Arkitekt og bergråd. Foreldre: Godseier og trelasthandler Peter Collett (1740–86) og Johanna Henricha Ancher (1750–1812). Gift 1799 med Anne Karine Bie (7.5.1775–3.2.1856), datter av overførster Thorvald Ross Bie og Martha Maria Flüge.

Christian Ancher Collett var bergråd og statlig konsulent i bergverkssaker; han gjorde en betydelig innsats for å forbedre bergverksdriften i Norge. Han var også bygningskyndig konsulent og virket som arkitekt, og en rekke bygninger tilskrives ham. Dessuten medvirket han til opprettelsen av Den kongelige Tegneskole og var medlem av skolens direksjon.

Collett var født på herregården Buskerud i Modum. 15 år gammel ble han tatt opp ved Kongsberg bergseminar, hvor han avla bergeksamen 1795. Etter endt utdannelse fikk han reisestipend for i to år å studere bergverksdrift i Sverige og Tyskland. 1798 fikk han tittelen bergmester, men ikke embete. Fra 1800 fikk han fast årslønn for å kunne tiltre som bergmester når ny berganordning ble iverksatt. I påvente av dette var han fra 1799 bestyrer av Bolvik jernverk ved Skien til han 1812 endelig ble utnevnt til bergmester. Han fikk da tittelen bergråd med ansvar for Vestre søndenfjeldske distrikt. Han flyttet til Christiania og bosatte seg på Søndre Tåsen gård i Aker.

Collett var finansdepartementets faste konsulent i bergverkssaker. Hans fagkunnskaper om gruvedrift gjorde at han ble benyttet i en rekke kommisjoner oppnevnt for å forbedre bergverksdriften og bergutdannelsen i Norge. På dette området gjor han en betydelig innsats. Særlig viktig var hans medvirkning til en vellykket omlegging av driften ved Kongsberg Sølvverk. 1816 ble han ved kgl. resolusjon utnevnt som regjeringens “Bygningskyndige” i spørsmål vedrørende offentlige bygninger og anlegg, fra 1830 tittel “Bygningsforstander for de offentlige Bygninger i Christiania og Omegn”. 1819–22 var han dessuten bygningskyndig konsulent for kirkedepartementet. De siste årene av sitt liv var han direktør ved Kongsberg Sølvverk, et embete han også tidligere hadde vært konstituert i.

Colletts hovedvirksomhet var som bergråd og bergverkskyndig. Hans navn er imidlertid knyttet til en rekke offentlige og private bygninger oppført mellom 1800 og 1830 i Norge. Hans virksomhet som bygningskyndig for staten lar seg til en viss grad dokumentere gjennom regnskap, betenkninger og besiktigelser i offentlige arkiver. Han har deltatt i planlegging av rikshospital og fødselsstiftelse 1820 og 1825, vært ansvarlig for eksteriøret på Militærhospitalet (nå på Grev Wedels plass) ved dets forandring til rikshospital 1826, for om- og påbyggingen av Bispegården 1816–21, ombygging av stortingslokalene i Katedralskolen 1822 og ombygging av Paleet for hoffetaten i Christiania. Som konsulent for kirkedepartementet korrigerte han innsendte prosjekter til kirker og utførte tegninger med “Betænkninger” til kirker i Trøndelag og i Agder. Det er imidlertid usikkert hvor omfattende hans virksomhet som utøvende arkitekt har vært. Det er kun kjent noen få profesjonelt utførte, signerte tegninger som enten er av prosjekter som ikke er gjennomførte eller av bygninger som senere er om- og påbygget eller revet.

Blant mange private bygninger som er tilskrevet ham, vesentlig på stilistisk grunnlag, synes det ikke å være tvil om at han har vært involvert i planlegging og bygging av Ulefos for Niels Aall ca. 1800, og at han har vært arkitekten for bygninger oppført på Bolvik jernverk i de årene han var bestyrer der og på Fossum jernverk for Løvenskiold-familien. Det nye våningshuset som ble fullført 1818 på Søndre Tåsen, bør kunne tilskrives ham.

Christian Collett arbeidet for å få opprettet en kunst- og tegneskole i Christiania. Den kgl. Tegneskole ble opprettet 1822 etter fire års prøvedrift, og han var i mange år medlem av skolens direksjon. Han var dessuten i lang tid medlem av direksjonen for Det kgl. Selskab for Norges Vel. 1825 ble han utnevnt til ridder av Nordstjärneorden.

    Skriftlig ikke-publisert materiale

  • Håndskriftsaml., NBO
  • Riksantikvaren, Antikvarisk arkiv
  • RA

    Utrykte kilder

  • T. Aslaksby: Skiensfjord-klassismen. Bygningsstil i handels- og produksjonsmiljøene mellom Ulefoss og Langesund ca. 1800–1850,mag.avh. UiO, 1977
  • J. C. Eldal: Kirkebygninger på landet 1814–1880 og Linstows typetegninger,mag.avh. UiO, 1978
  • Tegninger signert Collett finnes hos Riksantikvaren, Antikvarisk arkiv

    Litteratur

  • A. Collett: Familien Collett og Christianialiv i gamle Dage,1915, s. 275–360
  • V. Haffner: Innstillinger og betenkninger,1925, reg. s. 791
  • A. Berg: “Christian Collett som arkitekt”, i FMF Årbok1954, s. 47–66
  • T. Aslaksby: “En forsinket hilsen ved et 150-års jubileum. Farvel, militærsykehus; hallo, Rikshospital”, i St. Hallvard1977, s. 49–53
  • T. Aslaksby: biografi i NKL,bd. 1, 1982
  • U. Hamran: Det nye Norge bygger. Norsk arkitektur 1814–1870, i Norges kunsthistorie,bd. 4, 1981, s. 15–19 og 124
  • Maleri av Jacob Munch, antakelig 1825