Norskamerikansk aviseier. Foreldre: Anund Brynildsen Brækkejord (1817–1903) og Maren Amundsdatter Berberg (1812–83). Gift 1) 1865 med Esther Mathilde Charlotte Hoffstrom (1838–89), datter av Sophia L. Hoffstrom (1811–86); 2) 1901 med Helma Beatha Hegg (5.8.1872–22.9.1951), datter av Hans Andreas Hegg (1828–78) og Johanne Haug (1846–1907).

Brynild Anundsen grunnla og utgav flere norskspråklige tidsskrifter i USA, men er mest kjent som den mangeårige utgiver av Decorah-Posten i Decorah, Iowa, en av de tre ledende norskspråklige avisene i Midtvesten på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.

Anundsen var født i fattige kår i Gjerpen i Telemark, og alt som barn måtte han ut i arbeid. Som 13–14-åring ble han boktrykkerlærling; drog deretter til sjøs et par år, og 1864 utvandret han til Amerika. Han kom til Wisconsin, hvor han ble setter i avisen Fædrelandet i La Crosse. Han avbrøt sitt arbeid der en tid for å verve seg i den amerikanske borgerkrigen.

Da han kom tilbake etter krigens slutt, besluttet Anundsen å begynne for seg selv. 1866 forsøkte han å utgi et litterært medlemsblad, Ved Arnen, i La Crosse. 1868 ble han bedt av det største norske kirkesamfunnet i USA, Den norske Synode, om å overta trykkingen av synodens tidsskrift, Kirkelig Maanedstidende. Anundsen aksepterte tilbudet og flyttet med familien og sin lille trykkpresse til synodens hovedsete, Decorah i Iowa. Her fortsatte han, ved siden av trykkeoppdraget for synoden, med utgivelsen av Ved Arnen, og 1869 begynte han i tillegg å gi ut et lokalt nyhetsblad, Fra Fjærnt og Nær. Ingen av disse bladene ble noen suksess, og begge ble lagt ned 1870.

Anundsen stod for trykkingen av Kirkelig Maanedstidende frem til 1877, da Den norske Synode startet sitt eget trykkeri. Anundsens trykkeri hadde da allerede i flere år hatt andre og større oppgaver. Med de faste inntektene fra synoden i ryggen bestemte Anundsen seg for å prøve seg som bladutgiver igjen, og i september 1874 lanserte han Decorah-Posten. Den kom først som ukeavis, og frem til 1884 gikk avisen til tider med underskudd, men etter den tid trivdes den. Høsten 1882 gjenopptok Anundsen også utgivelsen av Ved Arnen som et litterært tillegg til avisen.

Anundsen tok seg av den forretningsmessige siden av avisdriften, men kunne også bistå i redaksjonen; en lang rekke dyktige redaktører hadde imidlertid det redaksjonelle hovedansvaret. Avisens fremgang kan ha flere årsaker ved siden av Anundsens betydelige forretningssans: Redaksjonelt holdt Decorah-Posten seg nøytral i politiske og religiøse forhold; dens upartiske reportasjer fornærmet ingen. At den kom ut i en småby, bidrog dessuten til å holde utgiftene nede. Decorah-Posten hadde, som andre immigrantaviser, en demokratisk tone, henvendte seg til den vanlige mann og kvinne, og ble hilst som en gammel venn. Som den eneste norskamerikanske avis fikk Decorah-Posten en egen tegneserie, “Han Ola og han Per”, tegnet av Peter J. Rosendahl. Abonnentene skrev til avisen, bad om råd, fortalte om nye settlementer og holdt forbindelsen til andre nordmenn. “Der nordmenn drar, følger Decorah-Posten etter” ble et populært munnhell.

Avisens føljetonger av norske, oversatte og nordamerikanske skjønnlitterære arbeider var en faktor som økte opplaget. Romanen Husmandsgutten av den norskamerikanske forfatteren Hans A. Foss skaffet, ble det hevdet, avisen 6000 nye abonnenter. I 1885 hadde Decorah-Posten et opplag på 20 000. Nå gav avisen en god avkastning og Anundsen ble en holden mann. Den kom ut som ukeavis til 1894, da den ble halvukentlig. Rundt 1900 abonnerte 37 000 norskamerikanere fra kyst til kyst i USA på avisen, og den hadde flere hundre abonnenter i Norge, hvor avisen også hadde lokale korrespondenter som regelmessig hadde innlegg i avisen og derved styrket forbindelsen med hjemlandet. Decorah-Posten ble en nasjonal norskamerikansk publikasjon og var med på å skape en sans for et større norskamerikansk fellesskap.

Anundsen var med på å stifte Den norsk-danske presseforening 1895 og ble dens første president; 1878 deltok han i stiftelsen av Det norske Selskab i Decorah og 1903 Det norske Selskab i Amerika. 1906 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

  • Decorah-Posten 1867–1897, Decorah 1897
  • Decorah-Posten 1874–1904, Decorah 1904
  • Lidt Smaaprat fra Norgesreisen, i Familie-Læsning nr. 12, 30.11.1906, s. 129–159
  • J. B. Wist: Norsk-Amerikanernes Festskrift 1914, Decorah 1914
  • O. S. Lovoll: “Decorah-Posten: The Story of an Immigrant Newspaper”, i Norwegian-American Studies, bd. 27, Northfield, Minnesota 1977, s. 77–100
  • opplysninger gitt i brev til forfatteren fra professor J. R. Christianson (Decorah) 3.12.1998 og 26.1.1999