Under Bror Withs selvbevisste og skøyeraktige overflate lå det et ideelt og uegennyttig engasjement. Selv om han ikke bagatelliserte fornøyelsen ved å gjøre oppfinnelser og utvikle dem, var målet at oppfinnelsene skulle bli til nytte og glede for andre. Det ser nærmest ut som det var et kall for With å forbedre alt som utløste hans misnøye når det gjaldt form og funksjon. Samtidig var enkelhet et grunnleggende prinsipp for ham. Det perfekte og det enkle er vanskelige størrelser å kombinere, men i sin industridesign evnet Bror With dette gang på gang.
Bror With vokste opp i liberale og økonomisk ubekymrede kår i Vestre Aker. Fra barneårene av var han levende opptatt av teknikk og oppfinnelser, idrett og friluftsliv samtidig som han var betatt av sin norske samtids pionerånd. Dette var interesser og holdninger som – i stadig vekslende blandingsforhold – fulgte ham livet ut. Etter hvert kom også samfunnsnytten i økende grad inn i hans virke.
With tok examen artium på Frogner skole 1920, og 1925 ble han maskiningeniør fra Norges tekniske høgskole (NTH). 1927 laget han den første versjon av skibindingen Rottefella. Bindingen ble en umiddelbar suksess, som også bidrog til den gode norske innsatsen i vinter-OL 1928. I stadig forbedrede varianter er den i årenes løp solgt i flere millioner eksemplarer.
1928 var With med på å etablere et firma som solgte kjøleaggregater, motorsykler, utenbordsmotorer og biler. Hans suksess som konkurransekjører både til lands og til vanns bidrog sterkt til salget samt til at motorsportmiljøet fikk øynene opp for totaktsmotorer. Fra tidlig i 1930-årene konsentrerte han seg om båtkonstruksjon og motorbåtsport. Med egenkonstruerte båter og egentrimmede motorer høstet han store premier i konkurranser både i Sverige og Norge. Båtkonstruksjonen var først i stor grad et middel til å selge motorer. Etter hvert ble de mer moderate passbåtene i tre i seg selv en ettertraktet vare.
Under den annen verdenskrig sluttet With seg til motstandsbevegelsen. Etter hvert kom hans våpentekniske kunnskaper til sin rett, og etter å ha utviklet og startet produksjon av håndgranater startet han produksjon av maskinpistoler rundt om i Oslo. With (med tilnavnet “Granat-Larsen”) stod også for prøving og distribusjon av våpnene. I alt ble ca. 800 maskinpistoler, bortimot 4000 magasiner og 1500 ladeapparater produsert. En viktig finansieringskilde for våpenproduksjonen var hans eget salg av 40 000 Rottefella-bindinger til sin svenske forhandler. I desember 1944 måtte With flykte til Sverige etter en razzia i hans dekkleilighet. I Sverige engasjerte han seg i smugling av våpen til Norge. Han konstruerte også en våpenrensemaskin etter honningslyngeprinsippet og tok verdenspatent på denne. Etter krigen mottok han en betydelig sum fra USA, som hadde benyttet oppfinnelsen.
Også etter krigen forbedret With stadig Rottefella-bindingen. Salg av biler og motorsykler kom i gang igjen, og firmaet supplerte med våpen og kompass. Mot slutten av 1950-årene så With mulighetene som lå i produksjon av plastbåter. Han konstruerte små, lettplanende joller som ble meget populære. 10-foteren With 200 er legendarisk i båtkretser. 1964 fikk han den norske designprisen for With 400. Det samme fikk produsenten, senere KMV Boats.
Fra 1973 ble plastbåtene utviklet og forsynt med det såkalte Dromedille-skrog. Dromedilleprinsippet tok With verdenspatent på. Dette er en bunnkonstruksjon og skrogform som gir en lettdrevet båt i alle hastigheter og forener gode roegenskaper med god planingsevne. Samtidig fikk båtene en design som minnet om gammel, norsk båtbyggingstradisjon.
I en hel mannsalder var With-båtene blant våre mest populære småbåter. De fleste ble produsert ved KMV-Høllen, men båtene ble også lisensprodusert i utlandet. De er solgt i omkring 30 000 eksemplarer og produseres fortsatt.
Helt til det siste forbedret With sine båtkonstruksjoner. Mot slutten av sitt liv begynte han igjen å benytte tre som byggemateriale. Dette var ikke av nostalgi, men fordi tre er et lett og sterkt materiale som han – i kombinasjon med nyere sammenføyningsteknikker (epoxylimt konstruksjon) – også betraktet som det beste byggemateriale for småbåter. Videre så han en mulighet for at norske småbedrifter kunne levere konkurransedyktige håndverksprodukter.
Bror With var uten tvil en egenrådig personlighet som det kunne være krevende, men også inspirerende å forholde seg til – både forretningsmessig og privat. Hans aldri hvilende opposisjon til fantasiløs konservatisme og tilsynelatende evige overbevisning om sin egen genialitet var karakteristisk. Utallige er også anekdotene om hans uvørne omgangsform i møte med både “høy og lav” og hans ukonvensjonelle holdning til mennesker, den fysiske verden og samfunnet.