Faktaboks

Christian Braunmann Tullin
Født
6. september 1728, Christiania
Død
21. januar 1765
Levetid - kommentar
i Christiania, begr. .1.28 ved Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke)
Virke
Forretningsmann, embetsmann, dikter
Familie
Foreldre: Kjøpmann Gulbrand Hansen Tullin (1694–1742) og Ragnhild Hansdatter Dehli (1695–1765). Gift 27.3.1760 med Mette Kruckow (22.8.1725–1790 (begr. 24.11.)), datter av sogneprest Peter Kruckow (1670–1738) og Magdalena Feddersen (1704–84).
Christian Braunmann Tullin

Selvportrett, miniatyr

Christian Braunmann Tullin
Av /※.

Christian Braunmann Tullin, som var både fremtredende forretningsmann og rådmann i Christiania, vant ry som Danmark-Norges største poetiske begavelse i perioden mellom Holberg og Ewald.

Tullins far kom fra gården Tull-lien i Ringebu, tok borgerskap som småhandler i Christiania 1724 og arbeidet seg opp til å bli velstående kjøpmann. Han hadde i sin tid vært tjener hos lagmann Christian Braunmann i Kristiansand og oppkalte sin sønn etter ham. Gutten utmerket seg slik ved offentlige katekisasjoner i kirken at han ble satt til boken og opptatt som elev ved Christiania katedralskole. 1745 ble han dimittert til examen artium ved Københavns universitet. 1748 avla han teologisk embetseksamen og holdt sin dimisspreken i Trinitatis Kirke, i begge tilfeller med laud.

Hjemme igjen i Christiania oppgav Tullin snart tanken på å bli prest. Han slo inn på litterære, språklige og juridiske studier. Etter farens død hadde hans mor giftet seg med overvisitør i tollvesenet Claus Therkelsen Koefoed. Sammen med ham og et par andre kjøpte Tullin 1750 en bedrift ved Fåbro på Lysaker, som produserte pudder, stivelse og spiker.

Som sin stefar ble Tullin også knyttet til tolletaten i Christiania, 1759 som tollinspektør og 1764 som tolldirektør. 1760 fikk han bestalling som viserådmann i byen og 1763 kongelig utnevnelse til virkelig rådmann. Tullins sosiale avansement fant også uttrykk i hans giftermål med Mette Kruckow 1760. Hun var nemlig niese av den mektige magistratspresident i Christiania Nicolai Feddersen og hans hustru Ditlevine født Collett.

Tullins usedvanlige borgerlige karriere hadde mye av sin forklaring i de kunstneriske talenter som han utfoldet i Christiania. Han både malte og musiserte, og fremfor alt vant han tidlig ry som verskunstner. Som ung teologisk kandidat laget han kantater ved kirkelige anledninger og komponerte mange gravskrifter eller “platevers” for rike familier i byen. For dem diktet han også grasiøse hyrdedikt i tidens beste rokokkostil. Han gjorde furore med bryllupsdiktet Maidagen (opprinnelig tittel “En Maji Dag”), som ble skrevet i forbindelse med bryllupet mellom Morten Leuch til Bogstad og jomfru Mathia Collett 6. mai 1758 i Christiania. Diktet åpner med en fordømmelse av bylivets masete og sjelløse sivilisasjon, priser deretter i elegante strofer vårens frembrudd i Sørkedalen nær Bogstad og fortsetter med en varm hyllest til det allmektige og kjærlige guddommelige forsyn som best åpenbarer seg i vårens krefter. Maidagen ble oversatt til flere språk og kom til å innlede en hel rekke av senere landskapsdikt i dansk og norsk litteratur.

1760 utlyste “Selskabet for de skiønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse” i København en diktkonkurranse over emnet “Søefartens Oprindelse og Virkninger”. Tullin vant prisen med et langt dikt der alvorlig sivilisasjonskritikk brytes mot en mer kulturoptimistisk innstilling. 1763 scoret Tullin en ny triumf da det samme selskap hadde stilt opp emnet “Skabningens Ypperlighed i Henseende til de skabte Tings Orden og Sammenheng” som tema for et nytt prisdikt. I likhet med det første er også Tullins andre konkurransedikt forfattet i formsikre aleksandrinervers. Med vide kosmiske perspektiver, og i samsvar med 1700-tallets optimistiske filosofi, lovsynger Tullin universets lovmessighet og indre sammenheng. Bak det hele står en allmektig skaper som også er et kjærlig forsyn for sitt verk. – Begge prisdikt ble oversatt til andre språk.

På grunn av svak helse, et utall av private og offentlige gjøremål og tidvis et sterkt utagerende og noe fuktig selskapsliv slet Tullin seg altfor tidlig ut. Han var bare litt over 36 år da han døde.

I årene 1770–73 kom hans Samtlige Skrifter ut i tre bind i København. Det var første gang en dansk-norsk dikter fikk utgitt sin samlede produksjon i en slik utgave. Første bind var viet Tullins poesi; annet og tredje bind var vesentlig fylt av hans Afbrudte Tanker om adskillige Materier, i Alfabetisk Orden. Her finnes artikler som minner om Holbergs Epistler og Moralske Tanker, andre utgjør essays i den Spectator-stil som var typisk for 1700-tallet. Tullin skrev også en ledig prosa. Han var godt orientert i samtidens tidsskriftlitteratur og drøfter religiøse, litterære og samfunnsmessige spørsmål i opplysningstidens liberale ånd.

Tredje bind av Samtlige Skrifter presenterer J. M. Preislers portrett av Tullin. Det er forsynt med et berømt anonymt epigram:

En virksom Patriot, en Træl af Venskabs Pligter,

Blev savnet i Tullin, meer end vor beste Digter.

Verker

  • Samtlige Skrifter, 3 bd., København 1770–73
  • Udvalgte Digte ved K. L. Rahbek, København 1799
  • Udvalgte Skrifter ved F. Schaldemose, København 1833
  • Skrifter i Udvalg, København 1897
  • Christian Braunmann Tullins samtlige skrifter, 3 bd. (vitenskapelig utgave med innledning og merknader ved H. Noreng), 1972–76

Kilder og litteratur

  • H. Pettersen: Bibliotheca Norvegica, bd. 1, 1899 (se reg.)
  • NLH/Bull, bd. 2, 1924, s. 435–441
  • Ehrencron-Müller, bd. 8, København 1930
  • H. Noreng: Christian Braunmann Tullin. Kultur og natur i en norsk klassikers verk, 1951
  • K. Heggelund: Norges litteraturhistorie, bd. 1, 1974, s. 551–556
  • H. Noreng: biografi i NBL1, bd. 17, 1975 (med bibliografi)

Portretter m.m.

  • Maleri (halvfigur) av ukjent kunstner, u.å.; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark; gjengitt i Norske portretter. Forfattere,1956, s. 104
  • Miniatyr (halvfigur), etter tradisjonen av ham selv, u.å.; p.e., gjengitt sst., s. 104
  • Kobberstikk (helfigur) av William Walker; gjengitt sst., s. 104
  • Miniatyr (halvfigur) av ukjent kunstner, u.å.; Frederiksborg