Faktaboks

Bjørn Christophersen
Bjørn Olafssøn Christophersen
Født
31. desember 1900, Skedsmo, Akershus
Død
27. juni 1985, Oslo
Virke
Offiser
Familie
Foreldre: Overrettssakfører Olaf Christopher Christophersen (1868–1937) og Mathilde Christiane Dahl Rodtwitt (1875–1965). Gift 1931 med Bergljot Damm (27.9.1909–7.1.1981), datter av major Nils Damm (1871–1928) og Kristine Sølvsberg (1871–1952).

Bjørn Christophersen spilte en betydelig rolle under oppbyggingen av Forsvarets Overkommando i London under den annen verdenskrig. Etter krigen var han bl.a. sjef for Tysklandskommandoen og sjef for Hæren.

Christophersen tok examen artium 1918, og etter fullført krigsskole ble han utnevnt til løytnant i kavaleriet 1921. Deretter gikk han på Den militære høyskole 1921–23. I årene som fulgte tjenestegjorde han i forskjellige våpenarter som artilleriet og ingeniørvåpenet. 1936 tok han generalstabseksamen og fra høsten 1937 tjenestegjorde han som kontorsjef i generalstaben.

På denne tiden hadde Christophersen flere verv i tilknytning til sivil beredskap. Han var bl.a. medlem av Justisdepartementets komité for sivilt luftvern og av Evakueringsutvalget for Oslo og Aker. I februar 1940 var han også medlem av en sivil luftvernkomité i Finland.

Ved krigsutbruddet 1940 var Bjørn Christophersen disponert i generalstabens kommunikasjonsavdeling, men ble tatt til fange av tyskerne allerede 10. april. Han nektet å avlegge æresord til tyskerne før han ble direkte beordret til dette av generalmajor Otto Ruge. Etter at han var løslatt fra krigsfangenskapet sommeren 1940, ble Christophersen etter hvert trukket inn i det gryende motstandsarbeidet og bl.a. tatt med på råd blant motstandspionerer sommeren 1941. Han kom seg over til Storbritannia i oktober samme år og meldte seg straks til tjeneste. I forbindelse med oppbyggingen av de norske styrker i Storbritannia ble Christophersen snart en sentral figur. Han ble nesten umiddelbart satt på som sekretær i det revitaliserte Forsvarsrådet og kom der bl.a. til å være med på å legge fundamentet for den kommende Forsvarets Overkommando. I et nært og tillitsfullt samarbeid med den nye forsvarsministeren, Oscar Torp, spilte Christophersen en rolle som gikk betydelig ut over hans sekretærfunksjon. I begynnelsen av 1942 fikk han ansvar for et PM om reorganisering av den militære etterretningstjenesten. Dokumentet gav viktige prinsipper for det videre arbeidet og fikk departementets støtte.

I februar 1942 ble Bjørn Christophersen utnevnt til oberst og stabssjef i det nye Forsvarets Overkommando under den samtidig utnevnte generalmajor og forsvarssjef Wilhelm Hansteen. Utnevnelsene av disse, etter måten yngre og underordnede offiserer, brøt sterkt med gamle avansementsregler og tradisjoner i forsvaret og var tunge å svelge for en del. Begge viste seg stillingene voksne og hadde den autoritet og fremsynthet som måtte til i samarbeidet med britene. Under oppholdet i Storbritannia gjennomgikk Christophersen en rekke kurs hos britene, og han forble en viktig drivkraft i det nødvendige tillitsbyggende arbeid vis-à-vis Storbritannia.

Ved krigens avslutning beholdt han sin oberstgrad og ble sjef for Trøndelag dragonregiment 1946. Samme år ble han utnevnt til hovedsekretær i den viktige Forsvarskommisjonen. 1949–53 var han direktør for Forsvarets høgskole. Fra 1947 hadde Norge deltatt i de allierte okkupasjonsstyrkene i Tyskland, og Christophersen var sjef for Brigade 502 (1950–51) og for Tysklandskommandoen 1952–53. Deretter var han sjef for 6. divisjon inntil han 1955 ble generalmajor og stabssjef i Forsvarsstaben. Året etter ble han generalløytnant og sjef for Hæren, en stilling han hadde til 1961.

Christophersen pleiet hele tiden sin interesse for militær historie og ble 1962 sjef for Forsvarets krigshistoriske avdeling. Denne stillingen hadde han helt til 1971, flere år utover egentlig pensjonsalder. Også i årene som pensjonist var han opptatt av forsvarshistoriske emner og utgav flere artikler og bøker om dette, bl.a. Norsk militær innsats ute og hjemme 1940-45 og Vårt forsvars historie.

Bjørn Christophersen ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden 1958; han hadde også storkors av den svenske Svärdsorden og Finlands Lejonorden og var kommandør av den amerikanske Legion of Merit.

Verker

  • Norsk militært tidsskrift 1830–1930, 1931
  • Vår militære innsats utenfor Norge i S. Steen: Norges krig, bd. 1, 1947
  • Krigen i Norge 1940, 1965
  • Norsk militær innsats ute og hjemme 1940–45, 1970
  • Forsvarets plass i norsk historie, 1971
  • 9. april 1940, 1972
  • Forsvarets gamle underoffisersstand. Dens innsats på sivile felter, 1978
  • Vårt forsvars historie. En oversikt frem til 1940, 1978

Kilder og litteratur

  • Arkivmateriale i Forsvarets Overkommando, Hærstaben
  • HEH, flere utg.
  • Norsk militærkalender, div. årganger
  • Stud. 1918, 1968
  • O. Riste: Londonregjeringa, 2 bd., 1973–79