Oboist. Foreldre: Organist Erling Hoff (1910–94) og organist og pianolærer Magnhild Bergljot Bakken (1915–96). Gift en gang, ekteskapet oppløst; samboer med produksjonsleder Kari Diesen d.y. (30.10.1939–), datter av skuespiller og teatersjef Ernst Diesen (1913–70) og Kari Heide Steen (1914–87; se Kari Diesen), forholdet avsluttet.

Brynjar Hoff var lenge en av Norges fremste musikere, både som solist i orkestre og som frilans oboist. På grunn av sykdom måtte han avslutte karrieren 1995.

Hoff vokste opp i musikermiljø og lærte først å spille piano. Han drømte om å synge opera, men fikk som 8–9-åring en obo og begynte kort tid senere å ta spilletimer i Trondheim. Han prioriterte øving fremfor skolegang, deltok allerede som 12–13-åring i Orkla Grubers amatørorkester og ble oboist i Trondheim Symfoniorkester 1955. Han reiste til Oslo og fikk undervisning hos landets til da fremste oboist, Tom Klausen, og da Den Norske Opera åpnet 1959, ble Hoff ansatt som solooboist etter å ha prøvespilt for Kirsten Flagstad, Øyvin Fjeldstad og Odd Grüner-Hegge. Han har også fulgt undervisning hos Torleif Lannerholm i Stockholm og V. Bojanovskij i St. Petersburg.

1965 ble Hoff alternerende solooboist i Oslo Filharmoniske Orkester (OFO). Som solist falt det i hans lodd å fremføre nye verker, og både i OFO og i andre sammenhenger har han uroppført komposisjoner av blant andre Conrad Baden, Finn Mortensen, Trygve Madsen, Wolfgang Plagge, Henning Sommerro, Terje Rypdal og Øistein Sommerfeldt. Ved siden av arbeidet i orkesteret hadde Hoff en mengde spillejobber, blant annet ved Det Norske Teatret, og han gav konserter og reiste på turneer innen- og utenlands. Han var med på å stifte Oslo Blåsekvintett og Oslo Blåsesolister.

Brynjar Hoff er selvbevisst, en romantiker av legning, og har uttalt seg fritt om det han hevder er forflatning og middelmådighet i det norske musikk- og kulturlivet. Selv følte han seg som et “fortissimo-” og “pianissimo-”, til dels “de profundis-”menneske, og det var ifølge ham selv ikke stormannsgalskap, men erkjennelsen av at han ikke ville sitte i orkesteret og “fisespelle” lenger, som førte til at han 1985 avsluttet karrieren som orkestermusiker for å arbeide som frilanser.

Hoff hadde etter hvert utvidet repertoaret til andre musikkstiler enn den klassiske, og spilte jazz med Karin Krog, arrangementer av norske folketoner med Robert Levin og en mengde kjente melodier i populær- og underholdningsmusikksjangeren. Mange av de sistnevnte hadde han plukket opp gjennom alle engasjementene.

Allerede tidlig i 1970-årene begynte Hoff å spille inn plater, og han har bak seg en rekke egne innspillinger, fra klassiske verker til underholdningsmusikk. Hoff spiller sobert, uanstrengt virtuost og stilriktig i krevende klassiske verker, med følsom frasering og en vakker klang, men like gjerne inderlig og smektende i det lettere repertoaret. Blant hans beste klassiske innspillinger er to plater med obokonserter fra barokken. I tillegg har han deltatt på nærmere 100 andre innspillinger, dels på plate, dels i NRK.

Det omfattende arbeidsprogrammet Hoff i mange år gjennomførte, påførte ham yrkesslitasje, stress og forkalkninger. Han fikk diagnosen fibromyalgi, med smerter særlig i skuldrene, og han måtte operere begge skuldrene. Jubileumskonserten som skulle feiret hans 40 år som musiker, måtte brått avlyses. Av helsemessige grunner flyttet Hoff senere til Bangkok.

Brynjar Hoff har mottatt en rekke priser og utmerkelser. Sammen med Torkil Bye og Hindarkvartetten fikk han Spellemannprisen 1973, for en plate med musikk av Mozart. 1981 ble han kåret til Årets musiker av Norsk komponistforening og 1989 mottok han Oslo kommunes kunstnerpris. 1999 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

    Innspillinger (et utvalg)

  • Brynjar Hoff plays encores, 1976/1979/1995
  • A little light music, 1987/1997
  • Oboe concertos vol. 1, 1989/1994
  • Brynjar Hoff, 1990
  • With love, 1992
  • Oboe concertos vol. 2, 1993/1994
  • Gabriel's oboe, 1995
  • The art of Brynjar Hoff, 1995 (innspilt 1973 og 1979)
  • The contemporary oboe, 1996
  • Pavane, 1996
  • K. Michelsen: biografi i CML, bd. 3, 1979
  • HEH 1994
  • artikler i Aftenpostens dokumentasjonsarkiv og fra Atekst
  • NRKs program- og musikkbaser

    Kunstneriske portretter

  • Tegning av Gösta Hammarlund, 1982; gjengitt i Dagbl. 16.1.1982
  • Byste av Kjeld Rasmussen, antakelig 1996; p.e
  • Tegning av Ulf Aas; gjengitt i Aftenp. 19.9.1993