Sceneinstruktør, teatersjef, forfatter og oversetter. Foreldre: Reisende Haakon Endreson og Anna Kommedal.

Bjørn Endreson var sjef for Rogaland Teater 1960–70, og bygde bl.a. opp barneteatervirksomheten der. Som frilans instruktør ved Det Norske Teatret gjorde han gjennom 1970- og 1980-årene dette teateret til et internasjonalt anerkjent forum for Samuel Becketts dramatikk, fremført i Endresons egen oversettelse.

I ungdomstiden i Bærum var Endreson et skolelys, toppidrettsmann og poet, en sjelden kombinasjon. Han debuterte som poet 24 år gammel med diktsamlingen Kadens. Deretter studerte han litteratur og teater i USA før han slo seg ned hos hopi-indianerne i Arizona og tilbrakte et helt år hos dem.

Tilbake i Norge ble han ansatt som skuespiller og instruktør ved Rogaland Teater 1957, og 1960–70 var han sjef for teateret. Rogaland Teater var bare ti år gammelt da Endreson overtok, med et publikum som var vant til tradisjonelle oppsetninger og dårlig økonomi. Endreson satset på barn og vant et publikum. Han bygde allianser med skolene, oppsøkte publikum der de var og gjorde teateret til en “varmestue”. Høsten 1960 ble foreningen Teatrets Venner opprettet, og året etter satte han i gang Teater-Uken, som bød på et stort og variert program. Den første uken inneholdt flere teaterforestillinger, lyrikkaften, skoleteater fra Stavanger Katedralskole, rundebordskonferanse om “Hvorfor teater?”, barneteater, gjestespill fra Riksteatret, artistshow, teaterkro og teaterkarneval. Teater-Uken ble en årlig foreteelse og gav også ut et fyldig teatermagasin. I Mandagsteatret satset han på mer ukjente forfattere i Stavanger, som Ionescos Privattimen og Becketts Sluttspill – mandagsdiktere for mandagspublikum.

Sin kanskje største innsats i Stavanger gjorde han som stifter av Barneteatret 1957. Her skulle barn få opplæring i teater, slippe til på scenen og spille for barn med profesjonelle veiledere. Barneteatret er fremdeles i full virksomhet, med klubbvirksomhet én gang i uken og én profesjonell forestilling i året med barn i rollene. Endreson startet Barneteatret, instruerte og ledet det med en profesjonalitet som gjorde teateret til ett av de fremste i europeisk sammenheng. Det fikk raskt et medlemstall på 1200–1300 barn og drev en omfattende egenvirksomhet. Endreson skrev selv flere stykker for Barneteatret – Askepott og Lillemus-Mei, Robin Hood og villungane i kongens skog og ikke minst Hei Kolumbus, Nei Kolumbus, som vant Det Norske Teatrets konkurranse om det beste barnestykket til dette teaterets nyåpning 1986. Han gjendiktet også en rekke forestillinger for Barneteatret. Takket være dette tiltaket og en utvidet turnévirksomhet bevilget politikerne bonuspenger til Rogaland Teater, og teateret gikk med overskudd.

Som teatersjef satset Endreson sterkt på nyere dramatikk, bl.a. Arthur Millers Heksejakt og Jean Giraudouxs Den gale fra Chaillot, som stod på plakaten allerede i hans første sjefsår. Samme år satte han opp Friedrich Dürrenmatts Fysikerne, hvor han ved siden av regien også hadde ansvar for dekorasjon og kostymer; senere fulgte Bertolt Brechts Tolvskillingsoperaen (1963) og Edvard Albees Hvem er redd for Virginia Woolf? (1966).

1970 utfordret teatersjefen på Det Norske Teatret, Tormod Skagestad, Endreson til å gå inn i Samuel Becketts verden. I nært samarbeid med Beckett gjorde Endreson Det Norske Teatret til den fremste Beckett-tolkeren i verden. Endresons oversettelse og regi av alle Becketts stykker gjorde Beckett tilgjengelig for et nytt publikum: Mens vi venter på Godot (1970) ble fulgt av Sluttspel (1971), Seks Beckett (1975), Pust og Fire (1980), Beckett 75 (1981), Katastrofe av og til Havel (med tekster av Beckett, Václav Havel, Arthur Miller og Eugène Ionesco, 1984), Glade dagar (1986), Trass i alt (1991) og Ein sørgeleg time med TT eller TD (1996). I 1976 fikk Endreson Kritikerprisen for en hel ukes Beckettprogram.

Han hadde også andre oppgaver ved Det Norske Teatret, bl.a. bearbeidelse og regi på Charell og Arnsteins Oh, mein Papa! (1958), Ibsens Brand (1973), Peter Shaffers Equus (1974), kabareten Jacques Brel er her og bur bra i Paris (1975), Harold Pinters Landskap stille natt (1976) og Ingenmannsland (1977), Sławomir Mrozeks Ambassadøren (1982) og sitt eget barnestykke Hei Kolumbus, Nei Kolumbus (1986).

Endreson oversatte 60 teaterstykker for Det Norske Teatret, alt fra Pippi Langstrømpe og Ole Brumm, over kabareten Jacques Brel er her og bur bra i Paris og musikalene Piaf, Cats, Les Misérables og Jesus Christ Superstar, til Ibsens Brand og Jean Cocteaus Den likesæle og Menneskerøysta. Han laget også en omstridt versjon av Aristofanes' Lysistrata for Telemark Teater 1970.

  • Kadens (dikt), 1946
  • Askepott og Lillemus-mei. Eventyrspill i 2 akter, 1960
  • Hei Kolumbus, nei Kolumbus. Lærespel i to døgn om indianar og kvit, 1985
  • Robin Hood og villungane i kongens skog, 1995
  • Stud. 1942,1967
  • Rogaland Teater
  • Det Norske Teatret
  • Byste av Hugo Wathne, 1997; Rogaland Teater