Norskamerikansk pressemann. Foreldre: Kjøpmann Tønnes James Søyland (1859–1917) og Kristiane Nilsen (1868–1953). Ugift. Brorsønn av John Søyland (1851–1927; se NBL1, bd. 16).

Etter fem års trampliv verden rundt slo Carl Søyland seg 1926 ned i USA og ble journalist i den norskspråklige avisen Nordisk Tidende i Brooklyn. Han var redaktør i det som var den største avisen for det norske Amerika 1940–63.

Søyland vokste opp i Flekkefjord. Etter vanlig skolegang studerte han en tid orgel og musikkteori i Bergen. 1911–12 gikk han på handelsskole i Kristiania og ble året etter ansatt som assistent i Kristiania Bank og Kreditkasse, mens han fortsatte sine musikalske studier ved konservatoriet i hovedstaden. 1915 begynte han å skrive små artikler til ulike magasiner om friluftsliv og etter hvert også om speiding, samtidig som han ble leder for 10. Kristiania speidertropp og gjennomførte turer fra Lindesnes til Nordkapp.

Musikkstudiene fortsatte, men 1920 gav han opp og bestemte seg for å trampe rundt i Amerika i fem år. Fra 1921 til 1926 hadde han stått om bord i 13 ulike båter som sjømann og hatt 37 ulike jobber, bl.a. ett år (1924) som redaktør av California-Vikingen. Ett år tilbrakte han også i Alaska. Underveis skrev han artikler til den norskamerikanske avisen Nordisk Tidende i Brooklyn under pseudonymet Wiggo Vey. Navnet var ifølge ham selv inspirert av Herman Wildenvey.

1926 kom Carl Søyland til New York og slo seg ned i Bay Ridge i Brooklyn. Han ble ansatt som journalist i Nordisk Tidende, og fra 1929 var han redaksjonssekretær, samtidig som han tok kurs ved Columbia University og New School for Social Research i journalistikk, antropologi og gestaltpsykologi.

8. april 1940, dagen før tyskerne invaderte Norge, tiltrådte Carl Søyland som sjefredaktør i Nordisk Tidende etter Hans Olav, som ble presseråd ved den norske ambassaden i Washington. Samme natt fikk han gjennom telegrafisten Arnulf Olsens kortbølgeradio kjennskap til invasjonen og kunne allerede neste morgen formidle nyheter fra Norge videre til amerikanske medier. Under krigen økte avisens opplag kraftig, og den ble en viktig kanal for informasjon om og fra det okkuperte Norge til nordmenn i eksil og til det amerikanske samfunn. Blant eksilnordmennene var også journalisten og krigskorrespondenten Lise Lindbæk, som kom til USA 1941 og fikk jobb i Nordisk Tidende. Søyland tok henne under sine vinger og ble hennes venn og sjelesørger, særlig da hun etter krigen fikk stadig større personlige problemer.

Nordisk Tidende opplevde en blomstringsperiode under og etter den annen verdenskrig. Hovedtyngden av leserkresten befant seg ikke lenger i Brooklyn, men var spredt over store deler av USA, og i løpet av de neste tiårene ble mer og mer av avisens innhold trykt på engelsk. 1963 gikk Søyland over i pensjonistenes rekker, men fortsatte som editor emeritus, skribent og redaksjonell rådgiver frem til sin død.

Carl Søyland var sky og beskjeden i sin ferd, men kunne være skarp, sarkastisk og treffende i sine artikler. Han var sjeldent kunnskapsrik og ble lest over hele Amerika av utvandrede nordmenn. Det var alltid viktig å vite hva Søyland hadde skrevet om begivenhetene. Han dannet skole med det han skrev, og det norske Amerika lyttet til hva han hadde på hjertet.

Søyland slo seg til ro i Brooklyn og ble etter hvert en fremtredende skikkelse i den norske kolonien. 1935–45 var han leder for Intime Forum, som hadde månedlige møter med teater, sang, skuespill, aktuelle foredrag og åpne diskusjoner. Intime Forum var et samlingssted for utvandrede nordmenn i verdensmetropolen New York, hvor norsk kulturformidling stod i høysetet.

Som utøvende musiker arrangerte Søyland mange konserter i Brooklyn. Han skrev forhåndsomtalen, laget programmet, ledet arrangementet, var gjerne med og spilte i orkesteret og intervjuet hovedutøveren i neste ukes avis.

1929 gav Søyland ut boken Langs landeveien med historier fra sin tramptilværelse, og 1954 utkom Skrift i sand, der han forteller om sine opplevelser som storbyredaktør i en lokalavis. Som speider skrev han melodien til Speiderbønnen og sangene Vi tusen røde bål har tent og Med buksekanten over knærne. Han har også skrevet melodien til Flekkefjordsangen.

Carl Søyland ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1950 og fikk kommandørkorset 1959. Han døde 1978 og ble bisatt i Green-Wood Cemetery i Brooklyn.

Nordisk Tidende, som nå heter Norway Times/Nordisk Tidende, utkommer fortsatt (2004) en gang i uken, nå med én side på norsk og resten på engelsk, og har egen nettutgave.

    Bøker

  • Langs landeveien, 1929
  • Skrift i sand. Bruddstykker av utvandrersagaen, 1954

    Lydopptak

  • Fra det norske Brooklyn, radioprogram (sm.m. E. Schibbye), NRK, 26.6.1939
  • Den lange veien mot vest, radioprogram (sm.m. B. Griebenow), NRK, 22.7.1975
  • C. Søyland: A Memento from an Octogenerian, 1974
  • personlige meddelelser til forfatteren fra Carl Søyland, 1974–75
  • J. G. Vinje: “From Seaboard Tabloid to Cultural Treasure”, i Norway Times/Nordisk Tidende på Internett, 2003 (http://www.norway-times.com/history.html)