Humanitær leder. Foreldre: Brukseier Axel Collett (1880–1968) og Lucie Trozelli Krefting (1896–1988). Gift 23.4.1937 med overlege, dr.med. Bernhard Cathrinus Paus (9.11.1910–9.2.1999), sønn av overlege, dr.med. Nikolai Nissen Paus (1877–1956) og Sophie Ødegaard (1881–1951). Datterdatter av Rudolf Krefting (1860–1942; se NBL1, bd. 7); brordatter av Emil Collett (1875–1940).

Brita Paus er blitt kalt Fransiskushjelpens mor. Hun startet og ledet i nærmere 40 år denne katolske hjelpeorganisasjonen, som gjennom sitt arbeid for syke, eldre og trengende i hovedstadsområdet har vunnet stor anerkjennelse.

Brita Collett var født på Salsbruket i Namdalen, men flyttet tidlig derfra, først til Lillehammer som elev ved Hammerseng pensjonatskole, hvor hun tok middelskoleeksamen 1931, så til Frankrike for videre utdannelse frem til 1935. To år senere giftet hun seg med legen Bernhard Paus og valgte barn fremfor studier. I sitt 60-årige samliv flyttet paret 30 ganger, og det ble også perioder som “alenemor” under ektemannens oppdrag utenlands. Siden barneflokken vokste til seks, aner man utfordringen.

1950 konverterte Brita Paus til katolisismen og fikk sitt åndelige tilholdssted i St. Hallvard, en liten katolsk menighet i Oslo. Hun var alltid opptatt av sine omgivelser og ble selv et eksempel på ordene hun en gang uttalte i et intervju: “Har du øyne å se med, mangler du aldri oppgaver.” De sosiale problemer var særlig synlige i strøket omkring kirken, som den gang lå i Urtegata på Grønland. Offentlig hjemmehjelpsordning fantes ikke, og ressurser ut over vanlig menighetsarbeid var små. Sammen med Ingrid Arnesen og Gerta Klepper, og i samarbeid med fransiskanerne i St. Hallvard kloster, tok Brita Paus saken i egen hånd og begynte med frivillig, gratis hjelp og besøk i hjemmene. Virksomheten skulle drives i Frans av Assisis ånd. Slik startet Fransiskushjelpen 1. november 1956. Behovet var enormt. Alt samme høst kom et opprop til katolikker i Oslo-området, med bønn om å melde seg til tjeneste.

Senere har Fransiskushjelpen vokst langt utenfor den katolske kirkes grenser med bl.a. et omfattende samarbeid med Oslo kommune innen helsesektoren og med flere frivillige organisasjoner. Stadig nye behov ble avdekket i velferdssamfunnet. Brita Paus så og handlet. Hennes eget sosiale nettverk kunne komme godt med. Ofte var hun å finne på barrikadene for byens nødstilte, og fra Storbritannia hentet hun kunnskap om hospice-filosofien. 1976 etablerte Fransiskushjelpen en tverrfaglig omsorgstjeneste for døende pasienter og deres pårørende. Organisasjonen ble omdannet til stiftelse 1983 – Stiftelsen Fransiskushjelpen – med tre innsatsområder: pleietjeneste, sorgtjeneste og besøkstjeneste.

Brita Paus var Fransiskushjelpens daglige leder 1956–93, en periode da organisasjonen utviklet seg fra en håndfull entusiaster til en stor stab ansatte og frivillige hjelpere – de færreste katolikker – som hver på sin måte realiserte Frans av Assisis ideal om å møte ethvert menneske med kjærlighet, åpenhet og respekt, uansett stand og stilling.

Brita Paus var medlem av Legmannsrådet i Oslo Katolske Bispedømme fra 1961, styremedlem av Caritas Norge fra 1965 og representerte nordiske katolikker ved forskjellige internasjonale samlinger. Hun mottok flere priser og utenlandske ordener og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1976.

    Ikke-utgitt materiale

  • Fransiskushjelpen, notat, oktober 1956
  • Er vi oss selv nok?, foredrag i NRK 2.4.1959
  • diverse årsberetninger
  • St. Olav, flere årganger fra 1957
  • Å. Rønning: “En meget praktisk kvinne”, i St. Olav nr. 20/1973
  • A. Raulin: Arv og fornyelse, 1976
  • I. M. Høie: “Medmenneske i hverdagen”, i Aftenp. aftennr. 21.11.1986
  • K. W. Ruyter: “Ustoppelig nestekjærlighet”, i St. Olav nr. 12/1986
  • A. B. Bjørken: “Brita Paus i Fransiskushjelpen”, NTB 21.4.1988
  • S. Berg: “Gratishjelperne må støttes”, i Aftenp. aftennr. 8.11.1988
  • H. Solheim: “33 år på barrikadene”, i Aftenp. 23.12.1989
  • J. W. Gran (red.): Den katolske kirke i Norge, 1993
  • nettsted: http://www.fransiskushjelpen.no/