Gullsmed og kunstsamler. Foreldre: Gårdbruker Mons Knudsen og Sophie Andersdatter. Gift 6.9.1858 i Landshut, Bayern, med dronning Josefines kammerfrue Sophie Catharine Saxenhauser (21.11.1835–13.6.1903), datter av kirkegårdsforvalter Michael Saxenhauser og Sophie Friedl.

Christian Hammer drev en velrenommert gullsmedforretning i Stockholm, startet byens første operetteteater og bygde opp badestedet Furusund i Roslagen. I samtiden var han likevel mest kjent som samler. Hans store samlinger av bøker, manuskripter, mynter, kunst og fornminner ble til dels solgt allerede i hans levetid.

Hammer kom som 15-åring i lære hos gullsmed H. Olsen i Christiania. Etter svenneprøven 1838 reiste han til København for å videreutdanne seg ved Den polytekniske Læreanstalt. Der ble han tatt hånd om av direktøren, den berømte fysikeren H. C. Ørsted, og de forble nære venner så lenge Ørsted levde. 1840–42 arbeidet Hammer som verksmester i et gullsmedfirma i Stockholm og drog deretter til Paris for videre studier. Under oppholdet i Frankrike, som varte i tre år, arbeidet han også som selger for et fransk gullsmedfirma, og han hevdet selv at det var i disse årene han la grunnlaget for sin etter hvert betydelige formue.

1846 kom Hammer tilbake til Stockholm, tok mesterbrev som gullsmed og ble ansatt som verksmester hos gullsmed og ordensjuvelér Erik Zethelius. Noen år senere overtok han firmaet. Forretningen gikk godt, ikke minst takket være Hammers sikre stilsans og kreativitet, og 1864 utnevnte kong Karl 4 ham til hoffjuvelér. Noen år tidligere hadde han, visstnok etter å ha fått kurven av kvinnesaksforkjemperen Fredrika Bremer, giftet seg med dronning Josefines tyskfødte hoffdame. Men Hammer var av sinnelag republikaner – og en svært frittalende sådan, og hans forbindelser med bl.a. sosialisten August Blanche gjorde at hans forhold til kongehuset ble anstrengt, særlig etter tronskiftet 1872.

Hammer begynte å samle allerede 1848, og ved hjelp av et nett av agenter over hele landet bygde han etter hvert opp store samlinger av fornminner, billedkunst, sølv, møbler og annet kunsthåndverk, mynter, manuskripter og ikke minst bøker. Hans boksamling skal på det meste ha omfattet mer enn 150 000 bind, og blant manuskriptene fantes betydelige samlinger som opprinnelig hadde tilhørt ulike statlige arkiver. Den polskfødte antikvitetshandleren Henryk Bukowski katalogiserte samlingene i 14 store håndskrevne bind. Hammer gjorde deler av samlingene tilgjengelige for publikum, og hans “museum” i familiens villa på Djurgården var lenge en av Stockholms store severdigheter. Etter å ha gjort flere forgjeves forsøk på å få staten til å kjøpe samlingene, begynte han å selge dem på auksjoner både i Sverige og i utlandet. Auksjonene fortsatte etter hans død.

I 1860-årene hadde Hammer kjøpt flere eiendommer i sentrum av Stockholm, som han solgte til kommunen med stor fortjeneste da utbyggingen av Norrmalm skjøt fart i 1880-årene. Ved Blasieholmskajen nedenfor Kungsträdgården ville han oppføre et utstillingslokale for sine samlinger, men da han ikke fikk byggetillatelse, brukte han grunnmurene av en eksisterende bygning og reiste et konsertlokale, som 1867 ble innviet som Nya teatern og ble Stockholms første operetteteater. Bygningen vakte motstand og fikk på folkemunne navnet “Hammerska ladan”. 1884 ble den flyttet til badestedet Furusund i Roslagen, som Hammer hadde kjøpt året før, og som i de følgende årene ble utbygd med villaer, kurbad, festivitetssalong, hotell og teater. Blant Hammers gjester på Furusund var i flere år forfatteren August Strindberg, som brukte Hammer som modell for den blinde i Ett drömspel.

Christian Hammer drev også en omfattende veldedig virksomhet. Mot slutten av sitt liv ble han blind.

    Etterlatte papirer

  • Det meste av Hammers private korrespondanse finnes i RA, Stockholm
  • en del av hans forretningsarkiv finnes i Stockholms stadsarkiv
  • T. Kielland: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • O. Franzén: biografi i SBL, bd. 18, 1969–71