Maler. Foreldre: Cand.theol. Christian Kølle (1736–1814; se NBL1, bd. 8) og Elisabeth Monrad (1758–1829). Ugift. Søsterdatter av Lars Monrad (1762–1836; se NBL1, bd. 9).

Catharine Kølle var Norges første kvinnelige fotturist – en kvinnelig eventyrer som bl.a. to ganger gikk til fots gjennom Europa til Italia. Hennes Reisejournal på over 400 sider gir dokumentarstoff om steder hun besøkte, og 251 kjente etterlatte akvareller gjør henne også til vår første kjente kvinnelige maler.

Kølles far var språklærer og teolog og preget av opplysningsteologenes ideer – en original og kunnskapsrik mann. 1803 flyttet familien til Kopervik, hvor moren ble sinnssyk og bortsatt i pleie, og 1807 til Holmen i Ulvik i Hardanger, som ble det faste holdepunkt for Catharine livet ut.

Catharine Kølle fikk den sedvanlige opplæringen for unge damer fra kondisjonerte familier, med akvarellmaling, broderi og pianospill, og som meget ung litt tegne- og maleundervisning hos sin morbror David Monrad i København. Hun lærte tysk og fransk, og noe latin og italiensk. Familien levde stort sett av fruktavl og jordbruk, og etter farens død ble Catharine boende sammen med to søstre og klarte seg bra med en liten livrente og salg av finere håndarbeid. Holmen ble et sentrum for Ulviks kulturelle liv, med åpent hus hver søndag etter kirketid. Det ble også arrangert danseaftener.

Nesten 40 år gammel foretok Catharine Kølle 1826 sin første utenlandsreise alene, med seilskute fra Bergen til København, antakelig for å søke legehjelp for en brystsykdom. Den danske legen anbefalte henne å gå, og hun begynte sine vandringer. De neste 30 år ble hennes liv preget av en umettelig reiselyst. Når våren kom, drog hun på månedslange reiser rundt i Norge eller til utlandet, enten alene eller sammen med søstrene. Om vinteren malte hun ut sine stedsmotiver etter skissene laget underveis, skrev reiseberetninger og planla nye reiser.

Fra Ulvik gikk det båt til Bergen og forbindelse videre til Christiania og utlandet, men av økonomiske grunner foretrakk Catharine Kølle å gå over fjellet. Hun fant flere veier, vanligvis via Gudvangen gjennom Sogn, eller over Haukeli og Hardangervidda. 1854 og 1856 var Christiania målet, og hun var i Trondheim 1835, 1845 og 1850. Hun var to ganger i Stockholm og 1847 i Hamburg. To ganger gikk hun gjennom Europa til Italia, via Wien til Venezia 1841 og til Genova 1858.

Catharine Kølle tegnet og kopierte kart over områder hun besøkte, og akvarellene bærer ofte preg av å være sett i fugleperspektiv. De har et naivistisk uttrykk, men stor nøyaktighet i beskrivelse av topografi og arkitektur og er malt i klare, sterke farger, av og til med enkle staffasjefigurer. Den samlede oversikt over 251 arbeider inneholder ikke bare motiver fra steder hun har besøkt. Hun malte også etter avbildninger i reisebeskrivelser fra uoppnåelige reisemål som Nord-Amerika, eller fra enda mer eksotiske egner som Guinea, Konstantinopel (nå Istanbul), Ceylon (nå Sri Lanka) og Batavia (nå Jakarta). Bilder fra Firenze og Roma ble malt etter forbilder, og det er bare kjent enkelte tyske og sveitsiske motiver fra reisene til Italia. Hun malte også bibelske og mytologiske motiver. Mer enn 100 bilder har norske motiver, fra Arendal og Flekkefjord i sør til Namsos i nord. Flere av de beste norske landskapsbildene viser at hun var fullt på høyde med samtidens profesjonelle malere.

Det finnes ikke noe portrett av Catharine Kølle. Skriftlige kilder forteller at hun var liten og slank, men hun var kopparret og sa selv at hun var stygg. Hun vakte oppmerksomhet med sitt mannhaftige vesen og praktiske, men upassende reiseantrekk: et broket sjal, skjørt og liv i blått vadmel med skjørtekanten midt på leggen, mønstrede strømper og grove fettlærssko. Hun hadde stor spilehatt, en falmet paraply og på armen en reisepose, hvor hun bl.a. hadde en pistol til beskyttelse mot hunder.

Catharine Kølle døde av kreft 1859. Ole Lekve, en nær nabo som arvet søstrene, overlot hennes etterlatte papirer og 211 akvareller til Historisk Museum i Bergen. Universitetsbiblioteket i Bergen har en stor samling skriftlig materiale, og hennes Reisejournal var en gave til Bergens Museum fra hennes slektning konsul Wollert D. Krohn.

    Et utvalg (alle i Historisk Museum, Bergen)

  • Gaarden Snarøen ved Christiania, 1805
  • Stavanger, ca. 1805
  • Udstens Kloster, ca. 1805
  • Koppervigen paa Carmøe, 1803–07
  • Prospect af Bergen og Lundgaardsvandet, 1820–30-årene
  • Ullensvang Præstegaard, 1820-årene
  • Rosenborg Slot, ca. 1826–27
  • Kalundborg, 1826–27
  • Fortundal i Sogn, ca. 1835
  • Fejgumfos i Lyster, ca. 1835
  • Jordanger kirke i Sogn, ca. 1835
  • Køpanger, ca. 1835
  • Aal i Hallingdal, 1835
  • Levanger, etter 1835
  • Trondhjems Domkirke, etter 1835
  • Røldal, 1836
  • Gripsholm Slot, 1838
  • Arendal, 1840-årene
  • Indgangen til Stubeierdal fra Steinach, 1841
  • Wolfgangsøe i Salskammerguht, 1841
  • Lysekloster ved Bergen, 1840–1850-årene
  • Christiania. Seet fra Egeberg, u.å
  • G. Alfsen: biografi i NKL, bd.2, 1983
  • J. E. Hansen: Catharina Kølle, vår første vandrerske. En skisse, 1991
  • A. Ryall og J. Veiteberg: En kvinnelig oppdagelsesreisende i det unge Norge. Catharine Hermine Kølle (med bibliografi og œuvrekatalog), 1991