Faktaboks

Christian Petersen
Født
12. april 1858, Broager, Danmark
Død
2. november 1948, Eidsvåg i Åsane (nå Bergen), Hordaland
Virke
Industrigründer
Familie
Foreldre: Teglverkseier Johan Petersen og Christine Andrea Jespersen. Gift 1) 10.11.1880 med Mathilde Amalie Clausen (12.10.1847–1.1.1909), datter av skipskaptein Hans Christian August Clausen og Christine Eriksen; 2) 26.8.1912 i Kristiania med Frida Elisabeth Moritz (19.6.1878–25.12.1959), datter av arkitekt Carl Wilhelm Moritz og Elise Mathilde Bassenberg. Fetter av Jørg Petersen (1851–1928; se NBL1, bd. 11).

Christian Petersen tilhørte en krets av unge menn fra Sønderjylland som slo seg ned i Bergen og tilførte byens industrielle miljø nye krefter og skaffet levebrød til mange mennesker i byen og distriktene omkring.

Petersen kom til Bergen som 15-åring og fikk ansettelse i firmaet J. Ramm & Clausens bedrift Salhus Tricotagefabrik. Der ble han til 1879, med et kort avbrudd 1875–76, da han studerte ved en fagskole i Sachsen. 1879 startet han sammen med fetteren Jørgen (Jørg) Petersen Hops Spinderi & Tricotagefabrik ved Hopsfossen i Fana.

1886 trådte Christian Petersen ut av firmaet, og året etter grunnla han sammen med Joh. J. Dekke Petersen & Dekke's Tricotagefabriker på Verftet i Bergen. Petersen skulle stå for den tekniske ledelsen og Dekke for den merkantile, en arbeidsdeling som fungerte utmerket. I løpet av kort tid ble bedriften Norges – trolig også Nordens – største i sitt slag. 1879 hadde den bl.a. 9 spinnemaskiner med i alt 33 800 spindler og 80 strikkemaskiner, og den sysselsatte 200 arbeidere. Firmaets produkter fikk sølvmedalje på industriutstillingen i København 1888 og gullmedalje i Skien 1891. Den produserte da 130 ulike varesorter fra grove islendere til de fineste kvaliteter.

Da fabrikkene både i Bergen og på Hop i 1890-årene hadde planer om å utvide virksomheten med nye anlegg i Sverige, kjøpte Petersen og Dekke Hop-fabrikken, mens Jørg Petersen ble leder av sin tidligere bedrift og styremedlem i det nye firma A/S Petersen & Dekke, senere kalt Pedek, som også omfattet Borås Klädningstygfabrik i Borås 1898–1903. Fabrikken i Sverige ble anlagt av frykt for tollmurer mellom Norge og Sverige fordi svenskene 1895 hadde sagt opp mellomriksloven som hadde gjort de to landene til et frihandelsområde.

1903 flyttet hele virksomheten fra Verftet til Hop. De gode tidene for Pedek varte frem til den første verdenskrig. Med etterkrigskrisene og sviktende kjøpekraft hos publikum ble 1920-årene meget vanskelige, men 1937 var produksjonen blitt tredoblet i forhold til 1926, og sysselsettingen satte ny rekord med 250 arbeidere og funksjonærer. 1939 trakk Petersen seg tilbake fra både Pedek og fabrikkene i Eidsvåg. Bedriften ble nedlagt 1976.

1896 kjøpte Petersen den nedlagte Eidsvåg mølle i Åsane og startet samme år Eidsvaag Fabriker, landets første fabrikk for kjoletøy. Allerede to år senere skaffet bedriften seg en gullmedalje for sine produkter. Det var den første bedriften i Norge som laget kamgarns kjoletøy. 1918 hadde den 120 ansatte. Konkurransen fra utenlandske fabrikker ble stadig sterkere etter den annen verdenskrig, og etter noen år med underskudd ble fabrikkdriften nedlagt 1972.

Christian Petersen engasjerte seg sterkt i byens politiske og kulturelle liv. Han var medlem av Bergen bystyre 1899–1901 og 1914–16 og var stortingsrepresentant for Bergen Høyre 1922–24. Han spilte en sentral rolle i arbeidet med sammenslutningen av Haandværkerforeningen og Bergens Haandværks- og Industriforening, der han ble æresmedlem 1925. I noen år var han medlem i styret for De norske Tekstilfabrikkers Hovedforening, og han satt i Bergens Skillingsbanks direksjon 1917–19. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911.

Petersen hadde en patriarkalsk holdning til sine ansatte. Han opprettet tidlig en sykekasse for arbeiderne, og han skal ha vært en av de første bedriftseiere i landet som innførte en pensjonsordning for de ansatte der en del av det årlige driftsoverskuddet ble skutt inn. Hans sosiale interesser gav seg også utslag i Håndverks- og Industriforeningens opprettelse av Boligselskapet av 1910 A/S, der han var drivkraften. Selskapet var filantropisk og aksjeutbyttet sterkt begrenset. Likeledes var han fra 1895 medlem av styret for Bergens Guttehjem, der han var kasserer i 28 år. 1912 opprettet han et legat på 25 000 kroner for hjemmet i sin avdøde sønn Fredrik Petersens navn.

Kilder og litteratur

  • “Petersen & Dekke's Tricotagefabriker”, i Norsk Industri i Tekst og Billeder, 1898
  • E. Olsen: “Folk og bebyggelse”, i Bergen 1814–1914, bd. 1, Bergen 1914, s. 306
  • P. R. Sollied: “Haandverk og Industri”, ibid., bd. 3, Bergen 1914, s. 271–272 og 392
  • Ø. Sandberg: Bergens håndverk og industri gjennom hundre år, Bergen 1947, s. 88 og 123
  • HEH 1948
  • Fra Bellingsalen til Ole Bulls plass. Bergens Haandværks- og Industriforening gjennom 100 år, Bergen 1949
  • Haffner, bd. 1, 1949
  • A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • B. Lorentzen: Pedek ved Hopsfossen 75 år, Bergen 1954
  • P. Urdahl: Eidsvåg Fabrikker 90 år 1986, Bergen 1986
  • K. E. Johansen: Fana bygdebok, bd. 3 Fanabu og bymann 1870–1972, Bergen 1993, s. 93, 95, 146, 164 og 363 m.fl

Portretter m.m.

  • Byste av Sofus Madsen, 1949; Eidsvåg, Bergen