Pressemann, forfatter og pioner for boligsaken. Foreldre: Trelastgrosserer Gustav Klem Gierløff (1831–1906) og Marie Sophie Cathrine Hassel (1844–1910). Gift 2.12.1912 med Hjørdis Nielsen (26.1.1889–1957), datter av forvalter Olaus Nielsen og Mathilde Sophie Halmøe.

Christian Gierløff var en allsidig og produktiv publisist gjennom hele første halvdel av 1900-tallet, som utgav nær 60 bøker og en del mindre publikasjoner, fra biografier og reiseskildringer til debattbøker og bedriftshistorie. Han spilte også en sentral rolle i boligdebatten i Norge, som mangeårig generalsekretær i Norsk Forening for Boligreformer.

Gierløff vokste opp i Kragerø, i et solid borgerlig hjem med sterk slektsbevissthet. Skolegangen ble omflakkende; etter middelskolen i Kragerø gikk han gymnaset på Hamar, men strøk til eksamen, etter eget utsagn på grunn av “for sterk interesse for litteratur og for flittig medarbeiderskap i Oplandenes Avis”. Under en flere måneders sjøreise som passasjer på en lastebåt mellom ulike europeiske havner fikk han tid til å fordype seg i den klassiske engelske litteratur og sosialistiske skrifter, og deretter gikk ferden til Bergen, hvor han tok examen artium 1898. Også her arbeidet han ved siden av skolen, som politisk journalist og teateranmelder i avisen Arbeidet.

Gierløff begynte å studere jus ved universitetet i Kristiania, men brukte mer tid i hovedstadens avis- og kulturmiljø enn på lesesalen. 1902 ble han ansatt som Ørebladets “reisende medarbeider” og leverte en rekke reportasjer fra inn- og utland til avisen frem til 1905. Etter et år som redaktør av avisen Posten var han redaksjonssekretær i Dagbladet 1907–14. Ved siden av arbeidet der fortsatte han sine studier, men skiftet fra jus til sosialøkonomi og tok 1911 statsøkonomisk eksamen. 1914–15 var han redaktør i Haugesunds Avis og samtidig formann i byens venstreforening i et års tid.

Gierløffs forfatterdebut skjedde allerede 1904, med Til Amerika med Emigranterne, der han – i formen kamuflert som dagboksopptegnelser og reiseinntrykk – la programmet for sitt fremtidige litterære og opplysende virke, med brodd mot økonomisk og sosial urettferdighet. 1907 utgav han Norske minderuner over kong Oscar II ved den tidligere unionskongens død, et betent tema bare to år etter unionsoppløsningen. Deretter fulgte fire bind sjøfortellinger 1912–18. Interessen for sjøen hadde Gierløff hatt helt siden han som 12-åring fikk oppleve en reise med seilskip over Nordsjøen. Men mye av hans senere publisistvirksomhet skulle komme til å dreie seg om boligsaken og andre sosialpolitiske spørsmål, med et tjuetalls bøker fra Byer og boliger (1916) til Et fremstøt for boligsaken i Norge (1940).

Den tilflyttingen til byene som fulgte i kjølvannet av industrialiseringen, skjøt fart i årene frem mot den første verdenskrig, og spørsmålet om hvordan man skulle skaffe billige og egnede boliger til den økende bybefolkningen, ble mer og mer påtrengende. Boligdebatten ble ikke minst holdt levende av Norsk Forening for Boligreformer (stiftet 1913), som drev en utstrakt opplysningsvirksomhet. Foreningen arbeidet for bedre bolighygiene og var en av pådriverne for sosial boligbygging og hagebykonseptet (etter forbilde fra Storbritannia) i Norge. 1915 ble Gierløff ansatt som foreningens generalsekretær; han var dessuten redaktør for foreningens tidsskrift Boligsak i By og Bygd (fra 1924 Bolig og Bygg) fra 1916 til det ble nedlagt 1934. Han organiserte studieturer i inn- og utland, organiserte og deltok i internasjonale konferanser og kongresser om boligsaken og holdt utallige foredrag, både om boligsak og andre emner.

Boligreformforeningen hadde sitt hovedkontor i Oslo og lokale ledd over hele landet (organisert i fire kretser), og den hadde økonomisk støtte fra en rekke kommuner og staten frem til 1926. Etter at statstilskuddet ble borte, sank aktiviteten i foreningen, og 1929 tok Gierløff imot stillingen som sekretær ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim, men han fortsatte som generalsekretær frem til 1936.

Da det tyske angrepet på Norge kom i april 1940, meldte Gierløff seg som frivillig og deltok bl.a. i ammunisjonstransport fra Romsdal til Nord-Norge. Ved siden av sekretærstillingen ved NTH foreleste han også i byplanlegging ved høyskolen inntil han ble avsatt av NS-myndighetene 1942. Resten av krigen tilbrakte han på sin eiendom Dønnevik på Skåtøy, barndommens feriested, hvor han kunne praktisere sin yndlingssyssel – steinbryting og bygging av veier, brygger og broer.

I 1920-årene hadde Gierløff utgitt en biografi om Hans E. Kinck. Den ble senere fulgt av biografier om reiselivsmannen Thomas Bennett, forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson og Tryggve Andersen og sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold, og etter krigen kom to bøker om henholdsvis Edvard Munch og Knut Hamsun, som begge var hans nære venner. Hans En liten bok om veltalenhet (1916) kom i flere utgaver. Gierløff skrev også flere bedriftshistorier, fra Tobakkens krønike (til Tiedemanns Tobakfabriks 150-årsjubileum 1928) til en bok om Den norske Amerikalinje (1960).

Christian Gierløff ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1929, og han var innehaver av Deltakermedaljen og flere utenlandske ordener.

    Et utvalg

  • Til Amerika med Emigranterne. Dagbogsblade Sommeren 1903, 1903
  • Norske minderuner over kong Oscar II (under pseudonymet Kyng), 1907
  • Tryggen, 1912
  • De to skib, 1913
  • Den hvite skonnerten, 1915
  • Byer og boliger. Hjemmet, 1916
  • En liten bok om veltalenhet, 1916 (2. utg. Om veltalenhet, 1918, 8. utg. 1923)
  • Arbeidsgiver og arbeider. Utbyttedeling, 1918
  • Skib ohoj! Seks fortællinger om gutter, 1918
  • Social fred –?, 1919
  • Kinck, 1923
  • Skogen og folket, 1923
  • Folket som utvandrer, 1925
  • Thomas Bennett, 1925
  • Det gjenopdagede Norge, 1926
  • Den unge jordbruker, 1927 (2. utg. 1935)
  • Skogen for de unge, 1927 (2. utg. 1934)
  • Store forretningsmenn. Tolv små romaner fra nutiden, 1927
  • Tobakkens krønike. J. L. Tiedemanns tobaksfabriks jubilæumsskrift 1778–1928, 1928
  • Bjørnstjerne Bjørnson, 1931
  • Foregangsmenn. Streif av Norges økonomiske uavhengighetskamp, 1933
  • Liv og død i Norge, 1933
  • Skogen og jakten. To norske skogsfolk og storjegere og noen av deres samtidige, 1939 (isl. fork. utg. 1938)
  • Et fremstøt for boligsaken i Norge, 1940
  • Peter Wessel, Trondheim 1940 (2. utg. Tordenskiold, Trondheim 1941)
  • Tryggve Andersen, 1942
  • Alvøen og Fasmerslekten. 1744–25. juni–1944, Bergen 1944
  • Kongedrømmen. Vakten på Bergenhus. To skuespill, Kragerø 1945
  • To ganger 9. april. Bruddstykker av illegal litteratur om 900-årskrigen for tusenårsriket, Kragerø 1945
  • Storebrand gjennom 100 år. 1847–1947, 1947
  • Edvard Munch selv, 1953
  • Fra tiårskrigen for den Norske amerikalinje, 1960
  • Knut Hamsuns egen røst, 1961
  • Stud. 1898, 1923, 1948
  • HEH 1959
  • R. H. Jensen: Moderne norsk byplanlegging blir til, Stockholm 1981

    Kunstneriske portretter (et utvalg)

  • Maleri av Henrik Lund, 1902?; p.e
  • Maleri (helfigur) av Edvard Munch, 1910; Göteborgs Konstmuseum
  • Maleri (dobbeltportrett av Christian og Hjørdis Gierløff, helfigur) av Edvard Munch, 1911–12; Munch-Museet, Oslo
  • Litografi (hode) av Edvard Munch, 1912; BKM
  • Tegning (hode) av Pedro (Salo Grenning); gjengitt i VG 29.2.1952