Billedhugger. Foreldre: Tømmermester Hans Jørgen Jacobsen og Inger Hendriksen. Gift 26.1.1868 i Danmark med Louise Amalie Adelaide Pedersen (1843–20.11.1913).

I rekken av billedhuggere fra overgangen mellom klassisisme og realisme står C. L. Jacobsen som en mindre betydningsfull kunstner. I Oslos bybilde, derimot, er han sentral, idet Christian 4-statuen midt på Stortorget i over 100 år har vært et av hovedstadens mest fremtredende landemerker. En detalj av statuen ble endog kopiert og nyttet som sentralmotiv i et nyere skulpturverk, Wenche Gulbrandsens fontene Christian 4s hanske, reist på Christiania Torv 1997.

Som så mange av sine samtidige innen norsk skulptur kom Jacobsen til billedhuggerkunsten via treskjæring. Han var født i fattige kår som nr. 10 i rekken av 14 barn. Som 18-åring fikk han skipsleilighet til Fyn, der han kom i lære hos speilfabrikant Barth i Odense. Han skar speilrammer og ornamenter og begynte å modellere ved siden av.

Det første arbeid som omtales fra Jacobsens hånd, er en portrettbyste av en etatsråd Bang, som vakte beundring visstnok også hos tidens store billedhugger, professor Herman Vilhelm Bissen i København. Speilfabrikant Barth satte seg generøst i spissen for en innsamling blant formuende menn på Fyn for at den unge nordmannen skulle få studere videre. Jacobsen reiste til København, der han 1859–65 gjennomgikk Kunstakademiets tegne- og modellklasser, samtidig som han arbeidet ved Bissens atelier, etter hvert også i sitt eget atelier.

Jacobsen debuterte på vårutstillingen på Charlottenborg 1863. To år etter stilte han ut gipsstatuen Den lenkede Andromeda faar Øie paa Uhyret, som ble innkjøpt av Karl 4 til Slottet i Christiania (nå magasinert). Som alle hans arbeider viste den tydelig påvirkning fra dansk klassisistisk Thorvaldsen-tradisjon. Ved siden av mytologiske motiver utviklet han sans for sjangermotiver, f.eks. i de nå tapte arbeidene Fattigbørn og En fattig Pige som selger Fisk ved Stranden. 1869 fikk Jacobsen statsstipend fra Norge og kunne oppholde seg 3/4 år i Roma, et opphold som fullførte hans orientering mot antikke og bibelske motiver og vel også bidrog til at han aldri, selv i sin sjangerskulptur, tok opp nasjonale emner. 1871 slo han seg ned i Christiania, hvor han etter hvert innredet atelier på Hammersborg.

Hovedstaden gikk mot sitt 250-årsjubileum. Myndighetene ønsket et monument over byens grunnlegger Christian 4, noe som straks ble angrepet av den radikale opposisjon, Dagbladet og det senere Venstre, som i skulpturprosjektet så en utidig forherligelse av kongemakt og danskestyre. I stedet foreslo opposisjonen en statue av Harald Hardråde. Debatten bar preg av tidens politiske strid mellom konge- og regjeringsmakt og stortingsstyre og parlamentarisme, og den ble forsterket ved offentliggjøringen av resultatet av konkurransen, der Jacobsen og fire andre billedhuggere deltok. Det klart beste utkastet, av Brynjulf Bergslien, viste en Christian 4 i så bydende majestetisk positur at verken venstre- eller høyresiden kunne akseptere løsningen av politiske grunner. Bergslien og Jacobsen ble i stedet anmodet om å bearbeide sine utkast. Jacobsen vant i annen runde, idet hans enevoldskonge var den minst utfordrende. Den endelige versjon, som viser kongen i grunnleggingsøyeblikket med høyre hånds pekefinger rettet mot stedet der byen skal ligge, men mer som en mild anvisning enn som en kongelig befaling, ble modellert ferdig høsten 1878. Avdukingen 28. september 1880 med stort seremoniell og kongelig tilstedeværelse ble skarpt kritisert av Venstre. “Idag,” skrev Ola Thommessen i Verdens Gang, “afslører Højrepartiet i Kristiania [et] Æresminde for den Tid, da det norske Folk var et trællebundet Folk, og da Norge var Tjeneres Tjener.”

Striden om statuen stilnet snart. Jacobsen fikk et nytt oppdrag da Det norske Selskab bestilte en bronsebyste i stort format av Johan Herman Wessel, som ble reist på Wessels plass i Kristiania 1885. Marmorstatuen Ruth, en rolig skridende skikkelse “gjennomsyret av en mild, harmonisk senklassisisme” (Arne Brenna), ble gitt som gave fra det norske folk til kong Oscar og dronning Sofies sølvbryllup; en gipsutgave kan sees i Nasjonalgalleriet. Siden ble det bare mindre oppdrag, som bystene av Jørgen Moe og biskop J. C. Heuch på Vestre Aker kirkegård og av J. D. Behrens på Vår Frelsers gravlund.

Da Hammersborg rundt 1920 ble regulert for Deichmanske biblioteks nybygg, og Jacobsen i høy alder måtte rømme atelieret, kjøpte kommunen alle hans gipsmodeller for 10 000 kroner.

  • Den tenkende Andromeda (gips), 1865, Det kgl. Slott, Oslo
  • Christian 4 (bronse), 1876–80, Stortorget, Oslo
  • Ruth (marmor), 1884, Det kgl. Slott (gipsutg. NG)
  • Johan Herman Wessel (bronse), 1885, Wessels plass, Oslo
  • Jørgen Moe, 1887, Vestre Aker kirkegård, Oslo
  • Bestefar kan, 1893, NG
  • L. M. Lindeman, 1904, Oslo Domkirke
  • J. C. Heuch, 1905, Vestre Aker kirkegård
  • Skilling-Magazin nr. 45/1877 og nr. 3/1886
  • A. Nygård-Nilssen i Norsk kunsthistorie, bd. 2, 1927, s. 294f.
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • S. Willoch: Kunstforeningen i Oslo 1836–1936,1936
  • O. Thue i Norges kunsthistorie, bd. 4, 1980
  • A. Brenna: Christian 4. Statuen på Stortorvet i Oslo og Adolph Tidemands forarbeider til maleriet av Christianias grunnleggelse, 1980
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • N. J. Ringdal: Moss bys historie, bd. 3, Moss 1994
  • K. A. Tvedt (red.): Oslo byleksikon, 2000
  • Xylografisk portrett i Skilling-Magazin nr. 45/1877, s. 1
  • Xylografisk portrett i Norsk Familieblad 25.9.1880; gjengitt i A. Brenna: Christian 4, 1980, s. 72