Båtbygger. Foreldre: Skipper Martin Jensen (f. 1833) og Nikoline Haagensdatter (f. 1838). Ugift.

Christian Jensen regnes blant Norges fremste trebåtbyggere, med en produksjon som spente fra lystbåter til ishavsskuter.

Jensen var gjennom hele livet knyttet til Vollen i Asker, med dype røtter i skipsbygging og sjøfart, og allerede som gutt viste han stor interesse for båter og seilas. Etter noen år til sjøs begynte han som læregutt hos den kjente lystbåtbyggeren Søren Gudmundsen i Vollen. Han viste uvanlige evner både som håndverker og konstruktør, og 1893 ble han mestersvenn.

Norsk seilsport hadde et gjennombrudd sent på 1800-tallet. Seilerbrødrene Ernst Anton og Gustav Adolf Sinding hadde nær kontakt med Gudmundsen. Sistnevnte var overlærer på Kristiania tekniske Skole, og da han ble oppmerksom på Jensens spesielle anlegg, overtalte han ham til å utdanne seg videre, først ved Den kgl. Tegneskole og deretter 3 år som Sindings personlige elev. 1897 og 1898 gjorde Jensen to studiereiser, den ene med statsstipend, til ledende britiske og tyske yachtverft. Med denne teoretiske og praktiske ballast startet han sitt eget lystbåtbyggeri i Vollen 1899.

Oppdragene lot ikke vente på seg; det var stor etterspørsel etter så vel regatta- som turseilbåter, og Jensen vant straks ry for solid utførelse, i en tid da økende krav til hurtighet hadde gått ut over kvaliteten. Han bygde først etter tegninger av allerede kjente konstruktører, men snart leverte han egne konstruksjoner, hvor gode seileregenskaper ble kombinert med ypperlig håndverk.

1905 ble Johan Anker, Norges fremste lystbåtkonstruktør i første halvdel av 1900-tallet, Jensens kompanjong – en fusjon av Ankers idékraft og kunstnersinn og Jensens nøyaktige beregninger og håndverk. Anker & Jensen A/S ble et av de ledende verft i Europa og bygde en lang rekke fremragende skarpseilere til både norske og utenlandske kunder. Kvaliteten bekreftes ved at mange av disse båtene fortsatt eksisterer.

1915 gikk Jensen ut av firmaet og anla året etter et nytt verft, Christian Jensens skibsbyggeri, på det tidligere Arnestad Brug i Vollen. Han bygde enda et par lystbåter og tegnet dessuten flere, men tok først og fremst sikte på større bruksfartøyer. Det første var Roald Amundsens nye polarskip Maud, som ble ferdig høsten 1917. Amundsen ønsket et grunnere skip enn Fram, men med samme bæreevne. Jensen var både konstruktør og byggmester, og Maud innfridde alle Amundsens krav. Jensen leverte også den kjente selfangstskuta Veslekari og et par motorlasteskip, men med lavkonjunkturen i begynnelsen av 1920-årene ble virksomheten lagt om fra bygging til reparasjonsarbeid. Han arbeidet i senere år også som teknisk konsulent for Soon Verft. Alt i alt ble det levert over 400 små og store kvalitetsbåter fra Jensens hånd.

Også etter at de skilte lag, beholdt Jensen og Anker gjensidig respekt. I slutten av 1930-årene ville Anker at Jensen igjen skulle overta det gamle verftet, noe Jensen fant å måtte avslå. Men helt til det siste var han opptatt med å tegne og konstruere båter.

Christian Jensen var en stillferdig person som unngikk offentlighet, men som også likte å fortelle episoder fra sitt samvær med våre store polarforskere. I minneordene i tidsskriftet Seilas skrev Halfdan Hansen bl. a.: “Hele hans vesen åndet av godvilje og ærlighet, og man gikk alltid beriket fra en samtale med Jensen. (…) Jensen var også meget godgjørende særlig mot sine folk og sine sambygdinger, og dertil en alvorlig kristen.”

  • R. Amundsen: Nordostpassagen, 1920
  • H. Hansen: Kongelig Norsk Seilforening 1883–1933, 1933
  • S. Bergh-Smith: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • avisomtaler i forbindelse med Jensens 70-årsdag i Aftenp., Mgbl. og NHST, august 1940
  • H. Hansen: “Minneord om Chr. Jensen”, i Seilas nr. 7/1949
  • nekrologer i Asker og Bærums Budstikke, Mgbl. og Nationen, 1949
  • F. Denneche: Lystbåter og kappseilas. Seilsporten kommer til Norge, Norske båter 3, 1981

    Fotografiske portretter

  • Portrett av fotograf Selmer Norland, u.å.; Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo