Lege. Foreldre: Ingeniør Henrik Christian Juell Borchgrevink (1891–1967) og Wilhelmine Antonette (“Minnie”) Schibbye (1892–1973). Gift 1) 1951 med lektor Lise Storm (30.8.1928–), datter av advokat Aage Storm (1878–1956) og Mildred Kobro (1893–1993), ekteskapet oppløst 1983; 2) 1987 med kantinebestyrer Britt Hveem f. Frisenberg (28.3.1943–), datter av butikkeier Leif Frisenberg (død 1990) og hustru Synnøve.

Chr. F. Borchgrevink var Norges første professor i allmennmedisin fra 1969 til han gikk av med pensjon 1994, og han bygde opp Institutt for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.

Borchgrevink vokste opp i Oslo, tok examen artium ved Frogner skole 1943 og ble cand.med. fra Universitetet i Oslo 1951. I studietiden var han bl.a. formann i Det Norske Studentersamfund 1949. Han arbeidet som Senior Adviser for Verdens Helseorganisasjons BCG-kampanje i Indonesia 1953–56, og var deretter universitetsstipendiat ved Institutt for tromboseforskning ved Rikshospitalet 1957–61. På grunnlag av arbeidet her forsvarte han 1961 sin avhandling Studies on the Haemostatic Mechanism for den medisinske doktorgrad. 1962–63 var han Research Fellow ved Cardiovascular Research Institute, San Francisco Medical School og Department of Haematology, Stanford University.

Borchgrevink utdannet seg som indremedisiner, bl.a. med tjeneste ved Rikshospitalet, Krohgstøtten sykehus og Ullevål sykehus i Oslo, og ble godkjent spesialist i indremedisin 1968. Han har publisert en rekke vitenskapelige artikler om hematologiske emner, bl.a. om antikoagulasjonsbehandling ved koronar hjertesykdom.

1950- og 1960-årene var en krisetid for allmennpraksis i Norge. Sterk sykehusutbygging og rivende faglig utvikling innen medisinen hadde skapt et behov for mange nye og attraktive legestillinger, og rekrutteringen til primærlegevirksomheten var bekymringsfull. Som et ledd i et initiativ fra entusiaster blant allmennleger for å ruste opp primærmedisinen og gjøre den til et eget akademisk fag, ble Institutt for allmennmedisin opprettet ved Universitetet i Oslo 1968. Året etter ble Christian Borchgrevink utnevnt til Norges første professor i allmennmedisin, etter først å ha vært Den norske lægeforenings stipendiat i allmennmedisin 1968–69.

Borchgrevink har siden vært en sentral person i den allmennmedisinske fagutviklingen, bl.a. som initiativtaker til Norsk selskap for allmennmedisin og som dets formann 1983–85, og som sjefredaktør for Scandinavian Journal of Primary Health Care 1989–96. Han har også selv et omfattende forfatterskap om allmennmedisinske emner.

Borchgrevink var rådgiver for NORAD i et program for å bygge opp primærhelsetjenesten i en region i Nord-Portugal 1976–86. I årene 1993–97 var han koordinator for Forskningsprogrammet i alternativ medisin under Norges Forskningsråd, og 1989–91 var han leder av Landsforeningen mot AIDS. 1980–81 var han blant initiativtakerne til organisasjonen Norske leger mot atomkrig.

Som professor har Borchgrevink hatt en rekke universitetsverv, bl.a. som formann i Opptakskomiteen ved Det medisinske fakultet 1970–76 og medlem av Det akademiske kollegium 1977–79. Han var visepresident i Den norske lægeforening 1975–77, styreformann i Institutt for blødere 1970–78, formann i Det norske råd for hjerte- og karsykdommer 1973–76 og formann i Bivirkningsnemnda 1975–85.

Borchgrevink har Deltagermedaljen og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1996.

  • Long-Term Anticoagulant Therapy in Angina Pectoris and Myocardial Infarction. A Clinical Trial of Intensive Versus Moderate Treatment, 1960
  • Studies on the Haemostatic Mechanism, dr.avh., 1961
  • Sykdomsbildet hos sjøfolk. Helsetjenesten til sjøs, 1980
  • Alternativ medisin. Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av Rådet for medisinsk forskning, NAVF (sm.m. S. Bruseth og J. Lunden), 1992
  • ca. 250 vitenskapelige artikler i norske og internasjonale tidsskrifter
  • Opplysninger fra Chr. F. Borchgrevink 1998
  • biografi i NL, bd. 1, 1996
  • P. Fugelli og K. Johansen (red.): Langsomt blir faget vårt eget. Festskrift til Christian F. Borchgrevinks 60 års dag og Sigurd Humerfelts 70 års dag, 1984

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Hedda Gjerpen, 1994; Frederik Holsts Hus, UiO