Industrigründer. Foreldre: Kjøpmann Amund Linnæs Thorne (1772–1827) og Frederikke Wilhelmine Schwencke (1771–1820). Gift 25.12.1833 i Drammen med Eline (“Lina”) Henriette Holst (4.4.1813–17.3.1881), datter av bokhandler Elling Mathias Holst (1785–1852) og Antonette Rose Bolt (1778–1847). Farbror til Johan Thorne (1843–1920); morfar til Christian Thorne (1871–1953; se NBL1, bd. 16).

Christian August Thorne var en sentral pioner i norsk hermetikkindustri, gjennom den virksomhet han etablerte i begynnelsen av 1840-årene i Drammen. Med Moss som base fra 1864 vant Thorne internasjonalt ry for utmerkede varer, som omfattet hermetiske grønnsaker, kjøtt og ikke minst nedlagt brisling.

Thorne vokste opp i Drammen og gikk på byens borgerskole. Men allerede som 13-åring drog han til sjøs, før han etter tidens gjeldende praksis gikk i kjøpmannslære hos forskjellige firmaer i Christiania og Drammen; i hjembyen var han blant annet ansatt hos sin bror, J. F. Thorne. Etter å ha startet sin egen kjøpmannsforretning 1834 begynte Thorne fra 1841 å eksperimentere med hermetisering, sammen med sin kone Eline Holst. Teknikken var i første rekke utviklet i Frankrike, men franske fabrikanter var lite villige til å dele kunnskapen og teknologien med potensielt konkurrerende fabrikanter. Thorne måtte derfor prøve seg frem på egen hånd, noe som viste seg å ta tid.

1862 fikk Thorne sin første utmerkelse for hermetikkvarer på en internasjonal utstilling i London. I årene som fulgte, høstet han ytterligere 25 medaljer på industriutstillinger rundt i verden. Kommersielt fikk firmaet et stort løft 1864, da norske militære styrker ble mobilisert som følge av den dansk-tyske krig. Hæren bestilte da et større parti hermetikk fra Thorne. Etter dette var han nærmest fast leverandør til hæren og marinen, ved siden av handelsflåten. I løpet av 1870-årene ble det etablert flere hermetikkfabrikker rundt Kristianiafjorden og i Stavangerområdet, dit tyngdepunktet etter hvert forflyttet seg.

1864 flyttet Thorne hermetikkvirksomheten til Moss. Fabrikken holdt til i Storgata, med en arbeidsstokk som sank og steg i takt med sesongene; flesteparten av de ansatte var kvinner. Årsaken til omlokaliseringen fra Drammen til Moss var blant annet tilgang til bedre råvarer på østsiden av Kristianiafjorden, særlig fisk. Dessuten lå Moss kommunikasjonsmessig mer sentralt til enn Drammen. Herfra kunne man lett frakte varer til store deler av Sør-Norge og til utlandet; Thorne eksporterte deler av produksjonen. Enkelte av firmaets store markeder lå like ved; fra Moss var det ikke minst kort vei til marinens hovedbase Karljohansvern i Horten.

Flyttingen til Moss medførte også overgang til en mer gjennomført maskinell produksjon. I Drammen hadde det meste blitt gjort for hånd. Nå ble det industri! En ny fordampingsmetode ble innført fra 1878, etter hvert ble det også tatt i bruk nye teknikker for fremstilling av hermetikkbokser. Samtidig klarte de også å skaffe seg kunnskaper om den franske metoden for hermetisering av grønnsaker. Et produkt som vant stor suksess etter flyttingen til Moss, var ansjos. Råstoffet til ansjosproduksjonen, brisling, ble fisket nord for Jeløya, hvor det lokale navnet Thornefisket den dag i dag vitner om virksomheten. Brislingen ble også røkt og lagt ned som sardines d'anchois, en etterligning av kontinentets sardiner. Ellers la de ned storfe- og svinekjøtt, men også ryper, jerper, orrfugl, ål og laks, og det ble produsert saft og syltetøy.

Thornes sønn Hjalmar Thorne hadde deltatt i familiebedriften fra 1860-årene, men etter Christian August Thornes død 1886 overtok hans svigersønn (og brorsønn) Carl Thorne (1832–1902) som sjef for virksomheten, som ble omgjort til aksjeselskap 1897. 1932 ble selskapet slått sammen med nabobedriften, Moss Preserving. Det nye selskapet holdt det gående helt til 1970, da det gikk konkurs.

Thorne var i mindre grad engasjert i det offentlige liv. Han var medlem av Drammens borgergarde, og han var dens sjef med tittel av stadshauptmann i 13 år. Han ivret for feiringen av 17. mai og fikk opprettet et musikkorps under borgergarden. Da korpset på Thornes instruks holdt “musikkøvelse” i byens gater 17. mai 1834, endte det med krigsrettstiltale mot Thorne, som imidlertid ble frifunnet i alle rettsinstanser.

  • Enkelte Optegnelser af Familien Thornes Slægtregister, Moss 1881
  • Folkebladet nr. 32/1886 og 14/1891
  • INN, bd. 2, 1939, s. 118
  • C. A. Thorne: Slekten Thorne fra Eiker, Drammen, Moss og Son, Drammen 1949
  • S. Grieg: “Fra syltekrukke til sardinboks”, i Volund 1961, s. 57–87
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • N. J. Ringdal: Moss bys historie, bd. 3, 1994
  • Xylografi i Folkebladet nr. 14/1891