Godseier, politiker og legatstifter. Foreldre: Løytnant Ulrich Friederich Christian Sissenèr (1816–53) og Valborg Dorothea Møllerop (1824–1901). Gift 20.4.1882 med Emilie Caroline Dahl (27.7.1852–11.2.1901), datter av kjøpmann Hans Herlof Dahl (1801–96) og Jeanette Lydia Angell (1807–91). Datterdatters sønn av grosserer Herman Hoë (1751–1837).

Christian Frederik Møllerop Sissenèr var godseier på Tomb i Østfold, en av Norges største herregårder, og han gjorde en betydelig innsats som organisator innenfor landbruket og som politiker. Dessuten opprettet han flere legater, blant annet et til fordel for Trondheim, hvor familieformuen var skapt.

Sissenèr ble født inn i den rikeste delen av det trondhjemske borgerskap, og som enebarn kom han til å arve en stor formue etter sin mor, som var datter og enearving til den rike apoteker Christian Frederik Møllerop og Fredrikke Wilhelmine Hoë, som igjen var datter av den meget velstående grosserer Herman Hoë. Familiens penger gjorde at han stod fritt i valg av karriere.

Sissenèr bestemte seg tidlig for å bli landbruker, men han tok først examen artium 1870 og anneneksamen året etter. Deretter utdannet han seg innenfor landbruket, først hos godseier Arne Omsted i Grue og senere i Frankrike og Storbritannia. 1873–74 studerte han ved den høyere landbruksskolen på Ås. Han tok ingen eksamen og var utvilsomt på jakt etter en passende eiendom hvor han kunne drive praktisk landbruk. Sjansen bød seg da herregården Tomb i Råde ble lagt ut til salg 1874. Sissenèr kjøpte gården, som hadde 2000 dekar dyrket mark og 8000 dekar skog, for 71 000 spesidaler. Den hadde betydelig potensial, men hadde lenge vært dårlig drevet. Sissenèr var en dyktig og engasjert godseier og gjorde Tomb til et mønsterbruk. I fjøset var det plass til 150 kyr, og Sissenèr var meget interessert i avl og drev storstilt oppdrett av svin, storfe og hester. På eiendommen fantes det også mølle, dampsag og frørenseri, og Sissenèr grunnla dessuten et meieri, som leverte utmerket smør, spesielt til hovedstaden. Driften var rasjonelt lagt opp, og Tomb fungerte som en opplæringsanstalt for en rekke kommende flinke landmenn.

Han interesserte seg også for hagebruk og utvidet og forskjønnet parken på Tomb, foruten at han tok vare på det som fremdeles fantes av gammel herregårdsbebyggelse. Sissenèr var dessuten aktiv i kommunepolitikken, blant annet som ordfører i Råde. 1898–1900 var han stortingsrepresentant for Smålenenes amt og naturligvis medlem av landbrukskomiteen. Ellers er han kjent for sitt arbeid for landbrukets interesser. Spesielt interesserte han seg for meieridrift, og han var fra 1886 formann i Den norske meieriforening. Dessuten var han en av stifterne av Christiania svineslakteri, formann i Smålenenes amts landhusholdningsselskab, styremedlem i Selskabet for Norges Vel og i Det norske travselskap. Han var med på å stifte Norsk Landmandsforbund, og fra 1901 var han medlem av overstyret for Norges Oplysningskontor for Næringsveiene. En naturlig følge av denne aktiviteten var at han 1897 ble Norges representant ved landbruksutstillingen i Stockholm og at han samme år ble hedret med ridderkorset av 1. klasse av St. Olavs Orden. Sissenèrs mor og stefar hadde opprettet et velgjørende legat for eldre enker o.a. i Trondheim, til minne om Sissenèrs mors foreldre, og han styrket dette med et betydelig beløp. Sin store kunstsamling etterlot han til Trondhjems Kunstforening.

Sissenèr beskrives som omgjengelig, og han hadde store administrative evner og en uvanlig arbeidskraft. Som arbeidsgiver var han respektert og avholdt, men han hadde utvilsomt et patriarkalsk forhold til sine ansatte. Han viste sin omsorg for dem ved å opprette et legat til fordel for husmenn og arbeidere på Tomb. Driften på Tomb ble mindre intens på slutten av Sissenèrs liv, da han lenge var syk. Han hadde ingen barn, og hans hustrus nærmeste arvinger solgte godset 1904. 1938 opprettet Det norske lutherske Indremisjonsselskap jordbruksskole der.

  • Stud. 1870, 1895, 1920
  • Tidsskrift for det norske Landbrug 1903, s. 1–2
  • Norsk Landmandsblad 1903, s. 17–19 og 42
  • Landmandsposten 7.1.1903
  • W. Moe: Norske Storgaarde, 1912
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • M. Lie og B. M. Tvete: Stiftelser og legater i Trondhjem, Trondhjem 1922
  • Delphin Amundsen, 1947
  • O. Klokk: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Lie og Tvete 1922 (se ovenfor, avsnittet Kilder)