Prest og ordbokforfatter. Foreldre: Sogneprest Jens Mauritsen (død senest 1636) og Anne Christensdatter (død 1660). Gift ca. 1631 med Dorthe Caspersdatter (død 1668), datter av en Casper og Kirstine Hansdatter (død senest 1640).

Christen Jenssøn var prest i hjembygda Askvoll i nærmere 20 år, men hans ettermæle er knyttet til den første trykte ordboken over norsk folkespråk.

Jenssøns danskfødte far var sogneprest i Askvoll og sendte sønnen til latinskolen i Bergen. Derfra drog han 1627 til København og ble immatrikulert ved universitetet der. 1632 bad Jens Mauritsen i et brev om at hans universitetsutdannede sønn fikk etterfølge ham som sogneprest. Christen Jenssøn overtok kallet 1635/36 og ble der frem til sin død.

1643 ble Jenssøn stilt for retten, anklaget av en leilending for drukkenskap, slagsmål og tjenesteforsømmelse. Det siste ble tilbakevist, men presten fikk en advarsel av biskop Ludvig Munthe. På oppfordring av Munthe oversatte Jenssøn året etter den tyske teologen Nicolaus Hunnius' Epitome credendorum (Kortfattet troslære) fra tysk til dansk – kanskje et forsøk fra biskopen på å lede presten inn på bedre sysler.

1646 utkom Christen Jenssøns hovedverk, Den Norske Dictionarium eller Glosebog, i København. Så sent som 1723 beklager litteraturhistorikeren A. L. Thura at det ikke fantes danske ordbøker. Men allerede to mannsaldre tidligere hadde altså en landsens norsk prest klart å gjennomføre et ordbokprosjekt! Jenssøns kontakt med bokhandleren Peder Anderssøn kan ha betydning: Anderssøn ordnet med en arv fra Danmark for Jenssøns familie 1640, han bekostet trykkingen og stod for salget.

Om Jenssøn hadde danskfødt far, regnet han seg som norsk. I fortalen til ordboken dediserer han den til “alle gode Norbagger, som ere mine kiere Landmænd”, og han ønsker at “voris gode oc gamle Norske Sprog ... diss klarligere kunde komme for Dagen, oc fra de andre adskillis”. Men fortalen er preget av retorikk og barokt språk, dansk med latinske sitater og uttrykk.

Hoveddelen av boken er en alfabetisk ordnet liste, der ca. 850 ord fra folkespråket forklares. Noen artikler er korte: “VAat, kaldis en Vante”, “Hocken, i.e. Huilcken”; andre er fyldigere: “Framfusin er en dristig, som er allesteds fremme, hvor han ikke skal. Item qvod [det samme som; forf. anm.] Næse-Vijs”. Noen ord illustreres med anekdoter, f.eks. “Truna” (troen): Biskopen spurte en mann om han kunne de ti bud. Mannen sa frem budene, men ikke det niende, og forklarte at det niende budet ikke ble holdt der: “der tractis effter mig fattig Mand, oc effter min Huus oc Gaard, aff min Grande som er Rijgere oc Mectiger end jeg, oc hand er velhørt hos de store, kiere Fader hjelp mig, Eg maatte behalde Gaarin min”. Her brukes eg mot dansk jeg, Gaarin min mot dansk min Gaard.

Som kilder til ordboksarbeidet nevner Christen Jenssøn daglig erfaring og “adskillige gamle norske Bøger” – kanskje verker av Peder Claussøn Friis, men også bøker på norrønt. Dictionarium er ofte blitt omtalt i romantiske vendinger – som tegn på at nordmenn begynte å bli lei av at det norske språket lå under for dansk skriftspråk. Men også ellers i Europa interesserte man seg for folkespråkene; samtidig samlet man gjenstander fra bygdene og fra gamle dager og opprettet museer. Dictionarium har også med bilder av en norsk primstav, med forklaringer på merkedagene.

Dictionarium har vært og er en viktig bok: Mye av ordforrådet i Erik Pontoppidan d.y.s Glossarium Norvagicum (1749) er hentet herfra. Senere er språkmaterialet brukt av W. F. K. Christie, Ivar Aasen og andre; stoffet om primstaven har vært brukt av P. A. Munch. Men boken ble brukt som kilde allerede 1668, av Erik Pontoppidan d.e. i hans Grammatica Danica.

Christen Jenssøn druknet Sankthansdag 1653 på vei hjem fra en av annekskirkene etter gudstjenesten. Av hans barn ble en sønn, Caspar Christenssøn Kling (el. Klingenberg), sogneprest i Kinn; en annen sønn, Jens, ble klokker hos broren.

  • Nic. Hunnii Epitome credendorum, fordansket af Christen Jensen pastor Askevoldensis udi Bergenhuus Lehn anno 1644, manuskript (Thott 100 fol.) i Det kgl. Bibliotek, København
  • Den Norske Dictionarium eller Glosebog, København 1646 (ny utg. ved T. Hannaas, Ældre norske sprogminder 3, Kristiania 1915, diplomatarisk utg. Bergen 1946)
  • H. Witte: Diarium Biographicum, bd. 2, Gedani 1688, s. 70
  • A. L. Thura: Idea Historiæ Literariæ Danorum, Hamburg 1723, s. 310
  • E. Pontoppidan d.y.: Glossarium Norvagicum, Bergen 1749
  • Kjøbenhavns Universitets Matrikel 1611–1667, utg. av S. Birket Smith, København 1890
  • biografi i Lampe, bd. 2, 1896, s. 106–107
  • T. Hannaas: “Fyreord”, i 1915-utg. av Dictionarium, s. V–XVI
  • biografi i Ehrencron-Müller, bd. 4, 1927
  • D. A. Seip: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • A. Joleik: Sunnfjordsoga fram til 1801, bd. 1, Flora 1959, s. 164–174
  • A. Loftheim: Askvoll bygdebok, bd. 1, Askvoll 1963, s. 279, 312–314 og 434
  • H. S. Giil: Ein grafofonematisk studie i Christen Jensøns “Den norske Dictionarium eller Glosebog”, med ei utgreiing om mannen og verket hans, h.oppg. UiB, 1970
  • Et maleri av ukjent kunstner, som skal ha forestilt Christen Jenssøn, skal ha hengt i sakristiet i den gamle Øn kirke (i nåværende Hyllestad), som ble ødelagt av brann 1940