Forfatter og fjernsynsmedarbeider. Foreldre: Sjåfør, senere handelsreisende Eilif Asbjørn Nilsen (1911–2002) og ekspeditrise Borgunn Alvilde Iversen (1913–78). Gift 1) med lektor Lisbeth Ruud, datter av kaptein Olaf Ruud og hustru Ingri, ekteskapet oppløst; 2) med programsekretær Ellen Aanesen (17.7.1945–), datter av Jens Johan Aanesen (1917–2000) og hustru Anne-Grethe (1919–), ekteskapet oppløst.

Bjørn Nilsen gjorde seg først bemerket som forfatter og vakte senere oppsikt som programskaper i Fjernsynet og som aktivt organisasjonsmenneske på ytterste venstre fløy.

Han vokste opp i et halvproletært, ikkelitterært miljø i landlige omgivelser på grensen mellom Strinda og Trondheim. Hans norsklærer på realskolen, Olaf Kortner, vekket hans litterære interesser. Nilsen tok examen artium 1952 på Strinda Gymnas og arbeidet en periode som bussjåfør før han begynte å studere ved Universitetet i Oslo. Han ble cand.philol. med norsk hovedfag 1962 og arbeidet to år som lektor i en Oslo-skole før han 1964 ble ansatt som programsekretær i NRK Fjernsynet. I studietiden var han med på å omdanne studenttidsskriftet Filologen til Profil, sammen med bl.a. Stein Mehren og Andreas Skartveit. I begynnelsen satt han også en periode i redaksjonen.

Nilsens hovedoppgave omhandlet Rolf Jacobsens lyrikk, og flere av diktene til Nilsen bærer preg av Jacobsen-påvirkning. Han debuterte 1960 med diktsamlingen Hvis jeg var en trollmann, som består av ironiske og upretensiøse vers fra hovedstadsmiljø. Diktsamlingene PResens og Innta plassene og collage-boken Glad hverdag er preget av de nye, eksperimentelle strømningene med innslag av konkretisme, nyenkel lyrikk og typografiske dikt. En samfunnskritisk intensjon kom stadig klarere til uttrykk. Den kulminerte i 1970-årene, da Nilsen fremstod som en ledende, aktiv og sterkt engasjert skikkelse innenfor kulturlivet på venstrefløyen.

Som forfatter veksler han mellom rene agitasjonstekster, som i dikt- og tekstsamlingene Norge, vårt Norge og Veien fram går først tilbake og dokumentar- og reportasjebøker som Hamningberg – fraflytting og umyndiggjørelse og NRK – makthavernes monopol. 1983 utgav han novellesamlingen Rips med vaniljesaus, der han behandler en moderne samlivsproblematikk sett fra mannens synsvinkel. Gjenferd i Nordsjøen er en dokumentarbok om ulykken på Alexander Kielland-plattformen.

Nilsen var programmedarbeider i NRK frem til 1992, med tilknytning på frilansbasis frem til 1998. I disse årene laget han en rekke poengterte og engasjerte dokumentar- og reportasjeprogrammer, som han høstet mye ros for, men som også ble kritisert for å være venstrevridde. Særlig stor betydning fikk serien Arbeidsplass Nordsjøen, som omhandlet arbeidsforholdene i offshore-virksomheten, og hvor især et program som var viet forholdene for dykkerne, vakte stor oppsikt. Boken Det brutale oljeeventyret er et biprodukt av dette dokumentarprogrammet. 1988 mottok han Amandaprisen for beste fjernsynsdokumentar for serien Olje/Oil, produsert sammen med Grampian TV i Aberdeen for ITV-kanalen Channel 4 i Storbritannia. Den ble senere solgt til over 60 fjernsynsstasjoner. Tidlig i 1970-årene var Nilsen medforfatter av det politiske agitasjonsstykket Svartkatten, som ble spilt som oppsøkende teater.

1970–71 og 1975–77 hadde Nilsen permisjon fra NRK, første gang for å være med på å bygge opp Norsk Forfattersentrum, andre gang for å fungere som formann i Den norske Forfatterforening. Med sin AKP-tilknytning var Nilsen en omstridt formann, med en lederstil og noen politiske utspill som falt flere medlemmer tungt for brystet. Men han var en meget dyktig organisator og gjorde en betydelig innsats for å bedre forfatternes økonomiske kår. I hans formannsperiode fremstod foreningen klarere enn før som en fagforening. Han hadde også mange verv i den LO-tilknyttede Kringkastingens Landsforening og satt som formann 1981–82.

I 1990-årene bosatte Bjørn Nilsen seg i den lille utkantkommunen Snillfjord på trøndelagskysten, som han hadde tilknytning til fra barnsben av. Her virket den tidligere marxist-leninisten 1999–2001 som daglig leder for kommunens næringsforening. Siden 2002 har han vært styreleder for Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

    Et utvalg

  • Hvis jeg var en trollmann, dikt, 1960
  • PResens, dikt, 1966
  • Innta plassene, dikt, 1967
  • Glad hverdag, dikt, 1969
  • Hamningberg – fraflytting og umyndiggjørelse, reportasjebok, 1970
  • Norge, vårt Norge, tekster, 1971
  • Veien fram går først tilbake, 1974
  • NRK – makthavernes monopol, debattbok, 1975
  • Det brutale oljeeventyret (sm.m. B. Eggen), 1979
  • På tide, dikt, 1980
  • Rips med vaniljesaus, noveller, 1983
  • Gjenferd i Nordsjøen, dokumentarbok, 1984
  • Skjult dagsorden. Mediene og de hemmelige tjenestene (sm.m. F. Sjue), 1998
  • Glasbrått og fjærastein, Stamsund 1999
  • Opplysninger fra den biograferte
  • N. J. Ringdal: Ordenes pris. Den norske Forfatterforening 1893–1993, 1993
  • HEH 1994
  • J. Thon: Tidsskriftets forståelsesformer. Profil og profilister 1959–1989, 1995
  • NLH/Beyer, bd. 7, 1997