menneskevielsens handling” i Oslo, hvor han og hans store familie nå slo seg ned. Med dette fikk Kristensamfunnets kultiske og sakramentale virke sin begynnelse i de nordiske land.

Christian Smit skjøttet deretter sin prestegjerning til kort før han døde 1960. I 10 år var han den eneste kristensamfunnsprest i Norden. Først på sine eldre dager fikk han en annen presteviet som assistent. I hele Smits virketid holdt samfunnet til i leide lokaler. Menigheten kan ha talt omkring 100 medlemmer da han tok opp arbeidet, og noen stor vekst fikk grunnleggeren ikke oppleve. I vårt protestantiske land ble et religiøst liv med sentrum i det kultisk-rituelle av mange sett på som fremmedartet.

Smit fortsatte å delta aktivt i Antroposofisk Selskap. I to år var han medlem av det såkalte landsråd, et overgangsstyre for Antroposofisk Selskap i Norge, og hans svoger, sveitseren Conrad Englert, som i en del år var selskapets generalsekretær, hadde i ham en sterk og lojal støtte.

I sine minneord ved Smits bortgang fremhevet Margit Slaatto: “Takket være Christian Smits klare ånd, unngikk bevegelsen fra begynnelsen av å virke sekterisk. Ja, det slo meg stadig at i denne lille krets mennesker kunne det sekteriske ikke slå rot. Denne åndelige frihet med dyp respekt for den enkeltes intuisjoner, preget Kristensamfunnet i Christian Smits tid. Han skapte et fundament av sjelelig sunnhet og ekte alvor.”

  • Hvad er bedriftsråd?, 1921
  • Årets høytider. Et utvalg av Christian Smits prekener, (posthumt) 1991

    Etterlatte papirer

  • Christian Smits brevveksling med Rudolf Steiner finnes i Rudolf Steiner-Nachlassverwaltung, Dornach, Sveits
  • Stud. 1904, 1929, 1954
  • D. L. (Dan Linholm): “Ved Christian Smits død”, i Horisont nr. 5/1960
  • M. Slaatto: “Christian Smit”, i Kristensamfunnet, julen 1996