Berghauptmann. Foreldre: Deputert i Rentekammeret Paul Heltzen (1711–1772) og Karen Collett (1725–1785). Gift 22.8.1772 med Anne Christine Haxthausen (25.7.1743–16.12.1815), datter av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen (1705–70) og Juliane Dorothea von Eldern (1719–90). Brorsønn av Michael Heltzen (1712–70); far til Iver Anker Heltzen (1785–1842); morfar til Frederik Due (1796–1873) og Peder Krabbe Gaarder (1814–83); svoger til Frederik Gottschalk Haxthausen (1750–1825).

Christian Ernst Heltzen arbeidet som ledende bergembetsmann i Kongsberg og Trondheim i flere tiår på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Han var en aktiv deltaker i det naturvitenskapelige miljøet omkring Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, der han var bibliotekar.

Heltzen vokste opp i København, der hans norskfødte far Paul Heltzen arbeidet med bergverkssaker i Rentekammeret. 19 år gammel ble Heltzen sendt til sin onkel Michael Heltzen, som var overberghauptmann på Kongsberg og leder av Norges største bedrift, Kongsberg sølvverk. Her fikk han 1764 en rekrutteringsstilling som såkalt assessor auscultant. Som observatør fulgte han møtene til Overbergamtet og Generalforstamtet, og tilegnet seg kunnskaper innen bergvesenet. 1768 fikk han tre års reisestipend av staten til bergverk i Europa. Ved hjemkomsten ble han 1771 utnevnt til assessor i Overbergamtet på Kongsberg. Sammen med assessor og bergmester Jørgen Hjort skulle han ha oppsyn med den omfangsrike gruvedriften og med pukkverkene der sølvmalmen ble anriket.

Heltzen var opptatt av å utnytte landets malmressurser og tok initiativ til privat bergverksdrift ved organisering av det såkalte “Norske Skierper og Bergbygnings Gewerckskab” 1782. Han publiserte plan og innbydelse til deltakelse i selskapet, som skulle ta opp drift på lovende malmforekomster. Men det lyktes ikke å få i gang noen varig, lønnsom drift, og selskapet opphørte antakelig etter kort tid.

Hjort overtok etter hvert ledelsen på Kongsberg. Heltzen fortsatte som assessor til 1788, da han ble utnevnt til berghauptmann nordafjells. Han ble dermed leder av Bergamtet i Trondheim, som hadde det forvaltningsmessige oppsynet med bergverksdriften i det nordafjelske Norge, som stort sett omfattet kobberverkene i Midt-Norge med Røros som det fremste, dernest Løkken, Folldal, Kvikne og noen mindre kobberverk, foruten jernverkene Mostadmark og Lesja. Heltzen skal ha vært den første som forsøkte å fremstille svovel av de store midtnorske svovelkisforekomstene, som fra 1860-årene i over hundre år skulle danne en hovedpillar i landets industrielle bergverksdrift.

Kobberverkenes drift kulminerte i annen halvdel av 1700-tallet. 1812 ble bergforvaltningen omorganisert. Det ble opprettet tre bergmesterdistrikter, Bergamtet i Trondheim ble nedlagt, og Heltzen gikk av med pensjon.

I Trondheim var det et aktivt naturvitenskapelig miljø omkring Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Heltzen ble en interessert deltaker og hadde ansvaret for selskapets bibliotek 1797–1818. Han utgav også et par geologiske skrifter. Bemerkelsesverdig er et skrift om bruk av urter, gress, lav og mose til menneskeføde i nødstider, som han publiserte 1803, rett før den beryktede “barkebrødstiden” og noen av de verste nødsårene i Norges historie.

  • Plan og Convention til et Norskt Skierper og Bergbygnings Gewerckskab, 1782
  • Forsøg til Metallers, Stenes og Mineraliers Paaskiønnelse, Trondheim 1790
  • Geologiske og deraf anledigede andre Betragtningers første Stykke, eller, Jordklodens Betragtning i Almindelighed, i DKNVS Skr., Nyeste Saml., bd. 1, 1798, s. 137–158
  • Underretning om Urter, Græs og Lav- eller Mossarter, andvendelige i Nødsfald til Menneskers Føde, Trondheim 1803
  • M. T. Brünnich: Norges Bergetat, manuskript i RA, Oslo (privatarkiv 171, 26 4°; avskrift på kartotekkort i Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg)
  • A. M. Heltzen: Christian Ernst Heltzen, manuskript 1981
  • biografi i SNL, bd. 7, 1996
  • T. Weidling: Eneveldets menn i Norge, Riksarkivarens skriftserie 7, 2000