Lærer, lensmann, politiker og avisutgiver. Foreldre: Gårdbruker Anders Leonard Christiansen (1801–64) og Beret Maria Eriksdatter Lakselv (1794–1862). Gift 9.10.1853 med Kristine (Christine) Olsdatter Gillund (24.1.1818–4.2.1876), datter av husmann Ole Christophersen og Anne Olsdatter Saxlundeie.

Christian Andreasen var gjennom hele livet opptatt av samenes kår, og utgav i 1870–årene den første samiskspråklige avisen i Norge.

Han var født i Sørfjorden i Ullsfjord, som var et tyngdepunkt for den sjøsamiske befolkningen i området, med regelmessige besøk av flyttsamer. Selv om Andreasens foreldre var norske, lærte han samisk alt som barn. Han ble tidlig betraktet som begavet og boklig interessert. 18 år gammel ble han omgangsskolelærer i Sørfjord-Ullsfjord skoledistrikt, der han virket et par år.

1848 fikk han stilling som lærer og klokker i Nesseby i Øst-Finnmark, tross sin manglende formelle utdannelse. Nesseby, som hadde mange likhetstrekk med Sørfjorden både kulturelt og økonomisk, var fra 1846, sammen med Polmak, egen kommune og eget prestegjeld. 1850–51 hadde Andreasen permisjon, med understøttelse fra Nesseby menighet, for å lese ved Tromsø seminar; han fikk bare fullført det første skoleåret, bl.a. med eksamen i samisk. Han viet resten av sitt liv til et hektisk og omfattende virke i Nesseby og Polmak.

Etter mange års arbeid som lærer og klokker, fikk han stilling som lensmann, først i Polmak lensmannsdistrikt 1861–76 og deretter i Nesseby fra 1876 til sin død. Han påtok seg en rekke kommunale verv, bl.a. var han ordfører i kommunen 1855–57. Han var medlem av flere kommisjoner som utredet ressurs- og næringsforhold i fylket, bl.a. i den såkalte “fjellfinnkommisjonen”, som 1875–76 tok for seg reindriften i fylket og som la et hovedgrunnlag for loven av 23. juni 1888 “om forskjellige forhold vedkommende fjellfinner i Finmarkens amt”. 1868–69 var han 2. suppleant til Stortinget fra Finmarkens amts landdistrikter og 1. suppleant 1877–79. Han møtte på Stortinget 1878 og 1879, og ble valgt til stortingsmann for perioden 1880–82, men døde før han rakk å møte.

Annen halvdel av 1800-tallet var en brytningstid i Finnmark. Et sentralt politisk spørsmål var språk- og kulturpolitikken overfor samene og kvenene; Stortinget vedtok i 1850-årene en fornorskningslinje, som gradvis ble opptrappet frem til slutten av århundret. Andreasen tilhørte den moderate leir i dette spørsmålet, med en politikk som hadde som mål å integrere samene i det norske samfunn, bl.a. ved å lære dem norsk gjennom skoleverket, men som samtidig aksepterte bruk av samisk til daglig og i kristendomsundervisningen. Behovet for samiskspråklig religiøs litteratur var stort. Andreasen bidrog med oversatte og selvskrevne salmer og religiøse skrifter på samisk; de første ble trykt 1859.

Men det er første og fremst som utgiver og redaktør av den første samiskspråklige avis i Norge at han er kjent. Muittalægje (Fortelleren) kom ut i Vadsø 1873–75, med 33 numre, dessuten med et “Tillæg” i ett nummer 1876. Formålet med avisen var i tråd med Andreasens samepolitiske syn, å bidra til fremme av opplysning blant samene ved “at tiltale dem i deres eget Tungemaal, der antages at være det naturlige Middel og den sikreste Maade, hvorved disse oplysningsfattige Brødre kan delagtiggjøres i Oplysningens Goder”. Den vesentligste årsak til at avisen gikk inn, var økonomisk. Det skulle gå hele 23 år før den neste samiske avis kom til, nemlig Den evangelisk-lutherske frikirkes Nuorttanaste, som fortsatt kommer ut.

Christian Andreasen døde av tyfus på Vadsø sykehus 1879. Han er begravd på Nesseby kirkegård, der menigheten har reist en minnestein over ham.

  • Goama gæino mield bai don vagjolak? (På hvilken vei vandrer du?), 1859
  • Ječasguoratallam ja birrabonjalæme birra (Om selvprøvelse og omvendelse), 1860
  • Gosa arvalak muo utsebam? (Hvor går du hen, min venn?), 1861
  • Boaðe Jesus lusa! Newmann Hallast (oversettelse av C. N. Hall: Kom til Jesus!), Tromsø 1865
  • Nuorttanaste nr. 23/1916
  • Norsk Finnemissions Blad nr. 3/1917
  • K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • E. S. Blix: Ordførere i Nesseby kommune 1846–1966, Tromsø 1967
  • J. Qvigstad og K. B. Wiklund: Bibliographie der Lappischen Literatur, 2. utg., Stockholm 1978

    Fotografiske portretter

  • Fotografi av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i E. S. Blix: Ordførere i Nesseby kommune 1846–1966,Varangerbotn 1996