Med pedagogisk bakgrunn og allsidig mediepraksis er Bjørn Rønningen en typisk representant for sin tids norske barnebokforfattere. Og som andre suksessrike kolleger nådde han også popularitet hos et voksent publikum, som tilfellet var med fjernsynsserien og storsuksessen Jul i Skomakergata.
Rønningen tok lærerskoleeksamen i Oslo 1960, men begynte sin yrkespraksis i Asker og Bærums Budstikke og fortsatte i ukepressen. I slutten av 1960-årene var han sjefredaktør i Illustrert Ukeblad noen år, før han ble frilansskribent på heltid. Publikumskontakten gjennom ukepressen beholdt han bl.a. gjennom redaksjon av barnesidene “Per og Kari” i Norsk Ukeblad fra 1975 til 2002. Han har også flere tiårs praksis som petitskribent i Aftenposten under pseudonymet Brønn.
Som mange av sine forfatterkolleger med allsidig mediekarriere hadde Rønningen musikalske talenter å by på, og Barnetimen for de minste ble den første formidlingskanalen, også for ham. Fra 1963 laget han egne program, senere ble det hørespill og viser for barn i alle aldre. Han var blant pionerene i Fjernsynets barnesendinger, som i programposten “Kosekroken” fra 1966.
Mediegjennombruddet kom 1973 med fjernsynsserien Fru Pigalopp, og med denne markerte Rønningen seg med suksess også på bokmarkedet året etter. Fru Pigalopp ble en av 1970-årenes mest kjente mediefigurer, ikke minst gjennom illustratøren Vivian Zahl Olsens frodige strek. Boken fikk årets departementale pris for illustrasjonene. I samarbeid med Zahl Olsen skapte Rønningen en rekke fjernsynsprogram som senere ble til populære bøker, bl.a. 15 titler i ulike boksjangere om fru Pigalopp.
Fru Pigalopp-figuren bærer et hovedtema hos Rønningen: Hun er motstykket til de travle voksne, hun tar seg tid, og hun er leken, rund og blid. Rønningens bøker og episodiske, lette fortellinger fra 1970- og inn i 1980-årene var også motstrøms i forhold til den problemorienterte realismen som rådde grunnen da. Faren til Pjotten fra 1988 er et unntak, der forfatteren forsvarer den usportslige, litt hjelpeløse farsfiguren, et barnelitterært innlegg i kjønnsrolledebatten.
Det er først og fremst som allsidig og populær program- og serieskaper, særlig i fjensynet, Rønningen har en fremskutt posisjon på barnekulturfeltet. Bøkene er sekundære produkter på noen unntak nær. Også barnerimene i billedboken Lange herr Streng og strenge herr Lang (1981), med premierte illustrasjoner av Vivian Zahl Olsen, møtte først sitt publikum via fjernsynsskjermen.
Med fjernsynsserien Jul i Skomakergata fra 1979 kom Rønningen til å skape den store juleklassikeren for hele familien. Serien, som har gått i mange repriser, har form av en julekalender med 24 episoder om juleforberedelser og samrøre mellom barn og voksne i en nostalgisk småbyskisse. Skomakeren og hans butikk er samlingspunkt for det lille samfunnet. Vennlighet og mellommenneskelig omtanke er bærende tema. Seriens store suksess skyldes også skuespilleren Henki Kolstads musikalske og menneskelige tolkning av Rønningens hovedperson, skomaker Jens Petrus Andersen.
Rønningen har i alt utgitt vel 40 bøker for barn og unge. Han er utgitt i hele Norden, samt Nederland og Belgia. Viser og barneprogram er også utgitt på 16 plater/kassetter. 1998 ble Rønningen tildelt Teskjekjerringprisen fra Alf Prøysens minnefond. Prisen gis for fremragende innsats innen musikk, visekunst eller diktning for barn. 2000 ble Rønningen tildelt Tekstforfatterfondets ærespris.