Geistlig og skolemann. Foreldre: Grovsmed Søren Christensen (ca. 1726–1798) og Christence (Anna) Abrahamsdatter Just (f. ca. 1745). Gift 1) 19.6.1792 i Kristiansand med Tete Sophie Wilhelmine Fangen (3.11.1767–27.8.1793), datter av regimentskirurg Anton Wilhelm von Fangen (1739–1804) og Karen Brochmann (1742–98); 2) 15.1.1796 på Strømsø med Antonette Wilhelmine Fangen (17.5.1774–30.9.1833), søster av hustru nr. 1. Bror av Niels Berner Sørenssen (1774–1857; se NBL1, bd. 16); far til Søren Anton Wilhelm Sørenssen (1793–1853; se sst.); morfars far til Moltke Moe (1859–1913); farbror til Aimar August Sørenssen (1823–1908; se sst.); farfars farbror til Aimar Sørenssen (1905–86).

Christian Sørenssen tilhørte den generasjon som gjerne kalles “slekten fra 1814”. Han var preget av opplysningstenkningen, og som geistlig embetsmann interesserte han seg for skolespørsmål og opplysningsvirksomhet. Han nøt stor anseelse i sin lange embetstid som biskop, først i Kristiansand og deretter i Christiania.

Sørenssen vokste opp i Kristiansand og ble 1782 dimittert fra latinskolen der til universitetet i København. Der studerte han filologi og tok “store Philologicum” 1784; året etter gjennomførte han teologisk embetseksamen. 1784 ble hans ansatt som “hører” ved sin gamle skole i hjembyen, og 1789–90 var han konstituert rektor. 1791 ble han utnevnt til aftensangsprest og rektor ved latinskolen på Strømsø (nå Drammen), og fra 1791 var han sogneprest i Risør. 1804 ble han stiftsprost og sogneprest ved Domkirkens menighet i Kristiansand. Han ble 1811 utnevnt til biskop samme sted og var den siste norske biskop som ble ordinert i København. 1823 ble han forflyttet til bispestolen i hovedstaden, hvor han virket til sin død 1845.

Sørenssen var opplysningsmann, og skolevesen og opplysningsarbeid kom til å interessere ham hele livet. Han startet sin yrkeskarriere i skolen, og som prest arbeidet han for å reformere skolevesenet. På en reise i Europa fra 1818 til januar 1820 studerte han en ny undervisningsmetode i barneskolen. Et resultat av denne reisen var det eneste originale litterære arbeid fra hans hånd, Det Lancasterske Underviisnings-System.

I motsetning til flere av samtidens geistlige, som endret teologisk profil ved å integrere mer av bibelske tanker og luthersk teologi i sin forkynnelse, ser det ut til at biskop Sørenssen forble opplysningsteolog hele livet. Han fikk utgitt flere av sine prekener, og disse var tydelig preget av opplysningstidens idealer. Han kunne prise vitenskapens fremskritt, den sunne fornufts seier over overtroen og dens forsvar for menneskerettighetene, og han understreket viktigheten av “Toleranse” og “christelig Oplysning”.

Hans geistlige virksomhet vitner tydelig om det samme. I Risør arbeidet han for å innføre vaksinasjon, og i Kristiansand var han i et par år redaktør for nyhetsbladet Bellona. Som biskop engasjerte han seg for å få prostene til å opprette boksamlinger. Han aksepterte at prestene avvek fra de foreskrevne kirkelige ritualer og gikk inn for fritt tekstvalg, avskaffelse av messeklær og en forkortet høymesse. Av toleransehensyn var han for å gi kristne dissentere religionsfrihet, men var motstander av å oppheve Konventikkelplakaten, fordi han mente det var viktig å beholde kirkelig orden og hindre svermeri innenfor statskirken.

Sørenssen var belest og hadde store språkkunnskaper. Han leste regelmessig Bibelen på originalspråkene, og av moderne språk behersket han engelsk, fransk og tysk. I yngre år oversatte han flere engelske bøker til dansk, bl.a. beretningen om William Blighs reise med Bounty til Stillehavet. Av sin samtid ble han fremstilt som from og rettskaffen, samvittighetsfull i sin embetsførsel og mild mot sine underordnede. I en nekrolog heter det at han “levede kun for at velsigne”. Dette var personlighetstrekk som gjorde ham ukontroversiell, til tross for hans opplysningsteologi.

Christian Sørenssen representerte Kristiansand på det overordentlige Storting 1814 og ved stortingssamlingen 1815–16, men uten å gjøre seg spesielt bemerket. Han ble utnevnt til overhoffpredikant 1825 og overtok som universitetets prokansler 1840. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1811, og fra 1823 frem til sin død var han formann i styret for Det norske Bibelselskab. Han var ridder av Dannebrogordenen og kommandør av den svenske Nordstjärneorden.

    Et utvalg

  • Overs. William Blighs Reise til Sydhavet, København 1800
  • overs. Robertsons India eller hans historiske Undersøgelse angaaende de Gamles Kundskab om Indien, Kristiansand 1805
  • Det Lancasterske Underviisnings-System, med Hensyn til dets Anvendelighed i Norges Almueskoler, Kristiansand 1821
  • Udvalg af Psalmer, uddragne af den evangelisk-christelige Psalmebog, 1831 (3. (eg. 5.) utg. Bergen 1854)
  • Se også verkliste i NFL, bd. 5, 1901, s. 648–649
  • A. Faye: Christianssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie, 1867, s. 455–462
  • NFL, bd. 5, 1901
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • H. Fæhn: Ritualspørsmålet i Norge 1785–1813, dr.avh. UiO, 1956, s. 117, 134 og 191
  • E. Molland: “Ritualspørsmålet i Norge 1785–1813. Opposisjonsinnlegg ved Helge Fæhns disputas 14. februar 1957”, i TTK 1957, s. 100–101 og 103
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • d.s.: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, bd. 1, 1979
  • Maleri (brystbilde) av Thomsen, 1841; Oslo domkirke
  • Maleri (brystbilde) av Adolph Tidemand, u.å.; p.e